hits

12. Desember.

Her jobbes det videre med søvnen. Når jeg startet kalenderen var det nok ikke søvn jeg hadde i tankene når jeg skulle gjøre gode ting mot meg selv. Men jo mer jeg sover, jo mer klarere blir tankene, og jeg kjenner hvor mye den manglende søvnen påvirker meg, og livet mitt.

Jeg er roligere, mindre stresset, spiser riktig og når oftere dagens mål når det gjelder antall skritt. For ikke å glemme at hukommelsen er bedre, det samme er gleden over livet mitt. Og sist men ikke minst, de korte powerwalkene blir oftere gjennomført. Tenk hva søvn gjør!!

I går viste jeg dere Nancykoften jeg gjorde ferdig i forrige uke. Jeg har to gensere til på pinnene, som også er til meg selv, i tillegg til den evige ullbuksen. På søndag kveld tok jeg pause fra de store prosjektenene, og strikket denne luen. På tykke pinner med dobbelt merinogarn, så går det på én kveld. Jeg har en hvit og en sort fra før. Nå ble det grå. Men det er vel ingen Mona uten rosa?? Tror nok det må bli en rosa i løpet av helgen som kommer.

Hvordan har du det i desember? Klarer du å kose deg, og nyte noe av det som skjer i den travle mnd?

❤ Mona

11. Desember.


Siden min kalender handler om å hver dag gjøre en god ting for meg selv, så kommer jeg ikke utenom å gjøre ferdig strikkeprosjektene jeg har. Det er en utopi å tro at jeg kommer til å gjøre ferdig alle, men de fleste skal jeg få ferdig i desember. Spesielt i romjulen tenker jeg...


Denne Nancykoften gjorde jeg ferdig på onsdag morgen, før vi dro til Hadeland Glassverk. Noen ganger er det jammen fint å legge press på seg selv, for å få noe ferdig. Og med èn gang vi bestemte oss for en tur dit, bestemte jeg meg for at denne skulle jeg ha på. Og jeg er så utrolig fornøyd! Den er kjempegod å ha på seg. Jeg har brukt merinogarn fra Sandnes, og jeg har bare en singlett under. Den klør ikke i det hele tatt! 


Denne gangen valgte jeg utradisjonelle farger, siden jeg skal bruke den mest til jeans. Og når jeg i tillegg har mye grått strikketøy fra før, så var det på tide med et skikkelig fargefyrverkeri!

Nå føler jeg meg ferdig med Nancykofter. De er veldig fine, men det er så mange andre fine mønstre der ute også. Jeg er nå halvveis på to andre prosjekter til meg selv, dukketøy og babytøy, så det er fortsatt nok av prosjekter å gjøre ferdig. For ikke å glemme den evige ullbuksen til meg selv. Selv om jeg absolutt ikke har lange ben, så føles bena på den buksen flere meter lange...

Har du prosjekter du "aaaldri" bir ferdig med?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook, Instagramstrikking og Instagramlivsstil. Der oppdaterer jeg oftere. På snapchat heter jeg Bompimin.

 

10. Desember.

I dag fikk jeg nok en gang bekreftet hvor viktig søvn er for meg! Jeg er totalt avhengig av 8 t. Når jeg går i mot det, så er jeg i skikkelig trøbbel. Jeg er irritert, spiser fullstendig feil, og ender opp med dårlig samvittighet for alt det dumme jeg gjør både mot meg selv, og de rundt meg. Jeg liker rett og slett ikke den jeg blir de dagene jeg ikke har fått nok søvn.

TT er motsatt av meg. Han kan fint klare seg med 5 timer, og dermed har vi av og til en kræsj. For jeg koser meg så innmari i hans selskap, og så blir jeg sittende for lenge oppe... Problemet ligger i at jeg ikke får til å sove lenge på morgenen. Senest 07 er jeg lys våken.

Så i går kveld jumpet jeg tidlig i seng, og våknet til en ny verden i dag. Masse overskudd, godt humør, og mat som passer kroppen min. Og dermed startet jeg også dagen med en gåtur.

Det er så utrolig herlig når jeg får til dette for meg selv, og jeg jobber hver dag for at det skal gli inn i rutinene mine.

Det er søndag, med søndagsåpne butikker. Og det er min jobbehelg, så nå er det bare å komme seg avgårde.

Resten av familien min, mann, barn, svigerbarn og barnebarn, er i Odalen på utendørs julegrøt. Jeg vet de koser seg glugg ihjel. Jeg følger med de på snapp og koser meg sammen med dem.

Kos deg du også, uansett hva du skal på denne andre advent.

❤ Mona

9. Desember.


Så ble det 2 dager uten kalenderinnlegg fra meg. Rett og slett pga dårlig nett, og en slækk meg. Det ble 2 dager med hvile og strikking. Oppladning til jobbehelg. Men minnene fra onsdagens utflukt til Hadeland Glassverk sitter fortsatt i, så her kommer flere bilder fra den dagen.


Det var pyntet ved alle inngangene til husene rundt på glassverket. Og det var så fint overalt. Disse eplene falt jeg for allerede i Bakeriet, som jo var det første stedet vi var på. Så 2 stykker ble med meg hjem, og pynter nå opp på kjøkkenøya vår, sammen med annen pynt.


Overalt så ligger det historie i veggene, og at stedet er veldig gammelt er det liten tvil om. For meg så er hele sjarmen ved stedet måten de har tatt vare på det, og drar frem det gamle på.


Hvem har ikke lyst til å gå inn i et hus som har et sånt inngangsparti? Prikken over ièn var jo snøen som lå på bakken den dagen. Den er borte igjen nå...


Vi fikk også med oss kunstutstillingen som er der nå. Jeg kunne ha tatt med meg alle disse bildene hjem om jeg hadde hatt nok penger. Fargerike og fine bilder av flere kunstnere var representert, men den eneste jeg kjente til av utstillerene er Morten Harket, dog hadde ikke han så mye farger i bildene sine som disse. 


Med kun et mobilkamera finnes det ingen mulighet til å få frem hvor vakkert denne samlingen av taklamper er! Jeg kunne stått lenge og bare studert disse lampene, og et par sånne er helt klart på ønskelisten. Her finnes det størrelser og farger for enhver smak.


Det ble en fin dag, hvor vi koste oss veldig. Og vi er helt enige om at det må bli en tur tilbake på sommeren også. Jeg burde har tatt turen dit når det var strikkefestival, men da ble det ikke noe av. Uansett var det stas å være der nå i juletiden. Og det gir meg som sagt fortsatt god energi etter 3 dager.

Nå venter en lang dag på meg på jobb. Lørdager er i utgangspunktet hektiske, og enda mer nå med to uker igjen til julaften. Men koselig er det med glade kunder.

Håper lørdagen din blir fin også.

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook, Instagramlivsstil og Instagramstrikking. Der oppdaterer jeg oftere.

 

 

6. Desember.


Denne personlige julekalenderen er jammen den fineste jeg har funnet på for meg selv. I dag dro min eldste sønn og jeg til Hadeland Glassverk. Der var det julestemning, og en god energi over hele stedet. Det var ikke så mye folk, som vi var litt redde for at det skulle være. Det var faktisk helt perfekt. Martin jobber på Christiania Glassmagasin, så denne turen hadde han gledet seg til lenge. Mens jeg derimot... Ååhh det er vanskelig å komme seg avgårde på noe altså...


Vi har hatt en fantastisk dag, som vil gi gode følelser i mange dager fremover. Vi startet touren på bakeriet. Ingenting er som en god lunsj, og i tillegg i så gammeldagse og hyggelige omgivelser. Det går rett og slett ikke ann, å ikke ha julestemning når man er der.


Grovt rundstykke med kokosbolle til dessert. Slagbenker med juleputer. Juledekorasjonen adopterte jeg med èn gang jeg kom hjem. Jeg kjøpte både blomst og epler der. (de er i plast).


Så enkelt og så julete.


Det er liten tvil om at personalet legger mye i trivselsfaktoren på dette stedet. 


Mette og gode, og godt kledd, gikk vi fra bygning til bygning, for å se på alt det fine som er på Hadeland Glassverk. Vi har ikke vært der siden Martin var 5 år, men lite hadde forandret seg på de 17 årene. Tiden har stått stille i mange år, når det gjelder bygningene. Det er bare fokuset som endrer seg, og nå er det selvfølgelig fokus på jul.

Vi tok så mange bilder, så del 2 kommer i morgen. Nå er det middag med familien som gjelder.

Har du besøkt et "julete" sted i år?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook, Instagramlivsstil og Instagramstrikking

5. Desember.


I går fikk jeg en skikkelig julekalenderoverraskelse! For noen dager siden la jeg igjen en kommentar på FloydJessheim sin instagramside. Jeg var med i trekningen av en Elsagenser i valgfri farge. Men jeg har jo kommentert på enkelte ting tidligere og aldri vunnet, så jeg tenkte ikke mer  på det denne gangen heller.


Men i går kveld tikket det en melding inn om at JEG hadde vunnet. Jeg ble så utrolig glad! Herremin for en flott gave. Jeg var ikke sen om å gå bort og hente den. Det var sikkert 10 farger å velge mellom, men siden jeg ønsker å bruke den på jobb, så valgte jeg denne beige.


Hadde det vært igjen flere av denne røde, så hadde jeg valgt den. Men det er tomt, og jeg er sååå fornøyd med min beige. Jeg er fortsatt kjempeglad for dette, og gleder meg til å bruke den på jobb i dag. Dette er tidenes beste kalendergave for meg. Jeg føler meg veldig fin, og når den i tillegg er god og varm så kommer den til å være en favoritt gjennom hele desember.

Har du vunnet noen gang?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook, Instagramstrikking og Instagramlivsstil for flere oppdateringer.

 

4. Desember.

Timeout i mange timer!

I dag våknet jeg for tidlig, etter 6 t søvn. Jeg fungerer dårlig med mindre enn 8 t. Siden jeg ikke fikk sove sto jeg opp og startet på dette strikketøyet, og når trøttheten kom tilbake la jeg meg igjen og sov en time til. Magisk!

Jeg har droppet powerwalk i dag, og heller kost meg med varme i vedovnen, julefilm og strikketøy. Noen dager er det deilig å skru av lyden på tlf og koble verden ute og bare nyte sitt eget selskap. Det har jeg gjort i dag, og skal gjøre det et par timer til før jobben kaller.

Dette er en god kalendergave til meg selv.

Har du gjort noe godt for deg selv i dag?

❤ Mona

3. Desember.

I dag var det ei spent og ivrig frøken som ventet på oss. Hun skulle være med Mommo og Bestefar på Kino. Og jeg vet ikke hvem av oss som gledet seg mest jeg...

Hun blir 3 år i mars, og helt siden hun var ca 1 år har hun elsket Jul i Flåklypa. Den surrer og går så fort det finnes en mulighet. Hun blir aldri lei!

Det er så utrolig flott å glede noen med opplevelser. Spesielt når det er barnebarna man gleder. Vi blir like glade vi også. Og det å knytte bånd gjennom opplevelser er godt.

Popcorn og brus! Det er absolutt ikke hverdagskost for denne frøkna, og desto mer stas er det når hun først kan kose seg med det.

Dette ga meg utrolig mye i dag, og passet helt perfekt inn i min julekalender.

Det er veldig fint for sjelen min å ha en sånn julekalender. Jeg er blitt mer oppmerksom på hva som gjør meg godt, hva som kan få meg til å senke skuldrene mine og nyte mer i hverdagen min. Og det får jeg til nå.

Jeg var faktisk så avslappet at jeg sovnet under kinoen. Makan!! TT pirket borti meg med et stort smil, og lurte på om jeg likte filmen...

Jaja, frøkna hadde en fin opplevelse uansett om Mommo døste av litt. Og når filmen var ferdig, så ble hun hentet av mamma og pappa for å være med på julegrantenning.

Og julekalenderen min fortsetter i morgen.

❤ Mona

2. Desember.

Morningbliss❤ Jeg sto opp før resten av familien for å nyte egentid og stillheten.

Ferdigstillelse av Nacykofte, som også er til meg selv. Det er mye egostrikk for tiden, og jeg liker det! Mye av det strikkede tøyet mitt er i i ferd med å gå ut på dato.

Kakao med krem, stillhet, strikketøy og Netflix. En herlig start på en fridag😊

Det er faktisk veldig koselig å finne på ting til meg selv i min personlige kalender. Opplevelser som hever hverdagen, og gjør meg godt i sjelen. Det å få mer fokus på dette gjør nok alle godt, for i en travel hverdag, er det lett å droppe gode ting for seg selv.

Innleggene mine om min personlige kalender skriver jeg på tlf, nettopp for å forenkle hverdagen litt i Desember. Så derfor ser innleggene litt annerledes ut.

Jeg ønsker deg en fin 2. desember. Med denne starten skal iallefall jeg ha en fin dag.

Mona

1. Desember.

I dag lagde jeg meg tid til å kunne kose meg med to av barnebarna. I to timer satt jeg med lille Eric-Evander på armen og bare beundret og koste på han. Nå er han 9 dager, og så bitteliten enda.

Storesøster som fortsatt ikke er så stor, svinset rundt oss, og lagde små hyss. Akkurat som små storesøstre gjør.

Når storesøster var i seng, så dro jeg hjem full av gode følelser og lave skuldre. Resten av kvelden har jeg brukt til å rydde opp i strikketøyet og garnet mitt. Prosjekter skal gjøres ferdig fremover, og det gleder jeg meg til.

I morgen skal jeg åpne luke nr to for meg selv, så hvis du vil vite, så heng på 😊

❤ Mona

En annerledes julekalender.


Dette er den usminkede, sporty meg. Som er ganske så fornøyd, og det synes jo. På morgenens tur koste jeg meg glugg ihjel i snøværet, og tankene rullet som de ville.


Det er jo alltid sånn at jeg får de beste ideene når jeg ferdes i naturen, og i dag fikk jeg det jeg tror er en super idè, og som jeg håper jeg klarer å gjennomføre. 


De som i èn eller annen form befinner seg på sosiale medier kan ikke ha unngått og fått med seg noe om en eller annen julekalender. Enten det er til barn, kjærester, eller barnebarn. Her i huset er det ingen som skal ha julekalender i år. Og det føles godt å slippe den stria.... Med 5 barn så har jeg hatt min dose av det der. Men skjønner gleden til alle de som gjør det, og får det.


Der inne i skogen fikk jeg ideen om at jeg skal lage en julekalender til meg selv! Hver eneste dag skal jeg gjøre noe som gleder meg selv. Enten det er en opplevelse, innkjøp eller samvær med noen. Poenget er at jeg må ut av sofaen for å gjøre det. En ting som vil glede meg, men som ikke krever altfor mye planlegging. Bare noe som er godt.


Jeg er ikke så kreativ for tiden, så dette blir en utfordring for meg, og det er ikke noe mål i seg selv å bruke penger på det heller, så her må jeg virkelig ut av komfortsonen. Jeg trenger dette, for hele høsten har jeg hatt veldig mange bekymringer, og nå når det løsner i bekymringene, så er det godt å ta litt vare på seg selv.

Jeg skal prøve å oppdatere dere hver dag, så får dere også se hvordan jeg klarer å løse dette.

Trenger du en dytt for å være litt ekstra snill med deg selv?

  Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram livsstil, og Instagram strikking, for å se om jeg klarer å fullføre dette.

 

Jeg sniker det inn.


Mange har gjort det, og mange venter til lille julaften... Nemlig å julepynte. Jeg tenker at begge deler er like greit, og at en gjør det en har lyst til selv. Og det tror jeg de fleste tenker.


Selv så sniker jeg julen inn litt og litt, og koser meg med det. Det er en uke siden jeg startet. Og jeg ser på julefilmer. Det gir så god stemning, og på Netflix er det et hav av julefilmer å velge mellom. Med forskjellig kvalitet...


Tinnsoldatene kjøpte jeg i fjor, og det angrer jeg ikke på. De var først frem i år, sammen med azaleaen. Begge deler er veldig jul for meg.


Jeg må si ar jeg ble litt overrasket i går. På jobb så pakket jeg inn julegaver for en kunde, og hun var så fornøyd og glad over at hun ble ferdig med alle gaver i år. Hvor jeg svarte at det måtte være deilig å nyte desember og bare kose seg. Damen ble nesten fornærmet på meg og jeg fikk til svar at desember var som alle andre måneder, og den idiotiske julepyntingen før lille julaften var bare noe handelsstanden hadde igangsatt for å tjene mest mulig penger osv... Jeg har alltid hodet påskrudd når jeg er på jobb, så jeg svarte diplomatisk at heldigvis bor vi i et land hvor vi kan gjøre som vi vil og at hennes desember da kunne bli akkurat som hun ønsker. Sånn den er for oss alle, og i mitt stille sinn tenkte jeg på mine tinnsoldater og blomster som i mitt hjem vitner om at en høytid med masse kos nærmer seg. Men jeg vet jo så inderlig godt av egen erfaring fra barndommen at desember er slett ikke god for alle.


Så derfor fortsetter jeg å snike inn julen i vårt hjem. Det er mye mer lys som gjør det enklere for meg å glede meg over vinteren. Og jeg gleder meg til masse god mat og familiekos på slutten av mnd.

Har du begynt å pynte litt, eller venter du bastant til lille julaften?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram (livsstil) og Instagram (strikking) for oftere oppdateringer. 

Den magiske snøen.


Siden jeg har en mild vinterdepresjon, så er det viktig å gjøre det beste for meg selv. Og det er å komme meg ut i naturen


Naturen er min antidepressiva. Og heldigvis så fikk jeg en stor dose medisin i forrige uke. Med èn gang snøen kommer så blir det lyst og lunt ute, og det legger seg som bomull rundt de mørke tankene og følelsene mine.


Etter omgangssyke forrige helg, så har jeg slitt med ustabilt blodsukker i flere dager, så det var deilig å snøre på meg vinterskoene og ta en lang tur i snøværet. Vi bor jo i Norge, og det nytter så lite å surve over været, så det er like greit å gjøre det beste ut av det. Og den friske luften i seg selv gir jo masse gode følelser. Og når jeg beveger meg, så blir det enklere å justere blodsukkeret også.


Min trofaste turkompis elsker snøen og når han i tillegg får gå løs, så er han mer under snøen enn over. Det er utrolig morsomt å se gleden hans, og den gir seg aldri

Vinter og snø er en del av meg, og jeg blir glad når snøen legger lokk over naturen. Det betyr, for meg, at naturen skal sove og hvile, for å våkne til nytt liv om noen måneder. Og sånn kan jeg føle det om meg selv innimellom også. Masse hvile og fokus på det gode gjennom vinteren, gjør at jeg kan våkne til liv igjen når våren og varmen kommer.

Liker du vinteren?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook, Instagramlivsstil og instagramstrikking

 

Så bittesmått!


Vår nyfødte prins har så bittesmå hender, og de blir fort kalde. Men selv de minste vottene man kan kjøpe blir altfor store.


Så derfor strikket jeg disse i går. Jeg la opp 20 masker dobbelt merinogarn på p nr 5,5 og strikket 5 runder vrangbord.


Så strikket jeg 10 runder, før jeg felte 4 masker på annenhver runde til det sto 8 masker igjen. Da tok jeg tråden gjennom de 8 maskene, strammet og sydde inn endene. 


Ved hjelp av min knittingmill lagde jeg snoren og den tredde jeg bare gjennom maskene med jevnt mellomrom, og vipps så var vottene ferdig. De ble overlevert og prøvd i går kveld, og er helt perfekte til lillemann. 

Hele prosjektet var gjort på 1 t og 10 min, så dette gikk fort. Det er mulig jeg lager sokker også, så han har noe lunt og godt på føttene som matcher.

Har du strikket så små plagg noen gang?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook, Instagramlivsstil og Instagramstrikking. Der oppdaterer jeg oftere. På snapchat heter jeg Bompimin.

Førstehjelp til ansiktet!

Reklame

Herremin, for en runde jeg har vært med på nå. Det har vært skikkelig slitsomme greier, som jo både influensa og omgangssyke kan være. Nå hadde jeg bare sår hals, og ingen influensa, men den omgangssyken.... Jaja, nå er den over!

Det er rare greier den der omgangssyken, for uansett hvor mye jeg drikker så føler jeg meg som en inntørket sviske. Tørr og sår hud, både i ansikt, og på hender og føtter. Siden jeg skal på jobb i morgen så tok jeg førstehjelp på ansiktet mitt i dag morges, og hæææælllemåne, så deilig


Her har jeg renset, scrubbet og har på en maske. Den masken skal jeg si strammet opp! Den er rensende og gir masse fuktighet. Jeg ble helt stiv i ansiktet. Den rengjør i dybden samtidig som den gjenoppretter hudens balanse. Det skjer ved hjelp av naturlige havsmineraler fra tang og alger, samt de fuktighetsgivende og hudpleiende egenskapene fra Aloe vera, honning og agurk. 

Dessuten inneholder den rosmarin, som virker både rensende og stimulerende på huden, og naturlig E-vitamin, som er en antioksidant. Masken er lett å påføre og gjør at huden føles frisk og smidig!


Dette er den supre trioen jeg brukte i dag. Scrubben fikk løs alle de døde hudcellene jeg hadde samlet opp disse dagene. Masken renset ekstra i dybden, og propolis gav huden en god dose fuktighet. Veldig nødvendig og utrolig deilig etter en sykdomsrunde. 

Men dette gjør jeg om jeg ikke er syk også. Ca 2 ganger i uken tar jeg en skikkelig rengjøring av huden min. Hver dag renser jeg, lukker med toner og smører med serum og dag/nattkrem. En rutine jeg ikke klarer meg uten. Huden føles ren og fresh hele tiden, og den følelsen er jeg avhengig av. I tillegg er det et megapluss at det holder de små linjene og rynkene i sjakk. De kommer hardt nok, tidsnok. Jeg er voksen nok nå til at de står i kø, og derfor gjør jeg det jeg kan for å holde de unna, med hjelp av kremer. Noe annet er ikke aktuelt for meg.

Ta kontakt med meg på monatorg@gmail.com om du lurer på noe om produktene til Forever. Disse produktene er også fantastiske venninnegaver både til jul og ellers.(jeg pakker de fint inn for deg i cellofan) For ikke å glemme hvor fine de er til nettopp deg selv

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook, Instagramlivsstil og Instagramstrikking. Der oppdaterer jeg oftere. På snapchat heter jeg Bompimin.

Når dama daler ned i sofaen...


Karma er en fin ting.... Gjennom høsten har jeg jo snakket med personer som har vært i litt dårlig form. Sånn snufsete og med sår hals osv... Og når jeg for litt over en uke siden var litt sår i halsen selv, var jeg så eplekjekk å si at jeg blir aldri syk. Og heldigvis er det nesten sant... Jeg har sår hals en dag eller to, og så går det over igjen. Men denne gangen ville ikke den såre halsen slippe. Men det ble ikke noe mer ut av det heller. Så når fredagen og frihelgen kom, så planla jeg å slappe av for å bli kvitt den uggenheten. Men så er jeg jo gift dah...

Og når TT kom hjem fra jobb sent fredag kveld, skjønte jeg vel allerede da at slaget var tapt, for han hostet med hele seg, dalte ned på sofaen glovarm og svak. Og beveget seg kun èn gang resten av kvelden og det var når han flyttet seg til sengen. Men denne mannen er sta som juling, og dro seg opp av senga 0500 neste morgen og dro på jobb. Jeg sov og sov, og våknet med enda sårere hals, men ingen feber. Så jeg hvilte meg gjennom lørdagen, med strikketøyet. 

Det var når TT kom hjem fra jobb på lørdag, jeg forsto at dette kanskje ikke ville gå over med det første. For da hadde han i løpet av dagen fått omgangssyken!! Han lå som et slakt på sofaen gjennom kvelden, og nok en gang flyttet seg kun èn gang, til sengen. Men om dette fikk han til å være hjemme fra jobb på søndag? Neida, da følte han seg så mye bedre så han dro avgårde han, mens jeg fortsatte hvilen min, og følte meg også mye bedre. Stor var lykken når jeg planla uken som kommer på søndag kveld. Jeg var så klar for jobb, og julebord med jobben i slutten av uken, med alle mine fine kollegaer på Dressmann.


Meeeen, på mandag morgen måtte jeg bare godta at slaget var tapt! Toalettet har vært min venn siden. Jeg blir så dårlig av oppkast fordi jeg ikke klarer å stabilisere blodsukkeret. Uansett hva jeg gjør. Dermed blir det en ekstra belastning. Det er liksom ikke det samme å drikke pepsi max, som cola, når man sliter med magen.  Og når matlysten er borte, så er det vanskelig å spise regelmessig. Ergo er blodsukkeret ustabilt. Så denne dama holder sofaen inntil dette er over, og takker mannen sin for alt det "gode" han gjør for henne. Sånn som å smitte meg med denne driiiten, men også for at han lager middag og sånn

Heldigvis er jeg mye bedre i dag, så det blir jobb i morgen. Men vet dere hva det verste er? Jeg har blitt mormor igjen. På søndag ettermiddag kom det en liten prins, og jeg har bare sett han bittelitt når de kom hjem fra sykehuset på mandag morgen. Jeg har jo ikke kunne studere han skikkelig, når jeg har vært sånn. Men i kveld skal jeg kose skikkelig med han altså

Har du sluppet unna sykdom denne høsten?

 Mona

Psst. Bildene er googlet, for jeg kunne jo ikke vise noen bilder av denne sofadama...

Følg meg gjerne på Facebook Instagramlivsstil og Instagramstrikking. Der oppdaterer jeg oftere. 

 

En vellykket genser!!


Endelig klarte jeg å strikke en helt perfekt genser til meg selv! Dere som har fulgt meg en stund vet jo hvor mye jeg slet med en cardigan i sommer, og måtte til slutt -etter tre forsøk- legge den vekk.... Du kan lese om det HER 


Så lykken er ekstra stor når denne ble helt perfekt. Varm og god, og passformen er super. Strikket på p nr 4,5, så det gikk raskt å strikke også. Den heter morsflæsebluse, og oppskriften får du kjøpt på Olinesmor.dk Oppskriften er på norsk, og er veldig lett å forstå. 


Mine favorittfarger er hvit, grå og rosa, men jeg ble veldig fornøyd med denne i blå. Den passer godt til mine dongeribukser. Dessuten kan det nok hende at det blir en genser til, og da blir det nok rosa. Nok en gang har jeg strikket med for dårlig garn, så det ble fort nupper. Garnet har gått ut av salg, og det er nok like greit. Men godt og varmt er det.

Det går i veldig mye strikking om dagen. Jeg har vært i dårlig form i flere dager, hvor det toppet seg i går med omgangssyke. Sofaen, colaen og strikkingen har vært min venn, og blir det et par dager til. Jeg holder på med en nancykofte til meg selv, og det kan hende den blir ferdig i løpet av disse dagene.

Jeg ønsker deg en god dag, og håper du er frisk og fin?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram. Der oppdaterer jeg oftere. På snapchat heter jeg Bompimin. 

Ut på tur, aldri sur!


Helgen vår ble tilbragt i Odalen. TT dro allerede på fredag morgen, siden han hadde langfri. Jeg dro etter, sent lørdag kveld, etter jobb. Og søndagen ble helt fantastisk!


Vi sto opp til en magisk julestemning. Det var kaldt og rim. Så vakkert!


Vi kledde godt på oss, og lille frøkna som var 2 mnd på denne søndagen var med, godt innpakket i bæresele hos mammaen sin. Og jeg må si jeg er imponert over formen til Malin. Hun bar den 5 kg tunge babyen på hele den 6 km lange turen vår! Snakk om styrketrening og naturlig trening av støttemuskulaturen sin.


Utrolig fin stemning der oppe i berget. Både vi og hundene storkoste oss.


Jeg hadde aldri gått der før, men stien er merket, så vi møtte noen som tydelig benyttet seg av stien ofte, for de spratt opp som villgeiter. Og jeg skal helt klart gå der flere ganger fremover.


Jeg vet ikke hvor høyt oppe vi var, men utsikten ned til vannet var helt fantastisk.


Denne 5 år gamle frøkna gikk 6 km uten å blunke!



Vi gikk ned til vannet, og der var det mildere og så vakkert når solen gikk ned


Når vi var tilbake i campingvogna så smakte de grove brødskivene utrolig godt. Og vi snakket om hvor dumt det er å ikke gjøre dette oftere. Humøret blir så bra etter en sånn tur, og de gode endorfinene raser lenge i kroppen. Og en annen ting... Aktivitetsbåndet viste fettforbrenning leeenge etter turen, og det liker jeg jo.

Har du gått tur i rim i år?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram.

#friluft #utpåtur #topptur #helse #livsstil

 



Jammen fikk jeg til dette også!


Jeg har lenge tenkt at jeg må ha et alternativ til de 4 brødskivene jeg spiser hver dag. Jeg spiser veldig grovt og fint brød, men noen ganger smaker det godt med andre ting. Og dermed har jeg tenkt en stund på å lage knekkebrød, av den sunne typen.


Jeg googlet knekkebrød, og det kom opp en oppskrift jeg syntes virket god. Jeg gjorde den om litt, og endte faktisk med å bruke de samme ingrediensene som jeg brukte når jeg lagde granolaen for noen uker siden. Jeg er veldig glad i den granolaen, så når det så ut som om dette skulle gå, så ble jeg glad.


Og gjett om det ble vellykket! De ble virkelig gode, og jeg var kjempestolt når eldste sønnen, som har gått kokkelæra roste meg for de. Men ååhh så mektige de er. Jeg klarte ikke å la være og spise litt og det fylte godt opp for å si det sånn, og det er selvfølgelig meningen også. 


Jeg må jobbe med utseende på dem, men pyttsan, det skal jo pålegg på, og siden de smaker så godt så tilgir jeg meg selv for at de ikke ser perfekt ut.

Om det er ønskelig kan jeg legge ut oppskriften på disse. Bare si fra, så gjør jeg det.

Baker du knekkebrød selv?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram. Der oppdaterer jeg oftere.

Endelig et nytt aktivitetsbånd!


På våren gikk aktivitetsbåndet mitt i stykker. Og jeg har ikke savnet det siden. Helt sikkert fordi jeg bare noen uker etter ga opp det meste som gjaldt livsstilsendringen min. Det har jeg jo skrevet om tidligere. Men de siste ukene har jeg jo kommet i gang igjen. Og da har jeg tenkt litt mer på om det kanskje er smart å kjøpe ett nytt bånd. 

Jeg hadde et Jawbone aktivitetsbånd, og jeg var veldig fornøyd med det, for det var ikke så stort, så jeg kunne ha et armbånd ved siden av. Jeg liker å pynte meg når jeg er på jobb, så det var helt ideelt for meg. Men samtidig manglet det noen funksjoner jeg ønsket meg.

På torsdag deltok jeg på en utfordring gjennom instagram, som gikk på antall skritt man gikk i løpet av dagen. Jeg brukte tlf, noe som ikke er godt nok, siden jeg da måtte gå med tlf i baklommen på jobb, noe jeg syntes var ubehagelig, fordi den er stor. 

Denne uken har Jessheim Storsenter, som jeg jobber på, utvidet med flere store butikker, bla a XXL, G-max, Power og Norrøna. Alle disse er butikker som jeg kan gå rundt i, i timevis, bare for å få inspirasjon og motivasjon. Og når TT og jeg tok turen på torsdag kveld, kom jeg over ett åpningstilbud som virkelig var godt, og et nytt aktivitetsbånd ble med meg hjem!

Denne gangen ble det fitbitcharge2. Og jeg elsker den allerede! Man kan stille inn dagens mål når det gjelder antall skritt, og det anbefalte er jo 10 000. Men jeg fant fort ut hvorfor det blir kalt ett aktivitetsbånd, og ikke en skritteller, for den kan fort registrere en armbevegelse som skritt, så derfor har jeg satt dagens mål til 15 000. 


Båndet er synkronisert med en app, og her ser dere første dagen min med båndet på. Dette er en dag uten powerwalk, så det er slett ikke verst. Den viser jo det jeg er mest interessert i å vite hver dag. Men om dere ser på øverste bildet, så ser dere jo at den kan være kjedelig ærlig når jeg stort sett sitter på baken også...

I dag er målet å komme over 15 000 skritt. Det er nemlig powerwalkdag! Men før det skal jeg prøve å lage noe nytt å spise! Om det blir vellykket kommer det et innlegg om det i morgen tenker jeg.

Har du aktivitetsbånd? Og i såfall, hvor mange skritt er målet ditt pr dag?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram Der oppdaterer jeg oftere.

#livsstil #livsstilsendring #vektreduksjon #nedivekt #helse #aktivitet #aktiv

 

En energigivende kveld!

Jeg koser meg glugg ihjel over denne livsstilsendringen min! Jeg har som tidligere skrevet fått masse energi og overskudd. Og jeg gleder meg over det langt inn i hjertet. Tidligere denne uken hadde vi jo besøk av lille Sophie-Adeliin. Og i går sto en ny opplevelse for tur! Og jeg gledet meg til det gjennom hele dagen, uten å tenke på om jeg var sliten eller ikke


Sammen med 3 av mine barn var jeg på kino. Vi så A bad moms christmas. Popcorn og brus var en selvfølge, og vi lo oss gjennom filmen. Det ble ett dårlig bilde, men pyttsan, opplevelsen var god


Glimrende skuespillere gjorde dette til en morsom opplevelse. 3 mødre føler seg lite verdsatt og overbelastet, og bestemmer seg for å lage en jul de egentlig ønsker seg innerst inne. Sånn at julen endelig skal bli perfekt...


Noe som viser seg å bli så godt som umulig når mødrene deres dukker opp for å feire julen med døtrene og barnebarna. Det var faktisk gjenkjennende øyeblikk innimellom...


Om du ønsker deg en morsom og ukomplisert kveld med noen du er glad i, så anbefaler jeg dere denne filmen. (bildene er lånt fra filmweb.no)

Nå venter vi på årets julefilm for barna, så TT og jeg kan ta med oss barnebarna på kino. Det gjorde vi i fjor, og det var veldig vellykket.

Lørdag og jeg har frihelg. TT har jobbehelg, så jeg skal gjøre ting på egenhånd. Jeg har akkurat begynt å se på en serie igjen, så tiden skal nok gå den. Ingen powerwalk på meg i dag, da det ble for kort søvn i natt, og jeg føler meg sliten.

Har du vært på kino i det siste?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram.

Min gode hjelper!

Reklame

Det er liten tvil om at en livsstilsendring er vanskelig. Ikke bare skal man bryte de dårlige vanene sine, men man skal lage nye og gode vaner, og samtidig kjempe med mange demoner... 

To av mine verste og mest krevende demoner er følelsesspising og søtsug. Fytti katta som de demonene herjer med meg til tider. I alt for lang tid nå har jeg latt de vinne også!

Men nå for tiden herjer de ikke lenger. Det er faktisk jeg som herjer med dem, og det gir en vanvittig god mestringsfølelse. Riktignok har jeg fått hjelp, men det er da ingen skam. Spesielt ikke når det er en god hjelper


Nemlig krom! Som alltid prøvde jeg også med denne å gå mine egne veier. Så i stedet for å ta èn til hvert måltid 4 ganger om dagen, tok jeg 3 til middag i et håp om å ikke slite med fysenhet og søtsug på kvelden. Det fungerte ikke i det hele tatt. Jeg merket ingen endring, og spiste det jeg ikke skulle....

Imidlertid ble det gode resultater med èn gang jeg gjorde som anbefalt. I èn uke har jeg tatt èn tablett rett før måltidet, og jeg kan med stolthet fortelle at TT satt ved siden av meg i bilen her en dag, og spiste julemarsipan, og jeg takket NEI til en bit! Og i går kveld ble det et eple i stedet for brødskiver når TT smurte matpakke. Det er så deilig å klare og stå i mot. Jeg har kontroll!! 

Forever skriver om kromen på denne måten: 

Dropp søtsuget

Når blodsukkeret holdes på et balansert nivå, blir det enklere å unngå søtsaker. Forever Lean? er et kosttilskudd med ekstrakter av fikenkaktus og hvite bønner samt krom, som bidrar til å opprettholde normale blodsukkernivåer.

For hvem?

Forever Lean? trives aller best i selskap med sunn mat og regelmessig mosjon og passer utmerket for alle voksne som ønsker å skaffe seg en sunnere livsstil.


Krom bidrar til å opprettholde normale blodsukker nivåer, og om man har det, så er man ikke så fysen heller. Jeg har målt blodsukkeret mitt litt oftere disse dagene, og jeg ser at det nå er lavere. Selvfølgelig pga medisiner, riktig kosthold og mosjon også, men at denne spiller på mitt lag er det liten tvil om. Og det gjør meg bittelitt tryggere på at jeg skal nå målene mine fremover. 

Ta gjerne kontakt med meg på monatorg@gmail.com om du lurer på noe, eller vil bestille av meg. Eller så kan du gå inn på min hjemmeside å bestille. Det gjelder selvfølgelig om du vil bestille andre produkter også.

Fredag, og frihelg på trappene, for min del. Det ser ut som om det blir en aktiv helg, og det gleder jeg meg til. Men først er det jobb 10-16. 

Har du planer for helgen?

 Mona
Følg meg gjerne på Facebook og Instagram

#reklame #helse #livsstil #livsstilsendring #aktiv #vektreduksjon #nedivekt #livet #kosttilskudd

De mest verdifulle tingene...


Med riktig livsstil, kommer også overskuddet. I helgen snakket TT og jeg om at nå er vi rimelig lei av all sofatjenesten vi gjør. Det skal sies at den tjenesten er det jeg som er best på. Jeg har vært så sliten og uopplagt i flere år! Men nå er jeg ikke det lenger, takket være endringen jeg gjør når det gjelder kosthold, mosjon og søvn. (alle bildene er tatt med mobiltlf, så kvaliteten er ikke så bra)


Så når jeg var ferdig på jobb i går dro TT og jeg i barnehagen og hentet denne snuppa. De to eldste søsknene hennes er hos pappaen sin på onsdager, så da er det midt i blinken at hun er hos oss, så mamma og pappa kan gjøre noe annet uten barn. Nå er jo mammaen høygravid, så det begrenser seg litt. Men jeg regner med at de koste seg allikevel. Det gjorde iallefall vi


Vi spiste taco, og det synes jo godt på genseren. Vi så film, hun elsker solan og vennene, så vi måtte se Jul i Flåklypa. Hun koser seg veldig på fanget til bestefar. Han er veldig populær hos henne for han leker og tøyser med henne hele tiden


Tegning og lesing av bok er jo obligatorisk


Til slutt gikk vi tur med Zalto, og gjett om det var stas med en egen liten lommelykt


Stolt liten frøken som fikk bestefar til å ha på lys også. Boligfeltet vårt er så nytt at det ikke er gatelys over alt, så her er vi flinke til å synes.

Vi var like fornøyde som henne, for at vi gjorde dette, uten å ha en grunn til det. Det var bare kos og glede, og frøkna var så sliten og god når vi leverte henne. 

Jeg er så utrolig glad over å endelig fungere sånn jeg har ønsket det i mange år. Det å gjøre en livsstilsendring er så vanskelig og av og til skikkelig demotiverende, men når vi får til sånne opplevelser så er det så verdt det å kjempe for dette! 

Jeg er rett og slett ikke redd for å bli sliten lenger. Og det er en magisk følelse. Så heia meg for endringen jeg har kommet så langt med!

Orker du å gjøre noe ekstra i hverdagen?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram. Der oppdaterer jeg oftere.

 

Ett utfordrende strikkeprosjekt!


Så ble bunaden endelig ferdig! En Romeriksbunad. Og jeg ble også en ufo fattigere! Som jeg skrev i overskriften så var dette en utfordrende jobb. Ikke fordi mønsteret var vanskelig, men fordi den ble strikket på p nr 2,5... Tynne pinner og mange cm med kun èn farge. Jeg følte at det ikke vokste i det hele tatt. Men når hun fikk på seg bunaden, så var det verdt hvert eneste kjedelig minutt av strikkingen.


Frøkna (og mammaen) er strålende fornøyd. Bunaden ble brukt i lillesøsters barnedåp på søndag. Og ekstra stas var det at begge lillesøstrene (inklusiv dåpsbarnet) hadde like bunader. Pluss mammaen. De var så fine, og stolte alle sammen


Mønster og garn kjøpte jeg i den lokale garnbutikken. Det er mulig mønsteret finnes på nettet. Den letteste måten å finne ut det på er nok å google. Selv om jeg syntes dette var utfordrende så kommer jeg nok til å strikke en ny til henne, for hun har ikke så mye lengde å vokse inn i. Oppskriften går opp til str 6 år, og siden frøkna er 6 år, og lang for alderen, så la jeg til 10 cm på lengden, men det ble ikke nok. En annen ting er at jeg strikket mønsteret på vesten. Neste gang vil jeg nok sy på dette med maskesting, for jeg syntes ikke det ble pent nok når det ble strikket. Selvfølgelig kan det være at det er kun jeg som ser det, fordi man ofte er selvkritisk, men allikevel vil jeg gjøre det annerledes neste gang. 

Nå skal jeg kose meg masse med strikkingen min fremover. Selv om jeg fortsatt har en del ufoer igjen, så er det ingen tidsfrist på noe av det, og det føles godt. Dessuten er det litt egostrikk på pinnene nå. Jeg fryser mye for tiden, og da blir det godt med noen fine strikkeplagg.

Har du hatt ett strikkeprosjekt du synes har vært vanskelig å fullføre?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oftere oppdateringer på min livsstilsendring og strikkingen min.

En fantastisk dag!


Så er nok en helg i familiens tegn over. Jeg er så utrolig heldig som får tilbringe så mange festligheter med vår storfamilie. I går var det dåp for familiens siste tilskudd. Eva Amanda. Snart 6 uker gammel, og vi feiret henne med masse glede, god mat og samvær


Det var min eldste datter som bar dåpsbarnet, og det er faktisk bare 3-4 uker til hun skal føde selv


Dåpsbarnet gløttet så vidt på øynene under seremonien, og resten av tiden sov hun


Nydelige dåpsbarnet




Det var pyntet høstlig og rustikt. Bjørkeplatene som lå langs midten på bordene har svigersønnen min høvlet selv på gården. Datter og barnebarn har vært i skogen og plukket kongler, og hele familien har samlet syltetøyglass i flere mnd.


Veldig høsttema, og utrolig fint.


Bordkortene var også kuttet i skiver av svigersønnen, og deretter dekorert av datteren. Hun er utrolig kreativ og jordnær, så denne pynten var så veldig henne og familien hennes.


Min yngste datter er også gravid og venter sitt første barn i starten av mars. Så flere barnedåper blir det de neste mnd.


Her er vi med alle våre barnebarn. Jeg var ikke helt heldig på bildet, men synes jeg må vise dere den fine gjengen vår, som vi er så glad i. Nå er de 7, men snart 9 stykker

Nå er det ikke flere feiringer hos oss før lille julaften, og det er bra. Nå er fokuset tilbake på livsstilsendringen (og yess, bunaden gikk på for første gang på 3 år) og jobb i Forever og på Dressmann. Det er jammen deilig med hverdager også.

Hadde du en fin helg du da?

 Mona
Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oftere oppdateringer.

Jobb før jobb!


Det er ingenting som gleder meg mer enn å våkne til meldinger til businessen. Det er lett å sprette ut av senga, når jeg kan starte med å svare kunder som trenger informasjon om produktene, eller skal kjøpe. Stadig flere oppdager alle de gode egenskapene produktene har, og det gleder meg! Så nå skal jeg pakke ned og sende avgårde i posten Noen er i gang med julegavekjøp også, og det er jo supert å gi bort kremer osv i gave!


Både bloggen og businessen har en skikkelig oppsving for tiden, og det er så gøy! Tenk at lille meg får til dette! Og tusen takk til alle dere fine leserne som følger meg! Det gir en god følelse og masse god selvtillit. Jeg har lyst til å holde på med dette hele tiden, men det går selvfølgelig ikke. Dessuten er jeg ikke sikker på hvor gøy det hadde vært om jeg hadde jobbet med dette på fulltid. Da hadde det nok vært mer tvang i bildet enn det er nå, for nå er det jo bare en glede. Så 25% er nok helt supert. De andre 75% jobber jeg på Dressmann, og jeg stortrives der også. 


Jeg har endelig kommet i mål med et stort prosjekt på strikkefronten og skal ta bilder til blogginnlegg nå på morgenen. Jeg kjenner meg neste uvel når jeg ser tilbake på dette prosjektet. 70 cm strikk i ensfarge på p nr 2,5 var rimelig kjedelig og drøyt, men når hele stasen var ferdig så var jeg også utrolig fornøyd. Innlegg kommer på bloggen i morgen. 

Nå er det tilbake til businessen før en lang dag på Dressmann venter. Lørdager er alltid så koselig å jobbe der, for kundene har som regel bedre tid, og ofte er de ute på en kosetur med familien. 

Lag deg en god lørdag du også, for akkurat denne lørdagen kommer ikke igjen

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram. Der oppdaterer jeg oftere.

Intervju.


Jeg ble litt overrasket når jeg våknet på onsdag morgen til en pm med spørsmål om jeg ville la meg intervjue av en journalist for et månedsmagasin. Jeg vet faktisk ikke hva som gjør at jeg blir kontaktet av journalister innimellom. Èn ting er etter Utøya, for det var en forferdelig hendelse, ikke bare for oss som sto midt oppe i det, men også for alle andre.

For ca ett år siden ble jeg intervjuet av en journalist fra Dagbladet ang livsstilsykdommer og endringen man må ta for å bli friskere. Journalisten snakket om et oppfølgingsintervju, men heldigvis har jeg ikke hørt noe enda. Jeg har jo ikke akkurat nådd målene mine for å si det sånn...

Denne gangen gjaldt det kjærligheten. Nettdating og treff på Tinder osv... TT og jeg kan jo litt om det, og derfor ble jeg spurt om å være med. Journalisten synes det var en helt fantastisk historie vi har, og jeg er selvfølgelig helt enig med henne.

Det er litt sommerfugler ifbm å eksponere seg selv på den måten, det er jo litt annet enn den lille bloggen min, men vi er enige om at hvis det kan hjelpe andre til å våge så er det bare fint å stille opp. Spennende er det iallfall.

Jeg fikk forslaget til tekst på mail i går, og godkjente det, så nå er det bare å vente på at det skal komme ut. Jeg sier selvfølgelig fra sånn at de som ønsker det kan få kjøpt magasinet når det kommer.

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oftere oppdateringer. 

 

 

Alene hjemme!


I ettermiddag/kveld har jeg vært alene hjemme. TT og eldste har vært på jobb, og Junior har vært på vift. Det har vært helt magisk å være alene. Det er ikke ofte det er sånn. Så jeg har utnyttet det max.


Det første jeg gjorde var å dra på senteret og kjøpe blomster! Det har jeg ment å gjøre i lang tid, men glemt stadig vekk. Men i dag bare gjorde jeg det. Det er jo så koselig å gå rundt i huset og pusle. Det merkes godt at vi bor i ett mye mindre hus enn tidligere, for det skal ikke så mye til for å pynte opp.


Asalea er en av de fineste blomstene jeg vet om. Jeg føler vel egentlig at det er en juleblomst, men pyttsan, det er jo under 2 mnd til jul nå. Innen den tid har jeg sikkert tatt livet av disse blomstene også...


En ny telysholder ble med hjem også. Jeg er helt overrasket over meg selv, for jeg kjøper så godt som aldri stæsj, men i dag var jeg tydeligvis i pyntehumør.


Dette var min utsikt mens jeg jobbet med Forever. Det å jobbe hjemmefra har jammen sine goder det også. 


Og når jeg var ferdig med å jobbe var det frem med strikketøyet og serie på Netflix. Jeg hadde jo alt for meg selv, så i dag ble det å se Chesapeake Shores. Jeg elsker amerikanske romantiske filmer, ispedd litt drama. Jeg kan nemlig ikke se trillere eller skrekkfilm, for da blir jeg husredd. 


Jeg har hatt en herlig fridag, med et innslag av alt jeg liker. Jeg var ikke ute på powerwalk, men gikk en kort tur med hunden.

Nå kom jeg på noe spennende som skjedde i går. Det kan jeg skrive om og legge ut i morgen tidlig.

Ha en god natt

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oftere oppdateringer.

 

Helt ærlig....


Livsstilsendring er på både godt og vondt! Det er skikkelig deilig, og gir gode følelser i bøttevis, når man seiler i medvind. Når kostholdet går så det suser, og det samme gjør treningen, da smiler livet. Desto vanskeligere er det når de dårlige periodene kommer. Og det gjør de jo. Like sikkert som de gode periodene gjør det, for sånn er livet. Nå har jeg slitt i nesten 4 mnd! Jeg fløt på god innsats, og gode resultater i flere mnd, og så BANG, våknet jeg en morgen med en fot som var så smertefull at jeg ikke orket å trå ned ordentlig på den. Og jeg har slitt, virkelig slitt med den foten siden... Det er ikke noe mer galt med den enn at jeg dro på meg en solid belastningsskade. Og noen ganger tar det fryktelig lang tid før en sånn skade blir bra igjen. Spesielt fordi jeg går mye i jobben min.


Selv om jeg vet så utrolig godt at når man vil gå ned i vekt, så teller kostholdet 70-80%, så falt jeg helt ut pga den skaden. Og jeg vet at det er en utrolig dårlig unnskyldning, og jeg vet at når f eks julen kommer, så vil jeg tenke på hvor jeg hadde vært om jeg bare hadde fortsatt med kostholdet... 

Men valgene gjorde jeg, nå er foten mye bedre, og jeg jobber med meg selv, for å komme tilbake på rett spor. Derfor var jeg innom Trento Eidsvoll for et par dager siden, og snakket med de. Terskelen min for å gå inn der var veldig høy, og det var grunnen til at skrev på bloggen at jeg skulle dit. Da forpliktet jeg meg på en måte mer til å dra dit. Det ble ikke en veldig god opplevelse.. Jeg var nok bare uheldig med jenta bak disken. For hun var ikke spesielt interessert (eller manglet kunnskap) om det jeg spurte om. Hun var mest interessert i å gi meg brosjyrer som jeg kunne lese meg opp på selv... Så jeg gikk ut uten noen godfølelse. Men jeg lar ikke det bestemme om jeg skal trene der eller ikke. Jeg hadde bare forventet en bedre service.. Grunnen til at jeg er i tenkeboksen på om jeg skal begynne der eller ikke, er en helt annen...

Det er sånn at jeg har trent på studio tidligere. Og de første ukene er jeg ivrig, og møter opp på det jeg skal. Men så dabber det av igjen.. og igjen... og igjen... Så får jeg dårlig samvittighet som gjør at jeg kjører på igjen, noe som igjen gir dårlige følelser når det dabber av for n`te gang. En forferdelig dårlig sirkel. Og så er det et ordtak som sier at gjør du det du alltid har gjort, så får du det du alltid har fått. Med andre ord, så kan jeg ikke forvente et bedre resultat ved å fortsette i det sporet jeg har gått, og ikke fått de resultatene jeg ville. 


Etter besøket på treningsstudioet har jeg gjort noen få undersøkelser, hatt noen samtaler, sendt noen mail, for å prøve å finne ut av ting. Jeg sendte mail til et par nettcoach. De er helt sikkert dyktige på det de holder på med, og jeg hadde helt sikkert hatt stor nytte av å få hjelp fra de. Men med en sum på +/- 2000,- kr i mnd, så kan jeg ikke prioritere det nå. Det er for dyrt for meg. Grete Roede er utelukket fordi jeg jobber til ulike tidspunkt, og vil møte opp på kun halvparten av kurskveldene (men nettkurs kan være et bra alternativ). Jeg er iallefall helt klar på at nå skal jeg gjøre noe!! Jeg skal ikke fortsette i det samme som før. Jeg vil jo ha nye resultater


Det er i motbakker det går oppover, og selv en liten endring kan bli stor på sikt. Så det jeg skal gjøre de neste ukene, er å fortsette med turene mine ca 4 dager i uken. Jeg skal ikke kimse av min gående og stående jobb på Dressmann. Med ca 1000 skritt i timen, så er det en god innsats bare der. Jeg løfter tunge esker osv, så litt styrketrening er det jo også. 


Så har jeg meldt meg på en utfordring. Den kan du lese litt om HER Det hun skrev til meg på mail når jeg ville ha mer informasjon gav meg lyst til å bli med på dette. Hun har selv gjort en utrolig flott livsstilsendring, og jeg følger henne på SoMe og lærer masse. Hun er en kollega i Forever, så det var sånn jeg fant henne for en stund tilbake, og nå skal jeg endelig gjøre noe nytt. 

Det er vondt, og det er slitsomt å ikke klare det man så gjerne vil klare. Og det tar en altfor stor plass i livet mitt. Helt ærlig er jeg dritt lei av alt som er livsstilsendring, men jeg har ikke noe valg! For at jeg i det hele tatt skal kunne bli eldre så har jeg ingen alternativ. Jeg må bare finne det som er riktig for meg. Og jeg må gjøre det for meg. Jeg kan ikke regne med at de rundt meg vil støtte meg når jeg ikke prioriterer dette selv en gang. Det er bare så utrolig demotiverende å ikke klare det man ønsker å klare. Så kan du si at da vil jeg det ikke nok, og det kan du ha rett i. Eller så kan det være sånn at jeg har forlangt for mye av meg selv, og dermed gått på snørra. Jeg er svært aktiv, har masse overskudd og gjør mye bra ellers i livet mitt, men dette er jeg altså utrolig dårlig på... Jeg må finne en løsning så jeg kan snu det til noe positivt og godt. Det som ER godt er at jeg kun har gått opp 1 kg på disse 4 mnd, og de blir jo bort i løpet av 3 dager med riktig kosthold!

Det er 2 mnd til julaften, jeg skal være med på en utfordring, og jeg skal spise og trene det som er godt for meg, så får jeg se hvor langt det tar meg de siste 2 mnd av dette året.

Jeg beklager det lange innlegget, og takker deg som har lest hele, og håper du vil fortsette å følge meg i min reise til en sunnere og mindre kropp

 Mona

Jeg oppdaterer oftere på Facebook og Instagram  

 

 

 

Det er den tiden igjen!


Før vår 1 års bryllupsdag snakket vi litt om hva vi ønsket å gjøre for å markere bryllupsdagen vår. Jeg foreslo at vi skulle gå til fotograf, og at vi skal gjøre det hvert eneste år. TT likte ideen umiddelbart, og søket etter fotograf startet. Vi fant fort Christian 


Vi ble enige om at bildene skulle vise det som hadde vært fokus det året. I vårt første år som ektepar, så var det fotturer og toppturer! Og dermed måtte det bli utebilder.


Jeg slet med å slappe av, og dermed ser jeg veldig oppstilt ut på alle bildene som ble tatt av oss den dagen.


Mens denne storkoste seg og var avslappet gjennom hele fotograferingen. Det ble tatt ca 500 bilder, og av det ble det 10 som ble bra. Vi møtte fotografen på Trandum, for der hadde vi vært noen ganger den samme sommeren. I år har vi ikke vært der i det hele tatt... 

Nå er det avtalt tid for vår andre fotografering. 14 november har vi 2 års bryllupsdag, og ett par uker etter det skal vi møtes. Vi gleder oss, og jeg håper jeg klarer å slappe av mer i år. Fotograferingen blir i studioet.  Dette året har vi ikke hatt noe fokus...

Vi har brukt året på å lande etter alt vi gjorde de 2 første årene våre. Han flyttet inn på tredje daten (ja jeg vet, skikkelig ukorrekt ), Junior ble konfirmert, vi var på ferier i utlandet 2 ganger, vårt eget bryllup, nytt barnebarn, kjøp av familiebil, salg av hus, kjøp av helt nytt hus, flytting, begge har byttet jobber..... Så det er kanskje ikke rart vi har slappet av litt i år? Ja, bortsett fra den campingvogna da..

Bildet i headeren min er også fra fotograferingen på vår første bryllupsdag Jeg ser en endring på meg selv fra den dagen, og til nå. Jeg er blitt en god del smalere i kinnene, så det blir spennende å se forskjellen når de nye bildene er tatt.

Vi har altså valgt å ta bilder på bryllupsdagene våre, i stedet for å gå ut å spise, og å kjøpe gaver til hverandre. Det gjør vi jo i hverdagene vår uansett. Vi fikk mange tilbakemeldinger på dette. Det var flere som sa de skulle ønske de hadde tenkt på dette selv. Men det er vel aldri for sent vel?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram. Der oppdaterer jeg oftere.

 

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017 » Oktober 2017
Mona

Mona

51, Ullensaker

Må man være gammel fordi man er i 50-årene? Kone, mamma og mormor med strikkedilla. Er aktiv i hverdagen med turer i skog og mark, og har det siste året jobbet med endring av livsstil. IFBO hos Forever Living, fordi jeg digger produktene. Jeg har ofte nye drømmer og mål, hvor ikke alt blir gjennomført... Elsker livet mitt, og deler noen øyeblikk her på bloggen. For kontakt: Fruemmel@gmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer