Min første premie til meg selv.

Når jeg startet livsstilsendringen min, bestemte jeg meg også for å premiere meg selv underveis. Det er jo en lang og kronglete reise før jeg fant ut av hva som fungerer for meg. Og med en bråstopp når jeg fikk diagnosen diabetes1. Men så viste det seg jo at jeg levde veldig riktig allerede i forhold til det å ha diabetes, så det var ikke så mye som skulle til for å fortsette reisen.


Når jeg startet reisen visste jeg at det var langt frem. Hele 35 kg må jeg gå ned i vekt. Derfor bestemte jeg meg raskt for at dette skulle ikke være en kjapp løsning med forskjellige dietter. Nei, det skulle være riktig mat 4 ganger om dagen, trim 3-4 ganger i uken, og godteri 1 gang i helgen. Mat og trim kom raskt på plass. Imidlertid så skled det ut helg etter helg... Og resultatet ble deretter... Det tok lang tid å gå ned i vekt. Og i ett år føltes det helt greit. Men så fikk jeg litt mer glød for å gå ned i vekt igjen. 


Jeg strammet inn på godteri, og 1 mai kunne jeg endelig krysse av for 10 kg minus!! Jeg brukte 17 mnd på det, og er utrolig fornøyd. Målet mitt var en veske når jeg kunne krysse av for 10 kg, og så blir det premie for neste 5 kg, frem til jeg er i mål på minus 35, om en god stund. Dvs at underveis blir det 6 premier på meg. Det fortjener jeg vel?


Jeg har lenge trengt en veske med litt størrelse. Jeg må ha med meg matpakke, middagsboks og alltid drikkeflaske på jobb. I tillegg til paraply, lommebok og timeplanlegger. Og enkelte dager må også blodsukkerapparatet med. Frem til nå har jeg brukt en veske jeg har mislikt sterkt, men er det noe jeg er når jeg har satt meg ett mål, så er det sta. Og dermed var det helt uaktuelt å kjøpe veske før jeg nådde målet

Jeg valgte denne fargen fordi den har jeg aldri hatt før, og siden jeg har masse hvite, grå, svarte og litt marineblå klær, så er jo denne fargen midt i blinken. Jeg har også en del pastellfargede sommerkjoler, så det gledes til å bruke alt nå.

Hva synes du om vesken min? Og så spør jeg deg kjære leser: Har du forslag til hva min neste premie bør være? Treningsklær er ikke aktuellt, for det må jeg jo ha uansett. Men utenom det tar jeg i mot forslag fra nettopp deg

  Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oppdateringer på min livsstilsendring.

Langtur med ro i sjelen.

I går ble det en nydelig skogstur på meg. TT ville heller sykle, så dro vi rett og slett avgårde på hver vår aktivitet. Vi benytter begge appen Endomondo, så vi sendte hverandre peptalk underveis 


Det er ikke hver eneste gang jeg koser meg like mye i skogen som jeg gjorde i går. Solen brøt gjennom skyene rett før jeg gikk hjemmefra. Og med fotoapparatet over skulderen ble det en kjempefin tur. Når man går 8,5 km i skogen, så rekker man å "nå" igjen seg selv. Og denne uken er det ekstra viktig for meg å samle tankene.


Jeg er ett løvetannbarn  (jeg anbefaler deg veldig å trykke på linken og lese) Og det er nok derfor løvetann er den vakreste blomsten jeg vet om. Og på turen gjorde jeg meg noen tanker rundt dette, og veien videre fremover. Det var godt å gå på skjulte skogstier og la tankene fare dit de ville. Det var ikke vonde tanker. Jeg tenkte litt på pappaen min -hvor flink han var i yrket sitt som snekker, og at han jobbet helt til han var 77 år- og at jeg nok har arvet min kreative side fra han. Og også arbeidsmoralen. Jeg tenkte på at til å ha jobbet ett så langt liv, så satt han igjen med svært lite -noe jeg ikke ønsker. Og jeg tenkte på hvor god kontakt jeg har hatt med han det siste halve året, og at når han nå døde, så var alt greit mellom oss


Det var godt å vandre på disse stiene med fotoapparatet klart til knipsing, og kjenne at jeg er akkurat der jeg ønsker å være i livet mitt. Alt er så veldig på stell. Jada, helsen kunne vært bedre, men det jobber jeg jo med daglig. Det var jo derfor jeg gikk i skogen. Det gjør godt for kroppen min. Jeg ønsker å vedlikeholde muskelmassen når jeg går ned i vekt. Og i tillegg er det er godt for hodet å lytte til fuglesang og sus fra trærne


Dette "treet" fikk meg til å tenke på at når noe først er ødelagt, så er det vanskelig å gjøre det like fint igjen...


Det var flere som koste seg i solen, på vei til neste vannhull


Jeg føler meg så heldig, og jeg kjenner en genuin glede der jeg rusler på disse stiene. Det er en fantastisk følelse å kjenne at alt stemmer i livet mitt. Og det er godt å kjenne på takknemlighet noen ganger også, ikke bare på hva som ikke er bra nok.


I noen km gikk jeg så fort jeg klarte, og det var herlig å kjenne svetten på pannen, og at km gikk fort. Godt å presse seg litt, for så å senke tempoet, for å la tankene fly igjen. 


Det er godt å være på plass i sitt eget liv, og å kunne nyte dagene som de er. Jeg har lagt planer videre for jobben i Forever. Og jeg fortsetter med de samme rutinene jeg har hatt de siste mnd. Jeg har jo kjent hvor godt det har gjort i disse dagene siden faren min gikk bort.


Det ble altså en flott tur på meg i går, og i dag skal jeg ut igjen, men det blir en annen vei. Men først må jeg til legen for en helsesjekk. 

Jeg ønsker deg en fin mandag, og en fin start på uken.

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for daglige oppdateringer.

En oppklaring....

De siste dagene har jeg mottatt en stor del meldinger. Kondolanser og omtanke Og det varmer så utrolig mye. Det er så uendelig mange vakre mennesker der ute. I hele min bloggetid har jeg aldri opplevd noe annet enn godt. Jeg har (heldigvis) aldri opplevd nettroll og stygge kommentarer. Jeg har fått negative kommentarer og kritiske spørsmål, noe som selvfølgelig er helt greit. Det må man faktisk godta, for ingen er helt lik som meg, og dermed kanskje ser de ting i ett annet lys, og det skaper ett mangfold jeg liker. Jeg får heller ikke utviklet meg uten tilbakemeldinger


Imidlertid så kjenner jeg at det er på plass å oppklare litt rundt min blogg. Min blogg er ikke hele livet mitt. Den er en liten snutt i hverdagen min. Her inne på bloggen har jeg fokus på min livsstilsendring, og alt rundt den, sånn som toppturer, skogsturer, annen trim, mat og følelser osv... Håndarbeid er en annen viktig del. Og nå den siste tiden er min jobb i Forever blitt en del her inne, da dette er noe jeg brenner veldig for. Og det kjennes ut som om det kommer til å bli en enda større del i livet mitt fremover. Uten at det skal påvirke min jobb i Dressmann.


På bakgrunn av dette er det viktig, og riktig å fortelle at livet mitt er så uendelig mye mer enn det som kommer frem her. Når jeg skriver ett innlegg om motgang på livsstilsendringen, så betyr ikke det noe annet enn at det er på det området det er motgang. Alt annet kan være helt topp. Jeg kjemper ikke en evig kamp hver eneste dag, hele dagen igjennom. Tvert i mot, jeg lever det som for meg er drømmelivet, med noen nedturer iblant. 


Jeg har stor familie, mange barn og barnebarn, og stort sett holder jeg de utenfor bloggen min. Mannen min (her inne kalt TT) er en del her inne fordi han er voksen og har sagt ja til det, og stort sett er der hvor jeg er

Dette er ikke ment som en pekefinger til dere som har sendt sms, pm og mail med masse omtanke og gode ord. Det er en generell informasjon om hva min blogg er tuftet på

Takk for at du leste dette

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for daglige oppdateringer.

 

Glede og sorg hånd i hånd.

Livet er på godt og vondt, og på forunderlig vis så er det balanse som går som en rød tråd hele veien gjennom livet. I går var det duket for utdrikningslag for min eldste datter som gifter seg 17 juni. Senest kvelden før snakket jeg med henne på tlf, og hun hadde innsett at nå ble det kanskje ikke noe utdrikningslag, siden det ikke var så mange helger å ta av. Og denne helgen var alle opptatt med noe... Hihi vi lurte henne godt

Så i går morges troppet eldste søster og jeg opp hos henne. Det var koselig å se hvor glad hun ble. Vi måtte le litt når hun annonserte med brask og bram at hun håpet ikke det ble noe spadrit... (hun har en aversjon mot massasje osv...). For hvor skulle vi? Jo, på The Well... 

Vi møtte resten av gjengen på togstasjonen. Og hun ble veldig glad når hun så hvor mange som ville være med henne på denne dagen


Spent frøken som ikke vet hva og hvor hun skal

Det var utrolig enkelt å komme seg til The Well. Tog inn til Oslo S, og rett utenfor -på bussterminalen- er det egen buss til The Well, og på 15-20 min var vi fremme.


Carine gikk rett til manikyr time, hvor hun fikk lagt på gellakk. Dette likte hun veldig godt, og kommer nok til å gjøre det om igjen til bryllupet. Noe jeg tror jeg kommer til å gjøre også, for det ble veldig enkelt og pent. Jeg var med henne på dette, mens resten av gjengen gikk i badet, eller opp i restauranten. Restauranten ligger i tredje etasje, og for å være der, så må man gå i morgenkåpe. Helt greit, men litt unødvendig for de som kun skal spise.


Her er hun klar for fotbehandling

Når hun var ferdig med denne behandlingen var vi klare for felles lunsj i restauranten. Vi var 12 stk og fikk servert mange pizzaer med forskjellig fyll. Og siden vi faktisk var på The Well, så var det mye grønt, og sunt, på pizzaene. Men alt smakte helt fortreffelig. Til drikke valgte jeg The Wells egenpressede grønnsakjuice, og den smakte magisk (note to myself: Kjøp en juicemaskin pronto)

Når vi var ferdige på The Well gikk ferden til Jessheim, hvor gjengen gikk videre til Fridays for å spise middag. Og fortsatte utover kvelden/natta. Jeg var svært sliten, og så full av blandede følelser at jeg takket for meg, når gjengen gikk dit. Jeg merket at det ble vanskelig å snakke osv, så jeg ble hentet av TT på stasjonen. Det var godt å komme hjem og slappe av resten av kvelden. 

På The Well er det stort sett fotoforbud (også tlf), så det ble ikke så mange bildene. Men minnene er skapt og lagret uansett. Frøkna selv storkoste seg. Og nøt behandlingene. 


Hele gjengen Jeg må bare si at Carine omgir seg med flotte jenter. Full av humør og glade jenter. Som gir av seg selv og tilfører Carine mye godt. Carine`s tilkommende svigermor var også med, så jeg var ikke den eneste "voksne" der. Og jeg følte meg på ingen måte som "gamla".

Tusen takk for en flott dag jenter, og en spesiell takk til Gina, som hadde forberedt en så fin dag til oss, noen av dere møter jeg i bryllupet

I dag er det søndag, og den skal bestå av en skogstur, og avslappning for min del. Jeg ønsker dere en fin søndag, og husk å lage dere en fin dag

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for daglige oppdateringer. 

 

 

Sorg og mat!

For to dager siden, på selveste 17. mai sovnet min far stille inn. Han hadde vært alvorlig syk i noen mnd, så det var ikke uventet. Jeg hadde forberedt meg godt på det som skulle komme. Han var selv svært livstrett, og ønsket i flere mnd å få slippe... Allikevel så er det svært vondt når det først skjer. Når jeg kom inn etter en tur i søppelen, og det var 3 ubesvarte anrop fra lillesøs, så visste jeg jo hva som kom.. Men forberedt var jeg tydeligvis ikke på noe vis, selv om jeg trodde det... 


Det er mye å bearbeide fra ett helt liv. Uten å ville gå mer inn på det, så inneholdt ikke min barndom mye solskinn. Og dermed blir det mye følelser som nå skal opp, og frem. Og jeg er stolt av meg selv, for den jobben jeg gjør nå. Jeg forstår at all den fysiske smerten i kroppen er følelser som kommer. Jeg forstår at hard søvn, er kroppen som hviler ut, og jeg forstår at mitt enorme behov for å spise, er kroppen sin vane med å dekke for alle følelsene som nå kommer...


Selv om jeg denne uken ikke jobber, så blir dagene fylt opp. Og jeg kjemper en kamp for å ikke overgi meg til fråtsing i mat og godteri. Kun en som har lidd av en avhengighet vet hvor tøft dette er. Jeg er en følelsesspiser, og om det aldri har vært bekreftet før, så blir det det denne uken. Det gode er at jeg kjenner på dette. Jeg overgir meg ikke, men er mer innbitt på å ikke gi meg over. Jeg snakker pent til meg selv, og forteller at nå er det følelsene mine som er sultne. Kroppen har fått akkurat det den skal ha av de riktige tingene. 


For første gang når noe vondt skjer, så kjenner jeg på kroppen min. Jeg lytter, og så gjør jeg det som er best. Noe som i går gjorde at jeg - som vanlig- gikk lang tur i skogen. Og alt blir lettere med mosjon. Sånn er det uansett hva som plager meg. 

I dag tidlig måtte jeg le litt av meg selv, for det er jo liten tvil om at jeg kjempet mot potetgullet i går kveld. TT dro på nattevakt, og jeg var plutselig alene. Det ble til at jeg spiste en propud, og jeg kan si det sånn at den smakte ikke heeelt som potetgull (var sjokoladesmak), men du verden så glad jeg var for valget mitt i dag tidlig! Når jeg kunne starte en ny dag uten en oppblåst kropp, full av vann og hovne hender. Ironisk nok, så er denne følelsesspisingen noe jeg arvet etter min far.. 

I disse dagene så er det selvfølgelig mye annet som opptar meg enn nettopp dette, men siden bloggen min handler mye om min livsendring, så er det dette jeg har fokus på her inne. Resten hører til utenfor bloggen. 

Nå skal jeg på ny ut i skogen, og kose meg! Lag deg en fin fredag, og nye minner

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram 

 

Jeg fikk en nedtur!

Reklame.

 

Forrige uke ble ikke sånn jeg hadde planlagt. Jeg fikk en skikkelig nedtur, og måtte hvile og hvile når jeg ikke jobbet på Dressmann. Og årsaken?

Overivrig!!

Jeg stortrives så godt med alt jeg gjør om dagen, at jeg bortprioriterte hverdagsvanene mine. I tillegg trente jeg til tross for en treningsskade i foten. Resultatet ble null energi i en hel uke. Og mer skal ikke til før alle gamle dommedagstankene kicker inn for fullt. Og med de tankene var siste rest av positive tanker og energi blåst vekk.

Det er ikke lett å gå fra pc'n midt i morsomt arbeid fordi klokka viser at det skal spises. Det er ikke lett å droppe skogsturen når man vet hvor godt man føler seg etterpå (bortsett fra at det er nesten umulig å trå ned på foten). Ei heller lett å gå fra blogging eller jobb, fordi klokka viser at det er sengetid. For ikke å glemme leksene, og oppgavene på mindfullness/stressmestringskurset. Jeg tenker bare litt til, og litt til, sååå skal jeg spise osv...

La meg si det sånn... Rutinene mine er der for en grunn, og når jeg ikke følger de, så straffer det seg med slitenhet i flere dager. Min kjære TT er ikke så imponert når jeg forteller han at jeg tror det er noe skikkelig galt med meg, hvor jeg da ikke klarer å svare han på når, og hvor mye jeg spiste sist.... Det er lite tvil om at jeg som diabetiker ikke kan holde på sånn

Denne uken nådde jeg mitt andre mål i Forever. Nemlig Retailer med egen nettbutikk. Målet var å nå det før utgangen av Juni, så jeg nådde det altså 7 uker tidligere. 3 uker etter at jeg startet opp som FBO. Så nå skal jeg justere litt der inne, så det blir klart til at du kan bestille av meg, uten å måtte ringe meg, eller sende melding. Jeg kan ikke få sagt nok hvor mye jeg trives i denne type jobb. Network marketing er en genial måte å jobbe på. Og alt er opp til meg. Hvor mye jeg jobber, bestemmer hvor mye jeg skal tjene. Jeg bestemmer selv når jeg vil jobbe, og hvor. Jeg har inspirerende kollegaer og sponsorer. Og manageren min er ett fantastisk menneske som er glødende opptatt av jobben sin. Men det beste av alt er selvfølgelig produktene jeg selger. Noen av de har jeg brukt tilogfra i mange år, mens andre er nye for meg. Jeg jobber hele tiden med å bli kjent med produktene ved å bruke de selv. Og frem til nå er jeg utrolig fornøyd. Jeg er ikke en person som angrer på noe - det ser jeg på som helt unyttig - men om jeg skulle ha angret, så er det på at jeg ikke startet med dette før! Jeg kan nesten ikke vente med fortsettelsen.

Om du kan tenke deg å starte opp med dette, så ta gjerne kontakt med meg, så hjelper jeg deg. Enten med mer info, eller med å komme i gang.

Argi+ er blitt min trofaste følgesvenn. Den gir meg ekstra energi, og jeg er helt sikker på at den tok meg gjennom en lang og slitsom arbeidsdag på Dressmann på lørdag. Jeg blir lett i humøret, når jeg orker å gjennomfører målet jeg har satt meg. På lørdag satte jeg meg ett mål om hvor mye jeg skulle selge, og det målet nådde jeg! Herlighet for en god følelse etter så mange dager fylt av slitenhet.

Nå er Argi+ pakket ned i bagen på ny. Sammen med matpakke og mellommåltid. Og jeg føler meg mer klar enn på lenge for en ny arbeidsdag igjen på Dressmann, med masse kunder. I dag er jeg sikker på at jeg vil selge kassevis med skjorter til mange menn som skal ha dress på 17. Mai.

Dette ble jammen mye babling fra min side, men sånn er det når skrivekløen har hatt litt pause. Da har jeg mye å si når jeg er tilbake.

Lag deg en fantastisk mandag🖤

 

💗Mona

Om du også trenger en ekstra boost, og vil kjøpe Argi+, så ta gjerne kontakt med meg.

Veldig flink med ufoer!

Jeg er en ekspert til å utsette ting til siste liten. Fordi jeg alltid har så mye å gjøre, og fordi jeg innimellom bare må gjøre noe annet, finner noe mer fristende å gjøre osv... Dette gjelder det meste i livet mitt, men spesielt når det kommer til håndarbeid...


I dag morges samlet jeg ufoene, for å se hvordan ståa er. I tillegg til dette, så er det en Romeriksbunad til ett av barnebarna. Og en ullbukse til meg selv, som mangler ett ben... Altså 7 uferdige prosjekter. Hver eneste gang jeg begynner på noe, så tenker jeg at DENNE gangen så skal jeg gjøre plagget helt ferdig, men nei... Det ender som oftest opp som dette... Det største plagget er en Nancykofte jeg strikket ferdig for over 1 år siden. Den mangler trådfesting, klippes opp, lage knappestolpe og sette inn knapper... Sååå lite igjen, men for meg er den lille jobben det verste jeg vet... 


Det rosa og gule er to bittesmå babybodyer. Det er samme mønsteret, og de er i str 0, og 3 mnd. De er så små at om jeg hadde strikket kun på èn av de, så hadde jeg strikket hele på 3-4 dager. Men neida...


I går ble det 2 nye sommerkjoler på meg. I tillegg gikk jeg gjennom posene med tøy som har vært for små i 3 år, og der kunne jeg ta frem 7-8 sommerplagg som nå passer! Da oppdaget jeg at jeg mangler en cardigan, som jeg kan bruke til kjolene i fremover. Og ikke vet jeg hvordan det skjedde, men plutselig var jeg i garnbutikken igjen, og der hadde de ett fantastisk garn. En blanding av bomull, lin og viskose. Og bedre sammensetning i ett sommerplagg kan man vel ikke finne? Jeg så meg selv for meg under strålende sommersol i en blafrende sommerkjole med jakken over skuldrene... Så da ble det garn og strikking til en sommercardigan... Caching, èn ufo rikere!! 


Barnebunaden jeg holder på med er nesten ferdig, og har vært sånn lenge, men butikken var tom for garnet, og så er den blitt liggende i bilen i påvente av nytt garn... 

Siden jeg er opptatt av at det å ha det ryddig rundt meg, gjør det ryddig i topplokket mitt, så bør jeg gjøre noe med dette. For dette skaper faktisk ørlite grann stress. Iallfall når jeg strikker, for jeg blir sittende å tenke på de andre tingene jeg burde gjøre ferdig.. Så NÅ lover jeg meg selv å gjøre ferdig en og en av disse ufoene, før jeg skal sette i gang med noe nytt. Problemet er at jeg har så veldig mange fine oppskrifter liggende å vente på meg... Uansett, så skal de komme ut her på bloggen, så fort jeg blir ferdig med hvert enkelt plagg.

Er du flink til å samle opp ting du burde bli ferdig med?

 Mona

Om du vil følge med på oppdateringene mine, så like gjerne Facebook og Instagram sidene mine 

#strikking #håndarbeid #hobby #fritid #GDS #DIY

Det blåste så fy, og jeg møtte en kvinne som gjorde dagen min ekstra bra!

Gårsdagens trimtur ble en slitsom affære.. Det blåste så hardt at det var ubehagelig å gå. Enkelte ganger følte jeg for å holde på lua, i frykt for at den skulle blåse av.  Derfor bestemte jeg meg med èn gang at det ikke kom til å bli noen lang tur, og at turen skulle foregå mest mulig i skogen, for at det skulle være litt lunere og mindre vind.


Jeg kom ikke langt før jeg møtte på dette hinderet. Ett tre hadde blåst over ende tidlig på morgenen. Heldigvis var det greit å gå under det, for å komme seg videre på stien. Jeg prøver hardt å ikke la noe hindre meg når det er trimdag. 


Endelig fikk også jeg se hvitveis! For første gang i år. De hang litt med hodet, og det forstår jeg godt, med den vinden, og ikke var det mer enn 6 grader heller...


Jeg er så glad for at jeg ble fortalt om denne stien. Det er skikkelig godt å gå på nye stier. Lengden kan jeg bestemme litt selv, avhengig av hvem sti jeg går på slutten. Pga vinden - jeg ble faktisk ør i hodet av den- så valgte jeg den korteste veien, så det ble 5,5 km. Hovedsaken er at jeg kom meg ut, uten å lete etter unnskyldninger, og at jeg gjennomførte.

Senere på dagen skjedde det noe utrolig hyggelig! Lettere stresset fordi jeg var ute i siste liten til jobb, gikk jeg raskt gjennom rema, for å få kjøpt drikke og middag til arbeidsdagen. Litt overrasket ble jeg når en ukjent kvinne smilte forsiktig til meg, og jeg smilte tilbake. Så kom hun bort til meg, og fortalte at hun er en fast leser av bloggen, og liker den utrolig godt. Jeg ble så satt ut fordi jeg syntes det var såååå hyggelig.Og jeg ble rørt! Jeg regner med at hun leser dette innlegget, og da vil jeg bare si: Tusen takk, you made my day

Nå er det jobb igjen frem til 16, og så blir det jobb på nytt med Forever etter det! 

Har du opplevd at fremmede kommer bort til deg, og forteller at de liker det du gjør?

 Mona

Følg meg gjerne videre på Facebook og Instagram 

 

En god helg.

I helgen ble det timeout fra sosiale medier. Det er deilig innimellom det også, og når jeg ser bakover, så ser jeg at jeg ofte gjør det når vi har frihelg. Frihelgene våre er annenhver helg, og de eneste dagene TT og jeg ser hverandre mer enn når vi møtes i døren. Stort sett så jobber jo vi mot hverandre. Noe som også var grunnen til at jeg startet i Forever. Det er fint å fylle alenetiden med noe jeg virkelig liker. Og samtidig tjene til mitt eget forbruk av produktene


Denne helgen sto i familiens tegn. Junior ble 17 år i går, og vi feiret med alle søsknene, svogerene, nevøene og niesene hans. Veldig koselig feiring. For meg er det rart å se at nå er det minste barnet mitt så godt som voksen. Snill, omsorgsfull og pliktoppfyllende. Han utdanner seg til PC-tekniker, jobber som servitør ca 1 gang i uken, og jobber også med frivillighetsarbeid i kirken, og er spesielt engasjert i barne/konfirmasjonsoppleggene. En aktiv og fin gutt, som jeg er utrolig stolt av


Dette var jo vår første helg i mai uten godteri. Og det gikk over alt forventning. TT spurte meg sent på lørdag kveld om jeg savnet potetgullet, og først når han nevnte det, så kjente jeg at det hadde vært godt med littegrann, men det gikk fort over. Når det gjelder kaker, så har jeg aldri vært spesielt glad i kaker, så det gikk helt fint i går. Jeg spiste ett veldig smalt stykke med ostekake. I stedet hadde jeg laget en bolle med mager kesam, jordbær, blåbær og mandler, som jeg spiste sammen med de andre når de spiste kake. Dette ble jo også ett måltid for meg. 

Stor var gleden når jeg gikk på vekten i dag tidlig og så at vekten hadde gått betraktelig ned den siste uken. Det er selvfølgelig fordi jeg ikke fylte opp kroppen med potetgull i helgen. For det er jo sånn jeg har holdt på... Flink i uken, og så masse godteri i helgene. Resultatene har jo blitt deretter...

I dag er hverdagen tilbake med nyladede batterier. Jeg har hatt treningshvile i 3 dager. Mye pga en treningsskade under ene foten. I dag er den mye bedre, så nå blir det skogstur før jobb.

Hvordan har helgen din vært?

 Mona

Følg meg gjerne for daglige oppdateringer på Facebook og Instagram 

#familie #helse #livsstil #livsstilsendring #nedivekt #vektendring 

 

Noen liker ikke at jeg endrer på ting.

Livet er sånn at det alltid vil finnes noen som ikke liker endringer. Jeg har selv vært der, men kun når det gjelder meg selv. Jeg holdt beinhardt på komfortsonen min, og trivdes på en måte der også. Men jeg lot andre få gjøre hva de ville. Jeg klappet tilogmed, om nære og kjære prøvde noe nytt, og viste glede over at de fikk til. Om de ikke fikk til, så var jeg der for de, og prøvde å se det positive i nedturen. Om det var noe de kunne lære av osv...


Selv har jeg endret på enormt mye det siste året. Og nå merker jeg faktisk janteloven litt også. Det føles rart, og merkelig, men det kommer ikke til å stoppe meg. Jeg vil fortsette å gå den veien jeg har startet på, uten at jeg vet hvor jeg ender. Jeg har stått fast i komfortsonen min i alt for mange år. Når jeg nå endelig våger å gå ut av komfortsonen min stadig vekk, så kjenner jeg jo at det er der det magiske skjer.


Vekten min går nedover i takt med alle de gode opplevelsene. Selvtilliten øker når jeg ser hva jeg klarer. Og i min jobb i Forever, så ser jeg jo at hver gang jeg sniker meg ut på noe nytt, så kommer det noe godt tilbake. I form av mestringsfølelse, kunnskap, glede og bedre helse.


Jeg har sluttet å tenke på hvorfor jeg ikke satset før, for det er nå tiden er inne for meg. Sitter du på gjerdet, og må tenke på om du våger eller kan, så sier jeg bare: Kjør på! Uansett om vi går på trynet, så lærer vi noe, og får en erfaring vi kan bruke ved en senere anledning.

Jeg har fått færre lesere på bloggen den siste tiden. Antageligvis fordi den også endrer seg når jeg gjør det, men det vil komme til nye lesere som er opptatt av det samme som meg. Noen har spurt meg om jeg ikke er vel aktiv om dagen da? Og noen har sagt at de ikke skjønner hvorfor jeg så plutselig er blitt så opptatt av helse, mosjon, komfortsone, mindfulness osv...

Svaret er såre enkelt! Jeg ville ikke lenger leve i hamsterhjulet og at dagene ble borte i det samme evindelige jaget. Jeg ville føle genuin glede over livet jeg lever HVER DAG, jeg vil kjenne at kroppen er min venn, at hjernen mine er kapabel til endringer, og jeg ville klare å stoppe opp og være glad for alt det gode jeg har i hverdagen. Jeg ville være sterk i sinn og skinn. Ha en sunn kropp som tar meg inn i alderdommen med brask og bram. Mannen og jeg planlegger allerede hvordan vi vil leve pensjonisttilværelsen. Om alvorlig sykdom en dag slår til, så skal jeg iallfall kunne møte den så sterk som mulig.

Kort oppsummert så ville jeg kjenne en ekte livsglede hver dag! Jeg ville si nei til ting hvor det føltes som energien min ble dratt ut av meg, eller være så sterk at jeg beholder energien. Og nå gjør jeg det! Jeg tilfører kroppen masse gode produkter hver dag, samt skogsturer så ofte jeg kan. Jeg elsker å tilbringe tid med den herlige mannen min, og barna mine. Jeg storkoser meg på jobb i møtet med kunder som trenger nye klær. Og i jobben min i Forever så lærer jeg litt hver eneste dag, om hva jeg kan gjøre for at kroppen min skal få det enda bedre. 

Så om du velger å ikke følge meg på SoMe lenger, eller ikke kan glede deg på mine vegne, så kan ikke jeg gjøre noe med det!

Jeg er nemlig opptatt med å nyte dagene mine, og å være tvers igjennom lykkelig, her og nå

Lag deg en magisk dag i dag, for denne dagen kommer aldri tilbake.

  Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for flere oppdateringer om min reise.

Stress og mindfulness.

I går var det andre kursdagen på stressmestringskurset. Men min første, siden jeg ikke hadde mulighet til å delta forrige onsdag. Og denne kursdagen kunne ikke vært mer passende for meg... Jeg hadde sovet dårlig (som jeg har gjort den siste uken), hodepinen hang som en skodde over hodet - tung og dyster. Jeg var sliten etter å ha jobbet 10-17, og lengtet egentlig bare hjem, til potetgullposen. (synd da, at Mai er en potegullfri mnd...). Kurset begynte kl 18 og mat måtte jeg ha før jeg startet på kurset. Så der satt jeg da, kl 1730, utenfor kurslokalet og spiste middagen min fra Mc Donalds... Snakk om stressing. 

Conceptual image - hostage of the stress
Flere ganger gjennom dagen vurderte jeg å avlyse, pga hodepinen og slitenheten. Men fy filler`n så glad jeg er jeg dro dit. Først snakket vi litt om det som hadde skjedd forrige gang. Vi har alle taushetsplikt. Etter 15 min la vi oss ned på matter på gulvet. Jeg hadde på min varme ulljakke, mens andre hadde pledd over seg. Og så ledet kurslederen oss gjennom en bodyscanning. Hun snakket rolig mens hun ledet oss gjennom følelsen av hele kroppen. Hun startet med at vi skulle kjenne på tærne våre, og så videre opp til ankelkulen, og sånn fortsatte hun gjennom hele kroppen... Tror jeg, for jeg tror ikke jeg fikk med meg noe fra baken og opp, ikke annet enn de gangene jeg rykket til av min egen snorking da (jah, tett i nesen av allergi).. Og jeg tror ikke de andre var "bedre" enn meg. Og det er dette det dreier seg om, å lære seg å være tilstede her og nå. Og det må jeg øve og øve på... Ikke sovne sånn jeg gjorde i går...

Etter de 30 min satt vi i ring og snakket om det å være til stede, og KJENNE hva vi føler her og nå. Det å stoppe opp før vi sier noe osv... Vi øver masse på å LYTTE, og ikke avbryte før den andre er ferdig. Og vi øver på å SNAKKE uten å bli avbrutt. Jeg fikk tildelt 3 min og skulle da fortelle hvordan jeg hadde opplevd bodyscanningen. Og tenkte bare :herregud 3 MIN, hvordan kan jeg si noe om det såååå lenge. Men vipps så var de min over, og jeg hadde snakket hele tiden.


Skuldrene sank. Jeg tuller ikke. De SANK, hodepinen forsvant, stresset forsvant, og jeg følte meg nyladet når jeg dro derfra, med permen full av hjemmelekser, og øvelser... Dette var rett og slett en magisk opplevelse, og jeg skulle ønske alle fikk delta på noe sånt. Jeg har sovet som en stein i natt. Og våknet til en ny dag, strålende opplagt, uten hodepinen som har vært der hver dag den siste uken. 

Gjett om jeg gleder meg til neste kurskveld da? Har du opplevd sånne ting?

Lag deg en fin dag, her og nå

 Mona

#livsstil #livsstilsendring #helse #mindfulness #stressmestring #livet

Så fornøyd!

Fordi jeg har vært lat den siste tiden, og ikke trent når jeg skulle, så er det beinhardt å komme i gang igjen. Heldigvis var ikke korttidshukommelsen helt blokkert denne gangen. Derfor husket jeg hvor bra kroppen min har det når treningen er unnagjort, så de to siste dagene har jeg trent som jeg skal, og det er jeg såååå fornøyd med!!


Solen har strålt fra skyfri himmel. På mandag var det kald vind, men i går var det nesten sommerfølelse. Og det føltes som om jeg kunne gå og gå langt inn i evigheten. Men siden man jo har ett liv med forpliktelser, så holdt det med litt over 6 km begge dagene. Første dagen var kroppen seig, men allerede andre dagen var den som før pausen. Det er helt magisk å kjenne at kroppen min og jeg er venner nå. Tross alt så må vi samarbeide fremover, for at jeg skal nå målene mine. 


Endelig er snøen borte de fleste stedene, og jeg får en god sommerfølelse. Helt herlig med tanke på at sommeren er her i 4 mnd fremover. 


I går var jeg heldig å møtte på ei venninne i skogen. Det er veldig koselig å gå sammen med noen de gangene det passer seg sånn. Dessverre passer det sjelden for meg, fordi jeg må ta det på sparket i løpet av dagen.


Det er fortsatt snø igjen i skogen, men jeg håper virkelig at restene av den forsvinner denne uken. En annen ting jeg håper er at vi får til den første toppturen til helgen, om været holder seg. Jeg nyter virkelig disse solrike dagene.

Nå skal jeg på jobb. 10-17 i dag, og så er det rett på kurs. Min første kursdag, siden jeg ikke kunne delta forrige onsdag. Jeg både gleder meg og er spent.

Lag deg en fin dag i dag

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for å se om jeg når målet mitt i Mai.

#trim #trening #mosjon #livsstil #livsstilsendring #nedivekt #vektreduksjon

Endelig hverdag - igjen.

Reklame for egen business.

De fleste gleder seg over alle fridagene som er nå på vårparten. Det gjorde jeg også - før. Men i år har jeg gått rundt og kjedet meg. Dette er selvfølgelig ett luksusproblem. Mye av det kommer nok av at TT har jobbet på hver eneste rød dag denne perioden, og da blir jeg litt alene da... Det er jeg jo også forsåvidt vant til... Så egentlig klager jeg bare for å klage kanskje..

Uansett så er hverdagen her igjen. Og den blir nok både spennende og krevende i mai mnd. TT og jeg har nemlig bestemt oss for å være flinke når det kommer til kosthold og trening. Vi startet i går. Egentlig så er det litt for å se hvor langt man kan komme på èn mnd, men også fordi vi virkelig trenger en ny kickstart. Vi har jo ikke stoppet opp livsstilsendringen vår. Men vi trenger å dedikere oss igjen. For i en vanlig hverdag, så sklir gjerne ting ut underveis om man ikke er dyktig og holder fokus da... Og for å si det pent... Vi er ikke dyktige. For min del så veier jeg 10,2 kg mindre enn i fjor. For TT sin del, så er status at han har gått opp igjen alt han gikk ned i fjor. Ikke noe ukjent fenomen for noen det. Det er jo enkel matte at når man slutter å trene, men ikke endrer kostholdet, så går vekten opp igjen. Jeg er jo kjempeflink i perioder, og ikke kjempeflink i andre perioder, så gjennomsnittet av gåturer og annen trening er nok så som så. Men allikevel så er jo noe bedre enn ingenting.

Men nå er vi altså i gang. Vi spiser 4 måltider pr dag (noe jeg alltid gjør pga diabetesen), trimmer/trener/mosjonerer 4 ganger i uken. Og så det verste av alt - iallfall for min del- ikke ett flak potetgull på èn mnd!!!! Allerede noen timer etter start i går måtte jeg krype til korset og fortelle TT at jeg hadde sååå lyst på potetgull, uten at det tok meg noe sted..


I tillegg til mitt vanlige kosthold så tar jeg en sånn hver morgen. Argi+ er ett innovativt kosttilskudd, utviklet spesielt for de som lever ett aktivt liv (jeg har jo mange baller i luften). Det inneholder aminosyren L-arginin, samt en juice og fruktekstraktmiks fra bær og frukt. (blåbær, granateple, druer og bringebær). Den dekker dagsbehovet av vitamin B6, B12, D, C og folsyre. En pakke røres ut i 2,5 dl vann og drikkes kald (jeg synes iallfall den er best da). Dette kommer på toppen av mitt daglige kosthold, for den er ett tillegg, ikke en erstatning. Den er en god hjelper for meg, siden jeg er veldig aktiv for tiden. Den virker også best når jeg tar den hver dag. 


Det aller første jeg gjør hver morgen er å drikke 3 shot av aloe vera gel. Geleen er håndplukket rett ut av indrefileet på aloevera planten. Og selv om jeg ikke har brukt denne mer enn i noen få uker, så merker jeg stor forskjell på magen. Jeg er ikke så oppblåst lenger. Magen min er rett og slett gladere med litt aloe vera. Sikkert ikke så rart siden planten jo har vært ett vidundermiddel i flere tusen år. I gamle Egypt badet jo dronningene i dette, 2000 år før kristus.. Og igjen, dette er ett fint kosttilskudd, ikke en erstatning. 

Jeg selger jo disse produktene også, og det gjør jeg fordi jeg elsker produktene. Ikke fordi jeg må tjene masse penger på det. Siden jeg er så ny på dette, så vil jeg teste ut alt for å kunne stå for det jeg sier. Jeg har selvfølgelig allerede funnet ut at det ikke påvirker blodsukkeret mitt på noen måte. 

Så nå kjører mannen og jeg på med en "grønn" mnd. Det skal bli spennende å se hva slags resultater vi får.

I dag har mannen fri fra jobb, mens jeg begynner kl 15, så nå tar jeg en tur i skogen jeg...

Er du glad for at nå er det hverdag igjen?

  Mona

Følg meg gjerne på Facebook  og Instagram for oppdateringer av den "grønne " mnd.

 

#livsstil #livsstilsendring #forever #foreverlove #foreverliving #trim #mosjon #nedivekt #vektreduksjon

 

Høstanemonekjole - ikke fornøyd.

Dagene flyr avgårde i høyt tempo. De siste dagene har jeg vært sterkt plaget av migrene. Noe jeg til dels kan takke meg selv for. Ved å ikke ha optimalt kosthold. Men i dag stråler solen, det er ny mnd, og attpåtil en måned hvor solen ofte skinner - og varmer, så her gledes det på høyt plan. Dagen i går ble tilbragt på sofaen, med å gjøre ferdig denne kjolen. De som har fulgt meg en stund vet jo at når det kommer til trådfesting, så kan ting ta litt i overkant lang tid....


Imidlertid gikk trådfestingen som en lek i går. For denne skal leveres om bare få dager. Imidlertid er jeg ikke fornøyd. Heldigvis skal kjolen være en barnehagekjole, så det skal gå fint. Det første jeg ikke er fornøyd med er den stripen du ser ca 10 cm nedenfra. Der har jeg klart å bruke ett nøste med en annen innfargning!!


Kraven derimot ble jeg veldig fornøyd med. Mønsteret er fra Knittingforolive, og de oppskriftene er alltid veldig enkle å forstå, og følge.


Det er garnet jeg ikke er fornøyd med! Jeg synes ikke det egner seg til plagg. Jeg hadde dette garnet liggende etter å ha strikket puter og heklet pledd, og tenkte at jeg nå skulle prøve det på denne kjolen. Men frøkna vil jo bli veldig fornøyd uansett da, og det er jo det som betyr noe


Kjolen er morsom å se på med rillestrikk som stilk, og blader, og stilken ender jo i en blomst, som jo er kraven. Men det er ikke morsomt når fellingene blir så tydelige osv. 


Jeg kommer helt klart til å strikke kjolen igjen men da i ull, eller en blanding av bomull og lin. Garnet jeg brukte nå er Tuva fra europris. Og jeg er kjemperfornøyd med kluter, puter og pledd, og kommer til å fortsette å bruke garnet til det formålet.

Om du ønsker å strikke kjolen, finner du mønsteret HER  

Har du strikket ett plagg hvor du ikke har vært fornøyd når du er ferdig?

  Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for flere oppdateringer. 

#strikking #håndarbeid #hobby #madebyme #GDS #DIY

 

En ny, og annerledes start på dagen.

På onsdag startet Mindfulness/stressmestringskurset opp. Akkurat denne dagen kunne jeg ikke delta pga jobb, men jeg har fått tilsent kurspermen, og referat. Og lekser faktisk... Etter jobb i går lå jeg rett ut resten av dagen med migrene. Helt forferdelig de få gangene jeg har det. Men til gjengjeld var jeg veldig uthvilt og klar når jeg våknet i dag. Jeg jobber kl 16-21 på Dressmann, så da startet jeg likesågodt med leksen fra kurset på morgenen. Nemlig 30 min med meditasjon. Ved hjelp av opptak fra kurslederen, ble jeg rolig ført gjennom en halvtime med øvelser på tilstedeværelse. Jøje meg, så mange ganger jeg datt ut!! Tankene fløy alle andre steder enn der de skulle være... Jeg fikk iallefall bekreftet at dette kurset er veldig, veldig bra for meg!


Siden det varer kun 30 min, så skal jeg ideelt sett gjøre dette èn gang om dagen. Og jeg skal gjøre det jeg kan for å få det til. Det spiller ingen rolle når på døgnet jeg gjør det. Det rare var at jeg følte meg så rolig når jeg startet dagen. Helt annerledes enn det pleier å være. Jeg planlegger som regel hele dagen i hodet mens jeg rer opp sengen osv... Men i dag var jeg mye mer til stede i meg selv. Jeg planla ikke dagen før jeg fikk satt meg ned. Etter å ha gjort det jeg skulle av husarbeid. Det var rett og slett mer RYDDIG i hodet mitt.


Og selvfølgelig... Ingen dag uten aloe vera. Denne shotten x 2 inntar jeg hver morgen før medisinene mine, og alt annet. Magen min er så mye roligere, og rett og slett gladere etter at jeg begynte med denne drikken. Jeg gleder meg til å kjenne virkningen når jeg har brukt den i 3 mnd. Først da er virkningen helt på topp. 

Nå er jeg god i kropp og sjel, og klar for en ny hektisk dag. Først jobb med Forever, så en kort tur med hundene, litt klesvask, og så jobb på Dressmann, og jeg blir ikke sliten ved å tenke på det en gang. Jeg elsker mitt nye aktive liv, og at jeg faktisk orker/klarer alt jeg ønsker å gjøre. Akkurat denne helgen er det helgejobbing på oss. Men for min del så har jeg jo fri søndag, og mandag, mens TT jobber. Sola skal skinne her hos oss, så livet kan ikke bli bedre for tiden..

Eller jo, vent litt, enda bedre kan det bli, for i går fikk jeg vite at det nye barnebarnet vi venter -nr 7- er ei Prinsesse! Gjett om strikkepinnene skal gå fremover a

Har du en morgenrutine du gjør hver dag?

  Mona

Følg gjerne reisen min videre på Facebook, Instagram og Mona`s livsstil. 

#livsstil #mindfulness #forever #helse #sunnlivsstil 

Lager på plass!

                                                                                                                                                                              Reklame for egen business.

Dagene flyyyr, og jeg storkoser meg i min aktive hverdag, selv om det også innebærer at det ikke blir blogging hver eneste dag. Da blir det kanskje heller 2 blogginnlegg enkelte dager


Dagene har gått i ett med kurs og opplæring i Forever. Og jeg storkoser meg. Men det er jo når jeg ikke er på jobb på Dressmann jeg holder på med dette. Jeg bygger businessen min opp helt fra bunnen, og så ser jeg underveis hvor langt jeg vil. Det kommer helt an på hvor mye jobb jeg kan/vil legge i det. 


Nå kunne jeg holdt på med dette døgnet rundt, for det er utrolig morsomt, men som jeg skrev for bare noen dager siden, så må jeg legge alt fra meg og bare hvile innimellom. Jeg jobber 75% på Dressmann. Kurs hver onsdag kveld i mindfulness og stressmestring, og trening ca 4 ganger i uken. For ikke å glemme at jeg både vil og ønsker å ha tid med kjæresten min, og barna mine også. Denne jobben gjør jeg jo når han er på jobb


Dette er en helt ny måte å jobbe på for meg. Det å sitte i min egen stue/kontorplass, jobbe fra pc`n, og tlf uten å måtte gå ut av huset er egentlig en deilig måte å jobbe på. Jeg går og står mye på Dressmann, så dette er midt i blinken. Det beste av alt er selvfølgelig at jeg digger produktene, og her i heimen bruker vi de hver dag. 


De siste dagene har jeg brukt til å lage ett lager hjemme. Det er greit å ha de aller mest populære produktene tilgjengelige for rask levering. 

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle like å jobbe med network marketing. At det er noe for meg. Men det er det virkelig! Og jeg taper ingenting på dette heller. For om jeg skulle bestemme meg for at jeg ikke vil dette allikevel, så får jeg returnere varene jeg ikke har brukt, eller solgt. Altså ingen risiko for meg. Det er det forøvrig ikke for deg heller, om du kjøper produktene, for du har 90 dagers returrett, uansett om du har åpnet beholderen, brukt opp hele, eller om den er uåpnet
Produktene er veldig gode, og som jeg har sagt tidligere, så har jeg brukt disse dann og vann gjennom flere år. Og dermed kan jeg stå for de, og da er det lettere å selge de også. Gode som de er!

Nå skal jeg bade 1 stk hund, strikke litt, så lunsje med ei venninne før det er jobb på Dressmann noen timer. Hei hvor det går

Skap deg en god dag

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook, Instagram og Mona`s hverdag om du har lyst til å være med meg på reisen fremover.

#forever #foreverliving #hverdag #helse #livsstil #livsstilsendring 
 

Søndagsbliss.

Kjenner du den følelsen når du våkner, sola skinner inn soveromsvinduet, og livet føles som ett magisk sted å være? Sånn hadde jeg det i dag, så jeg ble der under dyna en stund, bare for å kjenne, nyte og føle


Denne følelsen blir bare slått av gleden over at det er mine egne valg de siste 4,5 årene som gjør at livet mitt nå er en dans på roser. Det at jeg gikk ut av komfortsonen og søkte hjelp hos en mentor, byttet jobber, fikk kjæreste (og raskt ektemann), solgte og kjøpte hus, feide personer ut av livet mitt (som bare tok energien min) osv... Det gjør at jeg i dag er en lykkelig og harmonisk kvinne, og er i balanse

Hvis det regner ute, så tar man jo på seg regnfrakken, eller finner frem paraplyen, for å beskytte seg mot regnet. De færreste ønsker jo å bli våte. Og det kan jeg overføre rett til det livet jeg lever nå. Om noe oppstår, så gjør jeg det jeg kan for å beskytte meg, og mitt liv.


Noe av takknemligheten kommer fra nettopp denne blomsten. Den fikk jeg i går av min mentor i Forever. Det å fortsatt ha så mye å lære, og å glede seg over å lære. Det å kunne gjøre det sammen med venner... Det er flott!

Det er ikke sånn at vi ikke krangler her i huset, ei heller at jeg ikke forteller sønnene mine hvor skapet skal stå. Det skjer at jeg er sliten, har lavt blodsukker og oppfører meg som ett troll. Men når man har livet på stell, så er man så mye tryggere i seg selv. Jeg tåler en krangel med mannen uten å tro det blir skilsmisse, for jeg vet jo hvor glad han er i meg, og jeg setter grensene for hva jeg tolererer. Noen ganger må jeg slå opp paraplyen når 5 barn trenger meg samtidig, og be om å få komme tilbake til èn og èn. Noen ganger må jeg være tilstede kun i øyeblikket, for å få igjen pusten, før jeg går på en ny utfordring, og andre ganger kan jeg omfavne alt det gode, og alle de gode personene jeg har rundt meg


I dag skal jeg nyte denne dagen sammen med mann og barn. Skogstur står på planen i strålende sol. Strikking og film skal det også bli. Så skal jeg ta i mot det den nye uken har å by på. Nyte dagene som er, når de er

Dette ble litt personlig på en søndag morgen, men det hjertet er fullt av, det renner som kjent munnen over med...

Jeg ønsker deg en nydelig søndag, uansett om solen skinner på deg eller ikke

  Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for flere oppdateringer og funderinger.

Avslappning.

Først må jeg bare takke alle dere fine leserne mine som kommer med så fine tilbakemeldinger til meg! Dere er helt fantastiske Og så må jeg ønske nye lesere velkommen. Jeg er veldig takknemlig for at dere vil følge meg

I går hadde jeg hvile etter jobb.  Vi tok helgehandelen sammen, lagde middag sammen, og var bare oss to. Det føltes godt, å legge fra seg alt, og prate sammen om helt hverdagslige ting. Siden jeg trengte den hviledagen, så var det bare å hoppe i seng når TT dro på nattejobb. Men når jeg våknet i dag, så kjente jeg at det må bli hvile i dag også Så etter jobb i dag blir det å slappe av med strikketøy. 


Solen skinner, og jeg skal ha helgefri. Det kan jo ikke bli bedre enn det! Dvs, helt helgefri er det ikke. Jeg får besøk av min sponsor i Forever, og gleder meg til å lære mer. Det er mye å lære. Først og fremst om produktene, men også om Networkmarketing. Og det er helt fantastisk å være en del av dette. Man er aldri alene. Og her gjelder ikke ordtaket kvinne er kvinne værst. Nei, her er kvinne, kvinne best. Makan til oppfølging skal man lete lenge etter. Man heier på hverandre. Og tenk det å kunne jobbe hjemmefra når du har lyst, og når det passer deg selv. Jeg skjønner godt at noen jobber med dette på fulltid. Det å bygge en business hjemmefra, uten risiko er helt rått. Ta gjerne kontakt, om du ønsker informasjon om dette.


Hviledag eller ei. Jobben kaller. Heldigvis vil tiden gå fort på jobb i dag (masse å gjøre om dagen), for allerede nå lengter jeg hjem til sofaen. Nå når jeg er blitt så aktiv, så er det enda viktigere å lytte til kroppen min, når den sier det er på tide å hvile.


Jeg ønsker deg en fin fredag, og håper solen skinner på deg i dag også

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram 

Jeg skjønte ikke helt hva jeg hadde meldt meg på!

I går kveld var jeg på introduksjonskurs på ett yogasenter. Kurset heter Mindfulness og stressmestringskurs. Siden det skal foregå på ett yogasenter trodde jeg at det skulle være masse bøying og tøying, i tillegg til pusteøvelser, men neida, her skal jeg få kontakt med meg selv. Du vet, lære det der med å kjenne etter hvordan man egentlig har det i dypet av seg selv, tenke før man snakker, og å være tilstede her og nå. 


Det å klare å se det som faktisk er å se akkurat nå. Legge fra seg tlf, og ha kun fokus i samtalen med den personen som faktisk er rett foran deg. Det er jeg ekstremt dårlig på, så dette er ett helt perfekt kurs for meg.

SONY DSC
Kurset skal foregå hver onsdag, og i tillegg en "stillelørdag". Da skal vi være på kurset i 6 t, uten å snakke.... Bare kjenne etter i vårt indre. 


Kurset holdes av en allmennpraktiserende lege. Som har sett hva indre stress og fraværenhet kan gjøre med kroppen. Når man flyr rundt med småvondter i kroppen, så kan det faktisk være dette stresset som har sittet over lang, lang tid. Kurset er blitt benyttet av leger, utbrente mennesker, og enkelte med mild ME har hatt utbytte av det. 

Visste du forresten at fra overgangsalder så takler vi kvinner stress mye dårligere?

Så selv om det ikke blir ren yoga, så er jeg veldig glad for at jeg meldte meg på dette, for dette vil jeg ha stor nytte av!

Har du deltatt på lignende kurs noen gang?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram 

Jeg gjorde det!

Her sitter jeg på personalrommet på jobben, og blogger til dere. Stolt som bare rakker`n, for i dag, for første gang i hele mitt liv, syklet jeg til jobben. 12,5 km på morran!! Jeg vet at for enkelte er ikke dette noen utfordringer i det hele tatt, men for meg, som har vært sofagris mesteparten av mitt liv, er dette en stor milepæl. Og jadda, jeg skal sykle hjem igjen også

Jeg våknet veldig tidlig i dag, og solen skinte inn soveromsvinduet. Det var akkurat sånn du ser det på tv-reklamen for ett vaskemiddel. Solen speilet seg i gulvet (mine gulv er ikke tv-reklame rene da), så jeg kjente at det ikke var noe problem å sykle. Jeg ble så glad av solen som skinte!


Bildene i dette innlegget er fra vår første sykkeltur i år. I dag syklet jeg alene (TT lå fortsatt langt under dyna), så ingen kunne ta bilder av meg.

Helt til jeg kom ut... Da måtte jeg sjekke gradestokken. Null grader ja... Såpass... Men hei, den som gir seg er en dritt! Det var bare å komme seg avgårde, og frem. Så nå venter jeg på å få igjen følelsen i kinn og fingre, så jeg kan sminke meg før vi åpner butikken. Dette blir helt klar en mer komfortabel greie om en mnds tid når det er vettue sykkeltemperaturer ute. 


Det finnes hindringer som er definitive, og umulige å gjøre noe med. Og så er det disse selvpålagte hindringene, som man sjelden har lyst til å gjøre noe mer. Og det er jo der jeg er, siden jeg elsker komfortsonen min. Men vet du hva? Jeg synes oftere og oftere at det er skikkelig stas på utsiden av den komfortsonen. Følelsene det gir, er magisk

Allerede i kveld (etter å ha syklet hjem fra jobb), så er det en ny komfortsone som skal utfordres. Da er det nemlig introduksjonskurs på Yogaen. 

Nå ønsker jeg dere en fantastisk onsdag, uansett på hvilken side av komfortsonen du er! Hei hvor det går

 Mona

Følg gjerne livsstilsendringen min på Facebook og Instagram 
 

#livsstil #nylivsstil #livsstilsendring #mosjon #trim #sykling #vektreduksjon #vektnedgang #livet 

Endelig hverdag!

                                                                                                                                                                                                                 reklame

Denne dama var så klar for hverdag i dag at hun spratt ut av senga. Jeg har gjort masse husarbeid allerede, i tillegg til å ringe ett par tlf, som var helt nødvendig, og svart på mailer. Jeg gleder meg skikkelig til å jobbe i ettermiddag

Som jeg sa i går, så er jeg lei av å gå i den samme skogen hele tiden. I dag tenkte jeg at siden jeg er så god på å gå ut av komfortsonen min for tiden, så kan jeg jo gjøre det i dag også. Så i dag kjørte jeg bort til Sessvollmoen militærleir, og gikk tur der.


Rett ved siden av leieren ligger Aurtjern, og jeg gikk rundt det. På starten av runden møtte jeg på ett par soldater som tydeligvis var ute og løpe 3 km, men jo lenger rundt tjernet jeg kom jo mer alene ble jeg.


Jeg må si jeg måtte jobbe godt med den komfortsonen min i dag, for siden det er ett militært område, så kan det dukke opp soldater overalt også. Så hver gang jeg hørte en lyd så stakk det litt i magen. Snakk om å skremme seg selv da...


Uansett, så skal jeg helt klart gå her flere ganger. Det er ganske kupert, så jeg fikk opp pulsen litt mer enn på flatmarken rett utenfor døren min.


Det er fortsatt triste farger, og lite tegn til vårblomster og spiring, men da får jeg smøre meg med tålmodighet. Det var faktisk bare to grader også, så det var lite vårfølelse der jeg gikk.


Isen er ikke en gang helt borte her!

Nå skal jeg hvile ett par timer, og kose meg med å lese om produktene jeg selger. Det er mye å sette seg inn i, men når det er så interessant, så er det ikke noe problem. Kremene bruker jeg jo allerede, men jeg skal teste ut alle kosttilskuddene. Jeg gleder meg!


Altså den aloe vera man skal drikke... Snakk om å få glad mage da

Når jeg gikk rundt tjernet i dag, og solen skinte, selv om det var kaldt, så fikk jeg en tanke... Hva om jeg sykler til og fra jobb i morgen? Jeg jobber 10-15.

Hva tror dere? Kommer jeg til å gjøre det?

 Mona

 

#foreverliving #foreverlove #sunn #helse #livsstil #livsstilsendring #nedivekt #vektreduksjon

Gåtur, og nye utfordringer!

Endelig kom jeg meg ut på tur i skogen i dag, og det var jammen bra, for nå koker hodet av alle tanker! Ikke negative tanker altså. Heller sånne tanker som får sommefuglene til å danse i magen. 

Som jeg fortalte dere, så hadde jeg sendt avgårde noe mail, og svarene ville bety endringer for meg. Den første mailen gjaldt yoga, som dere allerede vet. Og der starter jeg om 2 dager. I går fikk jeg svar på den andre mailen, og kan nå fortelle med stor entusiasme hva den gjelder.


Jeg er blitt Independent Business Owner i Forever Living! En jobb jeg kan gjøre når det passer meg selv, da det meste av jobben foregår hjemme fra pc`n. I mange år har jeg sporadisk brukt produktene, og jeg elsker dem. Så nå skal jeg altså selge de selv. Denne jobben skal absolutt ikke gå ut over min daglige jobb på Dressmann, som er, og vil forbli min daglige jobb. Disse to jobbene skal holdes strengt adskilt. Jeg skal jobbe når jeg har fri fra Dressmann, og TT er på sin jobb. 


Jeg kan som sagt jobbe når det passer meg, og jeg kommer til å bruke litt tid på å sette meg inn i alle varene, i tillegg til strukturen av Forever. Jeg skal være trygg på disse helseproduktene, foruten den erfaringen jeg selv har gjort meg de siste årene. Her får jeg virkelig fylt kvoten min for velværeprodukter og kremer. For ikke å glemme kosttilskudd osv ifb med mosjon og yoga. 


Da er altså hemmeligheten ute, og det føles egentlig skummelt. Dette er network marketing, og jeg gleder meg virkelig til å utfordre meg selv, hele veien. Her kan man nå så langt man vil, så lenge man jobber for det. 


Så den 7 km lange skogsturen i dag var virkelig herlig for kropp og sjel. Nå er jeg skikkelig klar for hverdag, og endringer. Spennende tider. Men ååhh så lei jeg er av å gå i den samme skogen nå. Jeg gleder meg vilt til 1. mai og toppturene starter. TT jobber den dagen, men jeg har varslet sønnene om at det nok blir tur på dem den dagen...

Jeg ønsker dere alle en rolig og avslappet kveld.

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oppdateringer.

#foreverliving #forever #foreverlove #livsstil #livsstilsendring #vektreduksjon #nedivekt

En sporty sommer!

Det er nesten så jeg er tilbøyelig til å innrømme at jeg har fått midlivskrise! Veldig sent da, siden jeg har hørt den kommer rundt 40 år. Men uansett, det er ganske herlig å ha det sånn

For å si det sånn, så blir det en aktiv sommer. Som dere vet utfordret jeg jo TT tidligere. Utfordringen besto av at om han blir med meg på 10 toppturer, så skal jeg være med han på 10 langturer på sykkel. Og med langtur menes det minst 4 mil.... Testturen er unnagjort, og jeg hadde sår bak en uke etterpå, men den som gir seg er jo som kjent en dritt... 


Så da blir det 10 sykkelturer...


10 toppturer. På romerike. (stolt av at jeg veier 10 kg mindre enn på dette bildet fra i fjor).


Jeg håper virkelig barn og barnebarn blir med på noen turer i år også, for det var veldig koselig å ha de med i fjor


På toppen så blir det da 8 yogakvelder à 2,5 t. 

La meg si det sånn: Denne kroppen bør bli både fast og smidig i løpet av denne sommeren... Eldste datteren min skal gifte seg med brask og bram om 9 uker, så jeg bør komme i gang asap!!  

Disse avtalene jeg har inngått er 28 treninger i løpet av 6 mnd, så jeg må jo ut i skogen her hjemme også. Om jeg klarer å gjennomføre dette, så kommer dere til å høre om det vel og lenge, for å si det sånn. Og fotoapparatet er jo selvfølgelig med

I dag bør jeg få til å komme meg ut i skogen. Planen har vært det hver eneste dag i påsken, og hver eneste dag har noe kommet i veien (les: sofaen). Jeg er glad det er siste dag i ferien i dag, for nå kjeder jeg meg. Det er deilig å hvile ut, men kjedelig når mannen er på jobb hver eneste kveld i hele påsken

Og som om jeg ikke er lei av fri, så har vi helgefri allerede til helgen, men da er jo mannen hjemme, og jeg kan plage han, eller omvendt, for da går vi for første sykkeltur, om været er nogenlunde. 

Har du langt en plan for aktivitet i sommer?

 Mona

Følg gjerne utfordringene jeg har tatt på Facebook og Instagram

Vi er jo ikke parkert selv om vi er 50 år!

Jeg er helt overveldet over responsen på innlegget mitt i går kveld! Jeg traff tydelig mange sjeler der ute, og det gleder meg enormt Ikke det at jeg før innlegget trodde at jeg var alene om å ha drømmer og ønsker, men når jeg våkner til meldinger, mailer og masse varsler på tlf, så skjønner jeg jo at tankene jeg deler ikke er unike. Vi er MANGE som går rundt og føler at det er noe mer i livet enn akkurat det vi gjør/er. Men fordi vi er "redde" for hva andre tenker og mener, så fortsetter vi i det samme sporet. For tross alt, så har vi jo det bra!


Selv stanget jeg i veggen i flere år, fordi jeg la bånd på meg selv. Jeg følte at livet på èn måte hadde gått fra meg, i iveren jeg hadde etter å gjøre det "alle andre" gjorde, og det jeg trodde andre mente jeg skulle gjøre. Lite visste jeg at ingen er så selvopptatt, og tror at andre følger nøye med på hva en gjør,  som den som har dårlig selvfølelse... For egentlig er det svært få andre som bryr seg om hva jeg gjør, for de er jo opptatt med å gjøre det DE tror er forventet av dem.


Så her er jeg... 50 år, i startet av overgangsalderen, med hormonsprett som er nesten like ille som i puberteten. Det er kun all livserfaringen jeg har som får meg til å forstå litt av denne spretten. 

Men jeg har endelig innsett at det betyr da virkelig ikke at jeg er ferdig med livet, at jeg skal godta å gå rundt med følelsen av at det er noe mer ute der, men at jeg er for gammel til å gjøre noe med det. Det betyr ikke at jeg skal gå rundt med gusten og tørr hud, permanentkrøller og kun leve for familien (som mine bestemødre gjorde). Jeg skal nemlig leve for meg selv også  


Og det er jo NÅ jeg kan leve drømmene mine fullt ut, for nå er jo barna voksne, og alt ansvar er over på dem selv. Jeg er tilstede for dem nå også, men på ett helt annet nivå. Og mannen min liker at jeg holder på med mine ting, for da er jeg mye blidere og fornøyd i dagliglivet. Det betyr jo ikke at jeg overlater alt til han når det gjelder heimen. Det betyr rett og slett at jeg gjør mer, for når man er god mot seg selv, så får man mye mer overskudd også. 

I dag er det første påskedag, og jeg har satt av hele dagen til meg selv. Mannen skal jo jobbe. Så her står det en lang skogstur på agendaen, og når jeg kommer hjem derfra blir det ansiktsmaske, hårkur og kremer for hele kroppen. Så blir det film, og strikking. Ooohh herrrlige dag

Og vet du hva? I dag har jeg fått mail fra to forskjellige yogasenter. Med plass på begge, så nå har jeg fått ett luksusproblem, med å velge

Hvordan er din dag?

 Mona

Følger gjerne reisen min på Facebook og Instagram

Når du minst venter det...

Så daler svarene ned i hodet... 

Som mange av dere vet, så har jeg lenge fundert over livet mitt. Hvem vei jeg skal gå, nå som barna er blitt voksne. Jeg jobber som selger i Dressmann i en 75% stilling, og det stortrives jeg med. Jeg kan ikke utsette kroppen min for mer fysisk arbeid enn det. Jeg går mellom 7 og 10 000 skritt hver dag på jobb. Og det er nok. Treningen min blir noe helt annet, da den foregår i skog og mark, på ett underlag som kroppen min har veldig godt av, og da også med joggesko selvfølgelig  Det er de 25% jeg ikke jobber, jeg har lyst til å gjøre noe.

Huset vårt er nytt og lettstelt, og i tillegg har jeg en mann som faktisk liker å holde på i heimen. Han er en ordensmann av de sjeldne Så jeg er ikke alene om noen ting. Så det er jo alenetiden jeg har når mannen er på jobb jeg vil utnytte. Vi jobber jo mot hverandre i ukene, og har kun annenhver helg sammen. Og så sover vi sammen stort sett hver natt da. Jeg liker livet mitt, og det er virkelig på stell. Men allikevel så har jeg altså gått rundt lenge med følelsen av at jeg vil noe mer.


I påsken har jeg fått svarene på hva jeg vil. Jeg har sendt ett par mail for å finne ut om det er mulig. Så da får jeg smøre meg med tålmodighet og vente til hverdagen kommer tilbake igjen. Jeg føler meg som rene toppbloggeren når jeg er så kryptisk, men sånn må det være, og jeg kommer selvfølgelig til å dele det med dere. Bloggen kommer til å være med på reisen For det kommer til å bli en reise. Og den skal stort sett foregå når TT er på jobb. 


(bildet er lånt fra yoga.com)
Men den ene tingen kan jeg fortelle, og det er at jeg begynner på Yoga! Dvs hvis det er ledig plass til meg. Kurset jeg ønsker å gå heter Mindfulness og stressmestringskurs. Det skal gå en kveld i uken, og det ser ut til at det varer 2-3 timer hver gang. Og når jeg leser om det, så ser det helt perfekt ut for meg. Kurset er for de som er plaget av indre uro, stress, moderate smertesymptomer og en del andre ting. Men de tre tingene jeg ramset opp her, gjelder i aller høyeste grad meg! Så nå håper jeg dere krysser fingrene sammen med meg for at det er en ledig plass til meg, siden det starter allerede til uken. Jeg har gått ett kurs tidligere, for 4 år siden, og har innerst inne lengtet tilbake siden det. 
 


Når disse svarene dalte ned i hodet mitt, så fikk jeg endelig sparket meg selv i baken til å rydde opp litt. Sånn som å slette gamle mailadresser. Endre en del passord. Rydde og slette i bilder osv... Rett og slett renske opp litt. Og for meg som ønsker å leve livet mitt i balanse og med masse velvære, så gjorde det himla godt

En annen ting jeg jobber mye med for tiden, er å ikke bry meg om hva andre tenker og mener om mitt liv, og måten jeg lever det på. Jeg er lykkelig, og jobber hver dag for å komme enda mer i balanse, opptatt av kosthold, helse og velvære. Og når det gjelder dette, så kan jeg egentlig ikke få nok. Og det skal det dreie seg enda mer om fremover for mitt vedkommende
 

Livet er nå, og ikke siden

 Mona

Følger du meg på Facebook og Instagram?

 

Rett i kjelleren!!

Det er helt utrolig hvor fort all kunnskap man har om seg selv, kan blokkeres og "glemmes" 

Er det èn ting jeg vet helt ut til fingerspissene om meg selv, så er det hva kosthold, trim og godteri gjør med kroppen min. Allikevel sitter jeg her nå med flimring i øynene (en påbegynnende migrene), uvel og tung i kroppen... Og vet at jeg kan takke meg selv.


For i går blokkerte og "glemte" jeg alt. Vi hadde besøk av barn og svigerbarn. Og serverte vafler med alt tilbehør. Legg til sjokolade og middag fra Mc Donalds... Det var så himla koselig der og da, og jeg var superlykkelig over den fine dagen når jeg la meg. Men verden var totalt annerledes når jeg våknet... I mitt tilfelle er det virkelig sant at etter den søte kløe, kommer den sure svie...


Så nå må jeg bruke de neste 2 dagene på å komme meg opp igjen... Og dermed så blir ikke påsken det jeg hadde planlagt. 


Nå må jeg bare legge dette på tabbe og læringskontoen, og gå videre. Tross alt så har jeg mange flere supre dager enn de dårlige dagene Det gode som kom ut av dette, er at jeg er så sinna på meg selv, at jeg fikk sparket meg selv bak og sendt 2 mail som vil endre en god del, om jeg får positivt svar. Dette kommer jeg selvfølgelig tilbake til.


Bildene er fra onsdagens flotte skogstur

Hvordan er påskedagene dine?

 Mona

Følger du meg på Facebook og Instagram?

Dracula har tatt påskeferie!

Du kan si det sånn at jeg var ikke sen hjem fra jobb i går! Selv om jeg hadde ferie for 4 uker siden, så har jeg sett frem til alle disse fridagene jeg skal ha i påsken i år. Målet har vært (og er) egenpleie i lange baner. Jeg sliter mye med huden på hele kroppen. Jeg har veldig mange små sår og rifter, og når jeg ikke klarer å la de være i fred, så ser huden ut deretter. Legg til tørr og sår hud, og diabetes, så er problemet komplett.


Men nå har jeg tid og ork til å gjøre noe med det! Så i går startet jeg ferien med ansiktsmaske. Milde himmel for en opplevelse.


For 1 år siden åpnet Rituals egen butikk på Jessheim. Jeg har gått forbi butikken mange ganger, og tenkt at jeg burde prøve ett nytt merke, og at det burde være dette. Jeg har hørt så mye bra. Nå er ikke dette ment som ett reklameinlegg. Her betaler jeg alt selv, men når jeg er sååå fornøyd, så er det gøy å fremsnakke. 


I pakningen er det en liten skål og pensel. Jeg tar ca 1 ts leirepulver og blander ut i vann, og pensler det i ansiktet.


Den var myk og deilig å pensle på, men så ble den stivere og stivere. Så stiv at jeg faktisk ikke klarte å smile. Den satt på i 20 min før jeg vasket den av med lunkent vann. 


Så gjorde jeg den vanlige hudpleien med serum, øyekrem og nattkrem. Hæællee måååne for en følelse jeg har hatt etter dette. Huden min har vært fuktig og myk. Ikke tørr og sår, noe som har gjort at jeg har klart å holde fingrene unna sårene. 

Det er jo liten tvil om at jeg er i en alder hvor hormonene svinger nesten verre enn på en tenåring, og hvis jeg kan få hjelp mot urenheter, og ikke være så avhengig av foundation for å dekke dem, ja da bruker jeg gjerne litt tid og penger på det. Planen er å være sminkefri hele påsken for at huden virkelig skal få roe seg. Pleie morgen og kveld, gjør jeg jo hver eneste dag, men denne masken skal jeg ta annenhver dag hele påsken. 

Jeg har alltid vært veldig nøye med hudpleie, men aldri tatt maske før. Så dette var en ny og god opplevelse. Og jeg gleder meg allerede til neste gang. Så får jeg heller gå rundt og se ut som Dracula her hjemme. Mannen påstår at jeg er litt Dracula til tider uavhengig av masken... Jeg skjønner ikke hva han mener... 

Apropos mannen... Han "arvet" min gamle dagkrem, for nå har han oppdaget hvor deilig det er med fuktighet i ansiktet også. Men det må dere ikke si til noe altså, for det er jo litt femi vøtt

Er du nøye med hudpleie?

 Mona
 

Følger du meg på Facebook og Instagram?

Mitt påskegodteri!

I dag begynner min påskeferie!! Jeg skal jobbe 10-16 i dag, og så skal jeg ikke på jobb før neste tirsdag, og da har jeg kveldsvakt med start kl 15, så det betyr at jeg har en hel uke fri

Er det en ting TT ikke har, så er det påskeferie. Med unntak av skjærtorsdag skal han jobbe hver eneste dag. Og derfor blir det masse tid for meg selv. Foruten å trene, så blir det veldig mye avslappning, og dessverre er det spådd dårlig vær. Men  været får man jo ikke gjort noe med, så da blir det innetid på meg, med filmer og tv-serier.  Jeg gleder meg til det.


Der kommer påskegodteriet inn... For jeg kan jo ikke spise noe med sukker i... Og da tenkte jeg at jeg fortjener ett helt nytt strikketøy. Jeg føler jeg har gått litt på repeat veldig lenge. Strikket de samme tingene i de samme mønsterene, enten det har vært klær eller interiør. Så mitt påskegodteri blir å strikke denne søtingen. Jeg fant mønsteret på Knittingforolive.dk Det er utrolig mye fint der, og mønstrene er lette å forstå, selv om de er på dansk. De er også veldig lette å kjøpe, og laste ned.


Kjolen skal ett av barnebarna få, men hvem er en hemmelighet. Jeg har 4 jentebarnebarn, så kanskje det blir flere enn èn kjole.


Fargene jeg har valgt har jeg egentlig ikke valgt nå. Jeg hadde garnet liggende, og bruker derfor det. En blanding av bomull og akryl, så kjolen ikke blir så varm som den ville blitt med ull. Selve kjolen blir i grå, og kraven i rosa, eller muligens offwhite. Jeg har det liggende også.

Hva synes du om fargevalget? Har du ett prosjekt i påsken også kanskje?

 Mona

Følger du meg på Facebook og Instagram?

 

 

En deilig start på dagen, og uka.

Som jeg skrev for en tid tilbake, så er det sånn at jeg nå har ennå mer alenetid. TT og jeg jobber stort sett mot hverandre, og derfor har vi laget oss forskjellige rutiner, avhengig av hvilken dag det er. Dette går helt fint. Vi er jo voksne mennesker, og har heller gjort den tiden vi har sammen verdifull 


Så i dag sto jeg opp til sol, samtidig som TT føyk ut av døren på vei til jobb. Selv starter jeg på jobb kl 15 i dag. Overskuddet var på topp, og da gjelder det jo å utnytte det. Etter at husarbeid gikk unna som en lek, så tok jeg med meg hundene og gikk ut i skogen. Og herremin for en magisk opplevelse! Fuglene kvittrer og synger så våryre og fornøyde. Og for første gang i år fikk jeg endelig se hestehoven. Jeg har jo sett bilder på sosiale medier i flere uker, så det var ett etterlengtet syn


Barnehagen har nok vært ute med selvlagede fuglebrett. Så koselig å se


Jeg har virkelig fått opp farten, og kjenner nå stadig lysten til å jogge litt. Men det tør jeg ikke. For selv om jeg nå har gått ned 10 kg, så er jeg fortsatt tung. Og jeg tror det blir for stor belastning på bena. Da får jeg heller gå enda fortere, de neste 5 kg også. For sikkerhets skyld. Men ååhh som jeg koser meg med denne livsstilen. Jeg blir så glad av solen, luften, lukten og lydene. Og ikke minst blir kroppen glad av å bevege seg!


Jeg har ennå friskt i minne den tiden jeg satt i sofaen, og apatisk puttet usunne ting i munnen. Det skjedde jo ikke at jeg registrerte hvor mye jeg spiste av all den fæle maten og godteriet. Og overskuddet var deretter. Heldigvis er den tiden forbi for min del. 

Dette ble en magisk start på dagen, og jeg håper den har satt standard for hvordan uken blir. Dessverre blir nok solen borte, og foreløpig er det spådd snø mot helgen, men heldige meg skal jobbe bare i dag, og i morgen før det blir en uke fri, så jeg kan ta ting som det kommer. 

Hvordan har din start på uken vært?

 Mona

Følger du meg på Facebook og Instagram?

Ny favorittplass

Min fritid består ofte av at jeg reker i skogen på turer. Det er rekreasjon så det holder! Men samtidig så må jeg jo hvile og kose meg også. Kroppen skal jo restituere seg, og vi skal kose oss. Grille og nyte solen. Så derfor var det nå nødvendig med fornyelser i utemiljøet vårt. I går viste jeg dere hva vi endret på plattingen vår utenfor stuen i første etasje. Imidlertid så er ikke dette den plassen vi vil benytte mest. Den skal jeg vise dere nå 


TT startet ved godt mot i formiddag, men hjelp av minstefrøkna. Hun var litt krevende på formiddagen, så han måtte gjøre det meste selv, mens jeg tok meg av henne. Det er ikke bare, bare når mamma og pappa plutselig blir opptatt, og hun må være hos Momme og Bestefar. Men etterhvert koste hun seg veldig.


Jeg har i mange år hatt en svært stor spisegruppe ute. Med 5 barn så må man ut av firkanten på det meste.Nå bor det jo bare 2 barn igjen hjemme, men vi har jo stadig besøk av barn og barnebarn. Og da er det veldig koselig å ha det fint i utemiljøet. Her i det nye huset vårt har vi en takterrasse i andre etasje (ligger oppå carporten) og dette blir vårt private paradis. Her er den store spisegruppen vår. Når man har sønner så må man regne med noen hendelser. Og èn av mine hendelser var når Junior for noen år tilbake brukte det enormt store spisebordet vårt som trampoline... Han syntes det var kjempemorsomt, mens jeg.... Not so much... TT klarte å plastre sammen ca halve bordet, og sånn har vi brukt det de siste 2 årene. Så i år, med nytt hus, og ny terrasse ble det endelig fornyelse.


Det er spennende utsikt fra terrassen, og ned til alle barna i gata.


Nytt bord er kjøpt inn. Ett vedlikeholdsfritt bord med aluminiumsramme. og i midten en ileggsplate som kan foldes sammen og "brettes" på undersiden. Stolene er som dere ser i brunt treverk. Målet er at de i løpet av sommeren skal bli hvite. Jeg må bare lete etter motivasjon til å gjøre den beisejobben... Så foreløpig får det bare kræsje litt fargemessig. 


TT har helt siden vi bodde i gamlehuset ønsket seg en paviljong. Jeg var veldig i tvil, men siden vi faktisk er to, og ikke bare mine meninger skal telle, så ble det paviljong. Og herlighet, så fornøyd jeg er. Dette er blitt en fantastisk uteplass. 


Det blir enda bedre når jeg får på plass planter, blomster og lamper. Det er jo en utelampe her allerede, men også stikkontakter. Så det blir varmelampe og mer lys etterhvert også. Blomsterkasser og urner skal det bli også. Vi bruker veldig lang tid når vi skal kjøpe inn ting. Vi prøver å kjøpe klassiske ting med god kvalitet, for at det skal holde i mange år. Vi sparer penger frem til vi finner akkurat det vi vil ha,  for det er jo sånn at kvalitet koster som regel en del. 


Jeg må forresten berømme Skarnes Hageland hvor vi har kjøpt både bordet og paviljongen. Makan til service og blide folk skal man lete lenge etter. Og så er vi satt sammen sånn at når vi har kjøpt noe, så vil vi jo gjerne ha det hjem med èn gang. Men det er ikke lett med så store ting, og liten henger. Men selv på en lørdag var det null problem. Det ble kjørt hjem til oss bare noen timer etter at vi hadde kjøpt det, selv om det gikk langt over stengetid. Begge tomler opp for sånn service


En annen fornyelse som var på sin plass var stolputene. De hadde jeg hatt i 10 år. Èn ting var at det absolutt ikke var så moderne lenger med røde puter, men de var blitt ganske tynnslitte og noen også flekkete. Så da ble det nye grå. Og de er også tykkere, og dermed bedre å sitte i. Pynteputene har jeg strikket, bortsett fra de mønstrete. De kjøpte jeg på Plantasjen samtidig som jeg kjøpte stolputene


Jeg gleder meg så utrolig mye til å bruke denne plassen i sommer. Og det er så sant som det er sagt, at det å kjøpe noe man har spart lenge til, og virkelig brukt tid på å finne. Ja da er man ekstra glad!! 


Har du en uteplass som er din favoritt?

 Mona

Følger du meg på Facebook og Instagram?

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017
Mona

Mona

50, Ullensaker

Må man være gammel fordi man er i 50-årene? Nygift mormor med strikkedilla. Er aktiv i hverdagen med turer i skog og mark, og har det siste året jobbet med endring av livsstil. IFBO hos Forever Living, fordi jeg digger produktene. Jeg har ofte nye drømmer og mål, hvor ikke alt blir gjennomført... Elsker livet mitt, og deler noen øyeblikk her på bloggen. For kontakt: Fruemmel@gmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits