Sånn så jeg det ikke for meg...


I sommer strikket jeg denne jakken. Allerede når jeg tok den på kjente jeg at dette ville bli min absolutte favoritt, og den gleden varte i ca ett kvarter... Da viste den første nuppingen seg. Jeg strikket den i et bomullsgarn, som jeg senere fikk vite er best til interiør. I tillegg var den litt for stor, så den gled ned på skulderen hele tiden. På toppen av alt hadde jeg klart å kjøpe treknapper som ikke tålte maskinvask, så når jeg vasket jakken, for å se om den ville krympe litt, så kom den ut av vaskemaskinen med lysebrune skjolder. Ett særdeles misslykket prosjekt.

Men som kjent, den som gir seg er en dritt, så jeg satte i gang med en ny jakke. For jeg liker denne jakken så utrolig godt! Denne gangen i ett garn med en blanding av ull og bomull. Ett garn jeg har strikket i tidligere, så jeg visste at det ville bli bra. Men neida, da klarte jeg på et underlig vis å strikke færre masker for hver pinne. Noe jeg oppdaget et stykke ned på bolen. Jakken strikkes ovenfra og ned.. Så da var det bare å rekke opp hele jakken, og starte på nytt.


I går ble jeg endelig ferdig med bolen, og målet var å få den ferdig med ermer denne uken. Men i det jeg prøver den (uten ermer) så oppdager jeg at jeg har klart å gjøre feil på hele denne bolen også!!! Her har jeg kuttet mønsteret, og jakke ble derfor litt stusselig der bak, med bare 3 rader nedover. På det øverste bildet ser du tydelig de 5 radene det skal være... Og dermed er jakken altfor smal. Jeg ville nok gjort den ferdig om den hadde passet i livet, men fordi 2 rader mangler så er den for smal...

Nå har jeg faktisk strikket nesten 3 jakker, uten å ha èn eneste. Jeg ble ganske fortvilet, og kjente tårene presse på. For selv om jeg liker å strikke, så er jo den aller største gleden det ferdige plagget, enten jeg skal plagget selv, eller å gi det bort. Jeg kan selvfølgelig strikke ermene, og så gi bort jakken. Men dette garnet har gått ut av salg, og jeg vil så gjerne ha jakken i akkurat dette garnet selv... 

Så jeg tørket tårene, og la jakken ned i en bag sammen med resten av garnet. Den skal få ligge der en stund, mens jeg strikker litt babytøy, og så tar jeg den nok frem igjen og strikker en ordentlig løvfallcardigan til meg selv. Det er noe som heter en, to, tre, på det fjerde skal det skje!

Og på fjerde forsøk må jeg vel klare det?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram. Der oppdaterer jeg oftere.

En god søndag.


Denne uken har vært svært produktiv for meg! Jeg har stått på sent, og tidlig, og heldigvis har jeg fått de resultatene jeg ønsket meg også. Da er det ekstra fint å kunne slappe av i dag. Jeg sov lenge, og bare det føltes som en luksus. Det ble en lang frokost sammen med mann og barn. Jeg dekket på på kjøkkenøya, sånn at alle kan forsyne seg når de vil, og i skrivende stund er Junior i ferd med å spise for andre gang i dag. Vi ser på Villmarkens menn på tv. Dette gjør vi ofte på søndag formiddag. Vi bare er i nuet, og det er så herlig.

Vaskemaskinen surrer og går. Det blir mange maskiner i dag, og en god duft av skyllemiddel svever i heimen. Det knitrer i vedovnen også, og alt føles som en god hvile. Det å vaske tøy betyr jo fjerning av stress i den kommende uken. Det er rett og slett godt å få det unna. Sånne søndager er helt magiske.

Men jeg skal jobbe også! Planer for den kommende uken skal legges. Denne uken fikk jeg et nytt teammedlem. Helt ut av det blå bestemte min nest eldste datter seg for å starte opp som selvstendig forhandler. Hun har brukt produktene en stund, og mener at siden hun er så utrolig fornøyd både med produktene til seg selv og til barna, så må hun hoppe i det. I odalen hvor hun bor er det et stort marked, så jeg vet hun vil lykkes. Det morsomme er at for bare noen mnd siden, så skulle hun aaaaldri starte opp med dette. Men så fikk hun vite hva Forever Living kan bli for henne, og da var hun ikke sen. Jeg gleder meg uansett masse over å ha henne med på laget, og jeg gleder meg til å se hva hun får til. Jeg er ganske sikker på at hun vil bli Manager en god stund før meg, og det unner jeg henne. 

Blogginnlegg skal skrives, mål for uken i Forever skal settes, og det samme med treningsmål. Men først skal jeg strikke en time eller to.

Hvordan nyter du søndagene dine?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram. Jeg oppdaterer oftere der.

 

Hvile.

Sånn er det! Uansett hvordan vi velger å leve livene våre, enten det er å følge en drøm, nå et mål, eller å bare være, så går tiden. Og den kommer jo ikke tilbake... Derfor gjelder det å gjøre noe som betyr noe for en selv. Så på denne formiddagen, skal jeg hvile. Det er jobbehelg, og i tillegg ligger pms’n som en skodde rundt kroppen... Dermed er det viktig å ta vare på meg selv.

For tiden er ingenting mer viktig for meg enn å nå målene mine fremover. Jeg trenger selvtilliten og de gode følelsene det vil gi meg. Og jeg trenger de gode resultatene for å gå videre fremover.

Og akkurat nå så betyr det at jeg skal hvile i noe timer. For hvile er viktig det også! Vi hviler forskjellig, og for meg er det å skru av lyden på tlf, og være litt utilgjengelig. Det igjen, betyr knitring fra vedovnen, og strikking. Om 4 t må jeg ut av den boblen igjen for da må jeg gjøre meg klar for jobbehelg. Men frem til det: Koooos 💕

Hva gjør du når du skal hvile?

🌸Mona.

Har du lov til å kjøpe dette du da?


(bildet er lånt fra europris)

I går når jeg var innom rema i lunsjen måtte jeg humre litt for meg selv... Jeg har jo annonsert med brask og bram min egen livsstilsendring både på blogg, facebooksiden og instagram, og etterhvert er det jo en del som følger meg.. 

Denne gangen skulle jeg faktisk bare ha kesam (som jeg spiser sammen med granolaen min), men jeg kjente på den snikende følelsen av at det alltid er en leser et sted. Det er nemlig ikke så lenge siden jeg opplevde at en leser kom bort til meg, når jeg sto med potetgullposen i hånden, og spurte om jeg hadde lov til å kjøpe dette jeg da...

Og det hjelper meg faktisk veldig mye! Jeg har selv valgt å ha fokus på dette, og da må jeg tåle at leserne mine følger meg opp også. Jeg merker det også når jeg møter noen av leserne mine. De måler kroppen min opp og ned. Og det er jo selvfølgelig også greit, igjen fordi jeg faktisk skriver om dette.

Så tusen takk for at dere bryr dere

Hvordan hadde du reagert om noen hadde spurt deg om det samme?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oftere oppdateringer.

Min form for godteri!

Det er liten tvil om at jeg har "våknet" på kjøkkenet. Plutselig så liker jeg å lage mat. Jeg er absolutt ingen gourmetkokk, men jeg prøver meg frem, for å få et mer variert kosthold. Og i et kosthold hører jo også godteri med! 

For noen dager siden la jeg ut bilder på snapchat hvor jeg lagde fudge. Jeg fikk raskt spørsmål om oppskrift. For på bildene ser de virkelig fristende ut, og vet du hva? I virkeligheten smaker de helt magisk Og det beste av alt: De er uten sukker...

Rettelse... Det beste av alt er at de er veldig lette å lage. Det verste er at jeg ville spise opp alt på èn gang. Men det kan jeg jo ikke... Eller? Vel, de er ganske mektige, så jeg tror det ville blitt heftig...


Dette blir helt klart èn av julegodteriene jeg skal lage til jul. Jeg hadde peanøtter på denne gangen. Men det kan jo byttes ut med andre typer nøtter om man ønsker det


Det gir en veldig god følelse å prøve seg frem på forskjellige ting. Jeg skal helt klart teste ut mer godteri før jul. Og også noen desserter. Godteri fra butikken skal jeg holde meg unna, så langt jeg klarer dah....


Samme dagen som jeg laget disse, hadde jeg besøk av søteste Linda, og det er stas å kunne by på hjemmelaget godteri til kaffen. Små gleder i hverdagen det

Denne oppskriften fant jeg på Caroline Berg Eriksen`s blogg. Og du finner den HER 

Har du laget godteri selv, og har du i tilfelle tips til en god oppskrift?

 Mona
Følg meg gjerne på facebook og instagram for oftere oppdateringer. På snapchat heter jeg Bompimin.

 

Kampanje!

Reklame for egen butikk.


I uke 41 og 42 kjører jeg kampanje på produkter som er virkelig gode å bruke på høsten og vinteren. Kjøper du Aloe Propolis Creme, så får du vår fantastiske lips på kjøpet. Om du tilbringer litt tid ute nå, så kjenner du at det kalde draget allerede er her. Vinteren er på vei! Sørg for at du, og huden din er forberedt på kulde, tørr inneluft, kanskje aircondition, varmeanlegg osv på jobben? Det er jo rett og slett sånn at vi trenger mer fukt på vinteren. Og den aller beste fukten er jo den uten vann. 


Propolis er helten for tørr hud, fordi den er proppfull av godsaker som aloe vera og bee propolis. Den er rik på fukt, og har en duft av honning. Den er fantastisk som kuldekrem til liten og stor (hva med å ha en tube liggende i barnehagen, eller sfo?). Jeg bruker den på hender og føtter i det daglige (jeg har ikke sprukne hæler lenger), og når gradestokken kryper under null smører jeg ansiktet når jeg skal ut på powerwalkene mine. Da river ikke kulden i kinnene. Vi bruker den også på potene til vår lille Zalto innimellom. Han er en dvergdachs, som elsker å bli massert med denne kremen. Da er han ikke så utsatt for sår og rifter heller, når potene er myke og gode.


Hold smilet i form i all slags vær! Kombinasjonen av Aloe vera, jojobaolje og bivoks gjør leppene dine myke og glatte og beskytter dem mot vær og vind. Kan også brukes på neglbånd og ved kløe etter insektstikk, for eksempel. Denne får du altså med på kjøpet, om du bestiller propolis av meg før utgangen av 42. Det er verdt å merke seg at dette er en kampanje jeg har, og som du får kun av meg.

Ta kontakt på monatorg@gmail.com Eller send en pm. Jeg sender over hele landet. Portoen deler vi

 Mona

Når du våkner til flagrende regnbuer...

Jepp, i dag våknet jeg til solen som strålte inn gjennom en sprekk i gardinen, og det glitret i alle mulige farger gjennom soverommet vårt. TT har tidligvakt, så han hadde reist nesten 3 timer før jeg våknet... Jeg ble liggende å kjenne på alt det gode. Og det kjentes nesten ut som om det var et tegn for hvordan denne uken skal bli, der solen glitret på soverommet


Nå har jeg vært på rett spor igjen i èn uke, og kroppen har det helt topp! Jeg sover godt, spiser riktig, magen er ikke oppblåst lenger, og energien er på topp. Og foten er så godt som smertefri!! Alt fordi jeg selv tok tak igjen


Det ble skikkelig power i powerwalken i dag, og jeg gjorde unna 4 km på bedre tid enn på mange år. Stakkars den lille dachsen vår, han skjønte nok ikke hva som hadde skjedd. Han gikk bak meg de første km, og det gjør han aldri... Men så fant han giret sitt han også, og løp fornøyd forbi meg, og holdt seg foran meg resten av turen.


Tlf lå i lommen på hele turen! Lyden var av, så den eneste gangen jeg hørte noe fra den var når endomondoen sa fra for hver km jeg hadde gått og tiden jeg brukte på km. Motiverende så fy, og nå har jeg jo lært at å gå i skogen uten forstyrrelser, er jo hvile.

Nå er jeg klar for en hel uke med masse jobbing. Jeg skal ha teammøte denne uken, delta på et skypemøte (hurra for alt som er mulig i dag), og jeg skal lage en ukeskampanje. Den kommer det et innlegg om senere. 

Men hvile skal jeg selvfølgelig også, og målet denne uken er å gjøre ferdig en bunad som storesøster skal ha når lillesøsteren hennes døpes om 3 uker. 

Det er en utrolig god følelse å kjenne at jeg gleder meg til alt jeg skal gjøre, i stedet for å bli matt og sliten bare av å tenke på det. Nå er jeg der hvor jeg ønsker å være, så det gjelder bare å holde på de gode vanene nå

Jeg ønsker deg en strålende uke, og du har kanskje en del planer du også?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram. Jeg oppdaterer oftere der. 

 

Søteste babysettet!

Om kun få uker kommer mitt 8. barnebarn Og denne uken har strikkepinnene gått nesten av seg selv, for i dag har vi hatt babyshower for henne, og da skulle denne dressen være gaven fra meg.


Dessverre rakk jeg ikke å dampe buksen, men jeg er veldig fornøyd med dressen uansett.


Det jeg ikke er fornøyd med er strikkefastheten. Jeg strikker løst, og det har jeg jo selvfølgelig visst i mange år. Så nå ville jeg teste om det fortsatt er sånn, så denne dressen har jeg strikket på p nr 3, som er anbefalt for garnet. Det ble litt ujevnt og løst. Så jeg fortsetter fremover og strikke med en pinne som er ett halvt nr mindre. Da får jeg et resultat jeg er fornøyd med.


Jeg skal vaske det, så blir det nok fint. Mønsteret er iallfall veldig fint, og lett å forstå. Jeg hadde mønsteret liggende fra flere år tilbake. Det finnes i Dale baby nr 277, om du har lyst til å strikke det. Det er veldig fint i mange andre farger også.

Om 3 uker er det barnedåp på Grommingen som ble født for 3 uker siden, og i den forbindelse så skal jeg strikke ferdig en Romeriksbunad til Gromming4. Jeg er snart ferdig, og det liker jeg for da får jeg god tid på damping osv.

Har du strikket noe den siste tiden?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oftere oppdateringer. På snapchat heter jeg Bompimin.

 

Jeg er på prøver`n.

For at livsstilsendringen skal bli vellykket, så må jeg finne flere ting å spise. Jeg er blitt lei av å spise det samme hver dag. Ergo er det ingen bønn nå. Her må menyen utvides. Flere ganger gjennom det siste året har jeg lest at når det gjelder vektreduksjon teller maten 80%, og treningen 20%. Så da er det bare å gjøre maten mer spennende og fristende da. Og ikke minst god.


De dagene jeg har fri fra jobben, eller starter kl 15, drikker jeg proteinshake til frokost. Jeg sover lenger, og dermed blir det kortere tid mellom frokost og lunsj. Jeg trenger rett og slett ikke så mye energi. Det jeg liker veldig godt med shake er at den inneholder masse proteiner. Og det trenger vi mye av etter en lang natts søvn. Det lærte jeg på foredraget til Helene Ragnhild. På disse dagene spiser (drikker) jeg frokost i ti-tiden, og lunsjen er 1230. 

Flere steder (blogger osv) har jeg lest den siste tiden at kokosmelk er sunt og godt. Nå er det ikke sånn at jeg skal prøve alt som blir anbefalt, men det som er enkelt å få tak i, eller på annen måte frister, ja det vil jeg prøve. Så i dag byttet jeg ut lettmelken med kokosmelk. Jeg er i utgangspunktet veldig glad i kokossmak, og dette ble en høydare for meg. Så jeg kommer helt klart til å fortsette med dette. På en posjon blir det også 60 kcal mindre. Noe som heller ikke gjør noe, så lenge fokuset er å gå ned i vekt.

Nå skal det sies at jeg bare har en viss oversikt over kcal mengden jeg får i meg i løpet av en dag. Jeg veier eller måler ikke noe av det jeg spiser, og innimellom (altfor ofte) unner jeg meg litt ekstra...

Har du smakt kokosmelk? Eller kanskje du drikker det ofte?

 Mona

Følg meg gjerne på facebook og instagram for oftere oppdateringer. På snapchat heter jeg Bompimin.

Granola.

Noe av grunnen til at det var lett å hoppe av livsstilsendringen en periode var kostholdet... Ikke at det var feil eller vanskelig kosthold, men det var kjedelig. Det var det samme hver dag til 3 av måltidene. Middagen varierte jo litt. Så nå prøver jeg å gjøre noe med det Jeg har tatt en runde på nettet, og funnet en del jeg vil lage fremover, for å få inn masse nytt i hverdagen.


I går lagde jeg granola. Det er en frokostblanding på lik linje med müsli, og inneholder ofte havre, nøtter, honning, frø, tørket frukt og gryn. Over ser dere hva jeg valgte å ha med i blandingen. Denne mixen har faktisk opphav i New York.


I oppskriften jeg brukte var det mandelmel, men jeg valgte å kjøre mandler i blenderen en kort stund så det ble litt grovere enn mel, fordi jeg liker litt tyggemotstand. 


Sammen med vann rørte jeg alle de tørre ingredienser sammen, og satte det, sammen med litt smør, inn i stekeovnen i 40 min. Og hællemåne hvor godt dette smaker. Fordi det er mandler og massevis av frø, så er det ganske energitett, så jeg skal ikke bruke det som frokostblanding. Det blir for heftig for meg. 


I går tok jeg ca 1 dl i en liten boks og blandet det med ca 2 dl mager vaniljekesam. Det ble et perfekt mellommåltid på jobb. Jeg spiser måltidet kl 16, og det var deilig å kjenne at jeg holdt frem til middag kl 1830. Jeg sliter ofte med sult på det tidspunktet. Forøvrig kunne jeg spist myyye mer, for den granolaen smaker virkelig godt. 

Jeg er jo som kjent alltid treg med å prøve ut ting. Jeg har jo sett at granola er stort på diverse livsstilblogger i lengre tid, men jeg har tenkt at dette er ikke noe for meg. For å si det sånn... Jeg har gått glipp av noe! 

Oppskriften på denne fant jeg på bloggen til min nye guru: Heleneragnhild, men om du googler kommer det opp mange forskjellige oppskrifter. 

Nå skal jeg jobbe 10-16, men så har jeg frihelg. Og jeg skal benytte noe av tiden til å lage èn dessert, og èn type sunt godteri. Jeg får litt "dilla" når jeg får det til. Så det blir spennende å se hvordan det går med de neste oppskriftene.

Lager du sånne ting selv, eller kjøper du de?

 Mona

Følg meg gjerne på facebook og instagram for oftere oppdateringer. På snapchat heter jeg Bompimin.

 

En bra testtur!

I går deltok jeg på et webinar/foredrag med HeleneRagnhild. Den dama er utrolig flink til å forklare og motivere. Og hun sa èn ting som sved som en ørefik på meg. Den traff meg virkelig i hjertet mitt....

Har du tid til å se på Farmen kjendis, så har du tid til å trene, og å lage den maten som er god for kroppen din også!!

Jepp, den traff skikkelig hardt. For jeg er superrask til å synke ned i sofaen. I går jobbet jeg 10-15, og tilbragte stort sett resten av kvelden på sofaen. Det blir ikke resultater av sånt vet du  Misforstå meg rett, man skal og trenger å hvile også, men det er ikke å hvile når man henger på sofaen og titter apatisk på tv... Det lærte jeg også på webinaret i går. Jeg anbefaler deg virkelig å gå inn på sidene hennes, om du ønsker en endring i livet ditt. Hun er utrolig dyktig. Jeg har akkurat funnet henne, og jeg skal lese og lese sidene hennes i ukene fremover


Når TT kom hjem fra jobb i går satt jeg og gomlet på 4 brødskiver og 12 stekte baconskiver. Jeg hadde spist for lite gjennom dagen, og glemte helt bort tiden under webinaret, og gikk dermed på en kjempesmell kl 23... Da skal jeg egentlig legge meg... Snakk om å være på full fart inn i gamle vaner du...


Til tross for at jeg var så full av mat, så sov jeg godt, og våknet uthvilt, og så klar for å komme inn igjen i rutinene mine igjen. Det skal jo taes med i regnestykket at jeg ikke har kunnet utføre powerwalkene mine på flere mnd. Men nå merker jeg kraftig forbedring etter å ha gått på medisiner den siste uken, så i dag var det på med joggeskoene, og komme seg ut i skogen!


Ser du isen over treet? Det var helt herlig luft i dag. Jeg trakk luften langt ned i lungene på hele turen. Luen var på, så jeg holdt meg god og varm. Og jeg gikk fort! Det skulle være power, for jeg skulle teste om foten holdt. Og jeg må finne ut om foten holder resten av dagen, siden jeg skal jobbe 15-21 i dag. Den holdt iallfall på gåturen, selv om jeg kjenner det dunker litt, og er litt hoven under foten nå. Det kjennes ut som jeg går på en liten ballong med vann...


Jeg tenkte litt når jeg gikk der inne, at det MÅ jo ikke være en mil om gangen for at det skal ha uttelling for kroppen. 4 km er jo veldig innafor når jeg skal gå til og fra jobb senere i dag, og også ha de vanlige 5-7000 skrittene på jobb. Jeg brukte 3 kvarter på 4 km og er godt fornøyd med det. Nå gjelder det å holde på alle de gode følelsene og fortsette fremover.


Ser jo faktisk litt redd ut på bildet, men var veldig fornøyd. Over gåturen altså. For ser dere det? Kvisene på haken er tilbake. Huden er så uren så fy. Jeg renser og smører morgen og kveld hver eneste dag. Men det hjelper lite når jeg stresser, spiser usunn mat og masse godteri. Her må det en skjerpings til! 

Jeg vet at det jeg har gjort de siste månedene er veldig vanlig når man holder på midt i en livsstilsendring. Når man skal gå ned mange kg, så blir man lei innimellom. Men som jeg har skrevet tidligere, så har jeg ikke lagt på meg noe av de 13,2 kg som ble borte før "pausen", så nå kan jeg se fremover og fortsette. Jeg lengter etter en renere kropp og å være kvisefri. Kvisene mine er min første påminnelse om at jeg er på feil spor, så nå er målet å bli kvitt de. Klarer jeg det, så vet jeg at jeg er på vei fremover igjen.

Sier kroppen din i fra, når du spiser feil?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oftere oppdateringer. På snapchat heter jeg Bompimin.

#livsstilsendring #livsstil #utpåtur #utno #nedivekt #vektreduksjon

Den skjulte hverdagsaktiviteten.

Nå som jeg er i gang igjen med livsstilsendringen, så har jeg sjekket ut en ting. Eller mange ting... For hva gjør jeg hver dag, og registrerer jeg at jeg gjør det? Svaret er et rungende nei!


Svaret er at jeg beveger meg! Mye mer enn jeg tror eller føler faktisk. På lørdag sjekket jeg ut dette, og satte på endomondoen min, når jeg gikk ut av huset. Ikke hver gang da, men på morgenen går jeg alltid en kort tur med hunden. Og som oftest gjentar jeg det på kvelden. 750 meter hver gang. Altså 1,5 km hver dag.


5 dager i uken jobber jeg. Ansatte på senteret må parkere bilene sine et stykke unna, for ikke å oppta kundene sine parkeringsplasser. Dette er jo selvfølgelig en bra ting. Og når jeg målte det, så er det jammen 750 meter èn vei det også. Altså nye 1,5 km hver dag. I tillegg er jo senteret fullt av trapper, og jeg benytter konsekvent trappene, og ikke heisene. Tidligere har jeg sjekket ut skrittmengden på jobben, og den er pluss/minus 7000 skritt. Så uten at jeg har tenkt over det, så har jeg faktisk en veldig stor hverdagsaktivitet, som selvfølgelig spiller inn på min daglige forbrenning. Og på grunn av dette, så skal jeg fra nå av ikke ha dårlig samvittighet for at jeg ikke trener så veldig mye gjennom en uke. Da blir det nok en mye koseligere skogstur de gangene jeg rekker en tur ut.

Det er faktisk sånn når jeg gjorde om dette til et mattestykke med vekt og kcaloriforbruk, at jeg iallfall ikke spiser for mye gjennom kostholdet mitt. Men det nytter selvfølgelig ikke å spise en potetgullpose, eller en pose sjokolade nesten hver eneste kveld, når jeg ønsker å gå ned i vekt. På den andre siden så er det jo dette så "enkelt", for jeg trenger jo egentlig bare å holde meg til rutinene mine, så går jeg ned i vekt uten problemer... 

Problemet er jo bare at jeg "kobler" ut hvor flink jeg kunne ha vært gjennom en dag, om jeg bare ikke hadde puttet på godteriet på kvelden. Men det skal jeg jo gjøre noe med nå, og i morgen kveld skal jeg delta på et webinar, og lære mer om sukkeravhengighet og hva godteri/usunn mat gjør med kroppen. Jeg gleder meg til å få mer innsikt i dette.

Har du også skjulte aktiviteter i hverdagen din?

 Mona

Følg meg gjerne på facebook og instagram for oftere oppdateringer. På snapchat heter jeg Bompimin.

Frisk start på en ny mnd.

Det kjennes virkelig godt å være i gang igjen med livsstilsendringen. Foten kommer seg dag for dag nå, med medisiner. Nå har jeg ingen problemer med å fullføre en dag. Det var helt magisk på jobb i går, og ikke ha så sterke smerter de siste timene på jobb. Kollegaene mine og jeg gjorde en knallbra innsats i går, som gav masse gode følelser resten av dagen. Og jeg hang på sofaen med verdens beste samvittighet resten av dagen.


Dessuten var jeg veldig heldig i går kveld også, for eldste sønnen lagde middag til oss når han kom hjem fra jobb en time senere enn meg. Yngste sønnen har jo deltatt på LAN i helgen, og TT kommer ikke hjem fra hyttetur før i 20-21 tiden i kveld. Så det var bare oss to. 


Siden det er søndag, og fridag, så betyr det en gåtur, og i dag ble det litt fortere gange, og litt lengre. Det er så vakkert ute nå, dog litt kaldere, men friskt og godt. Og det beste av alt er jo overskuddet man får etter en sånn tur. Det har blitt gjort ganske så mye i heimen i dag, godt hjulpet av sønnene til enkelte ting.


Det må rengjøres, og gjøres klargjøres for vinteren nå. 


Det er jo liten tvil om at jeg har brukt den vonde foten for det den har vært verdt... Èn ting er at jeg ikke har kunnet mosjonere, men jeg behøvde jo ikke å legge bort alt av andre gode fortsetter og mål. Men nå har jeg tatt et oppgjør med meg selv, lagt vekk unnskyldningene og fått ned et par mål på papiret igjen. 3 mnd uten mål og mening er over. 

Oktober er for oss en måned uten avtaler, bortsett fra den 29, når Eva Amanda skal døpe. Men det er 4 uker til, og frem til den dagen er det null godteri! TT prøvde å fortelle meg at det er innafor med litt potetgull på lørdager, men nei, om jeg først spiser èn dag, så blir det flere dager etter det også... 

Så nå har jeg ønsket en ny mnd, med nye muligheter velkommen. Hei hvor det går...

 Mona

Følg meg gjerne på facebook og instagram, der oppdaterer jeg oftere. På snapchat heter jeg Bompimin.

 

Ny favoritt.

Så lenge jeg kan huske så har grått, hvitt og rosa vært mine favorittfarger. Mest hvitt og grått, men mye rosa også. Dette gjenspeiler seg i klær og i interiør hos oss. Imidlertid har jeg det siste året sakte med sikkert sneket inn burgunder. Jeg synes den fargen er så rolig og fin. Jeg føler en god ro når jeg har burgunderfarget stearinlys osv i interiøret. Og det blir nok putetrekk og pledd med den fargen tiden også


I noen uker nå har jeg lett etter burgunderfarget sko som jeg kan bruke på jobb. Men med den vonde foten viste det seg å bli vanskelig. Sko finnes det, men ikke som passer mine føtter. I jakten på burgunder ble det rosa.... Rett og slett for at de iallefall passer til min nye jakke som kom i hus for ett par mnd siden. Men viktigst er god på foten. Skoene er kjøpt en str for stor, sånn at jeg kan legge inn en schollsåle. Det demper mye, og gjør at smerten i foten er lettere. Jeg brukte skoene på jobb i går, og for første gang kunne jeg bruke nye sko en hel vakt, uten problemer.
 


Når jeg jaktet på skoene, som jeg fant på Ellos, så fant jeg denne jerseykjolen også, og den ble klikket hjem. I utgangspunktet er jeg jo mot netthandel (hva skal vi gjøre med alle fysiske butikker, om vi handler på nett?) Men jeg har også innsett at når man er akkurat litt for stor for en vanlig butikk, så er det plutselig ikke mye å velge mellom... Så jeg har måttet lempe litt på mine egne restriksjoner... Det er sånn nå at i takt med at vekten min går nedover, så øker interessen for klær igjen


Kjolen og skoene kan brukes sammen, og det gjorde jeg i bursdagen her om dagen. Den er tynn og god. Og siden jeg er i den varme delen av livet.... så er den helt perfekt på jobben også. For der varierer temperaturen min mest...


Jeg har pålagt meg selv shoppestopp ut året, bortsett fra sko, undertøy og treningstøy, men jeg fikk penger i bursdagsgave og da kunne jeg gjøre det. Jepp, jeg er god på å finne unnskyldninger for det meste... 

Nå tror jeg kjolen skal på, og jeg skal på jobb. 10-18 i dag. Ha en flott lørdag uansett hva du skal gjøre.

 Mona

Følg meg gjerne på facebook og instagram for oftere oppdateringer. På snapchat heter jeg Bompimin.

Myk start, og rar helg!

I dag kom jeg meg ut på tur i skogen! Og det ga en helt magisk følelse Jeg fikk meg litt av en overraskelse, for det er helt klart ikke det samme å gå ut og inn av bilen, eller til og fra jobb... For nå er høstluften på plass, og jeg kunne med fordel hatt på både tynn lue, og vanter. Det får jeg ta på neste gang!


Siden jeg har bestemt meg for at det skal være en myk start, uten høyt tempo noen uker fremover, så tok jeg med meg fotoapparatet. Og det er liten tvil om at det er vakkert på høsten.


Jeg gikk i rolig tempo, og fikk inn høstluften og fargene med både pust og øyne. Lykkelig over endelig å kunne gå ut på tur igjen. Jeg gikk kun 2,5 km, og jeg brukte ca 14 min pr km, så dette var ikke noen hard treningsøkt akkurat.


I dag skal jeg jobbe 16-21 på Dressmann, og derfor er det viktig å ikke belaste foten så mye at det blir en vakt full av smerter. Helt perfekt med en rusletur noen ganger fremover, før jeg øker innsatsen.


Denne helgen har jeg eneansvaret for å gå tur med hunden vår. TT har nemlig reist på hytta til datteren min og svigersønnen vår. Sammen med svigersønnen. De skal klargjøre for vinteren med ved, og å snekre ferdig en snøscooterbu. Og dette gir meg mye rare følelser! Det er aller første gang TT og jeg er fra hverandre, forutenom jobb, siden vi møttes for 3,5 år siden. Vi er som erteris, men nå har jeg jobbehelg, og han har langfri, så det er jo helt supert for han å reise avgårde. I skrivende stund er det èn time siden han dro, og jeg synes det er tomt og rart. Ikke misforstå, vi er voksne og dette er selvfølgelig ikke noe problem, men rart er det.


Nå skal jeg hvile, med strikketøy og kos før jobb. Jeg har jobbehelg, noe som betyr jobb i morgen også. 10-18.  Men jeg skal få klemt inn en kort og rolig tur i helgen også. Søndag må det bli. Uansett er det deilig å ha gjennomført denne turen i dag.

 Mona

Følg meg gjerne på facebook og instagram for oftere oppdateringer. På snapchat heter jeg Bompimin

#livsstil #livsstilsendring #natur #friluft

Et spark i baken.

I dag var det tiden til å ta prøver igjen, som jeg gjør hver tredje mnd. Og her snakker vi full pakke på blodprøvefronten. Heldigvis har jeg vært i så fin form at denne gangen har jeg ikke hatt behov for legebesøk i mellom. Dvs at her går det fremover på helsefronten.

Imidlertid er det ikke til å stikke under en stol at null trening på 3 mnd, har gjort sitt til at vekten har stått stille. Heldigvis er kostholdet mitt nå så bra, og i så god rutine at jeg heller ikke har lagt på meg. Jeg har jo snakket tidligere i høst om at nå er jeg klar for å komme i gang igjen med gåturer og toppturer. Men det er ikke enkelt når foten er skikkelig vond, og jeg ikke orker å gå ett skritt ekstra når jeg har unnagjort dagens jobb på Dressmann.

Men så kvier jeg meg for å gå videre med dette hos legen, for jeg synes jeg klager så fælt. Men i dag sa jeg fra om det, så nå får jeg hjelp. For det er ganske så irriterende å gå rundt med konstant smerte i foten. Uansett hva jeg gjør. Tilogmed på natten kan jeg kjenne det. 


Så nå skal treningsutstyret finnes frem igjen. Skoene er knallgode, så jeg gleder meg til å bruke dem til det de skal brukes til fremover. Dog starter jeg veldig forsiktig. Her snakker vi ikke 10 km på første turen.


Som jeg skrev i starten av September, så skal jeg også begynne å trene styrke på treningsstudio. Jeg håper å komme i gang i starten på oktober. Jeg kjenner det kiler litt i magen av forventning til å komme i gang igjen. Jeg vil jo så gjerne fortsette å gå ned i vekt. 22 kg står igjen, så det gjelder å ikke gi seg.

Men nå skal vi faktisk avsted i bursdagselskap. Vårt barnebarn nr 3 skal feire 8 årsdagen sin i dag. Og jeg skal spise kake med god samvittighet. Fordi det er en spesiell anledning

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oftere oppdateringer om min livsstilsendring.

#livsstil #livsstilsendring #vektreduksjon #hele 
 

 

En drøm er oppfylt!

Helt siden jeg gikk på videregående har jeg drømt om å drive min egen bedrift. Denne drømmen har jeg vært innom med ujevne mellomrom opp gjennom årene. Og to ganger har jeg faktisk hatt muligheten til å ta over en butikk, og drive den videre. Uten at jeg har våget å hoppe i det. Jeg har rett og slett ikke hatt nok troen på meg selv... 


Men nå eier og driver jeg mitt eget lille firma, under paraplyen Forever. Jeg bygger mitt eget team, og jeg lærer så utrolig mye underveis. Det er herlig å bli utfordret, og å kjenne på mestringsfølelsen når jeg mestrer noe jeg ikke har fått til før. Det er så fint å bestemme når jeg vil jobbe, og jeg kan jobbe hvor jeg vil. På hver eneste campingtur vi har hatt i sommer, så har jeg jobbet. Èn time her og der, blir masse når jeg summerer. Innsatsen bestemmer lønnen. Mye innsats, mye lønn, mindre innsats, mindre lønn... 


På teammøtet i dag var denne frøkna med. 15 dager gammel, så er jeg ganske sikker på at hun vil få Forever inn med morsmelken. Og jeg synes det er stas at min datter nå starter opp sin egen business etter å ha hatt svært gode resultater med produktene, som jo er hovedårsaken til jobbene våre. Det gleder meg veldig å ha fått henne med i teamet

Det blir spennende fremover, og sette seg inn i alt man må kunne med et eget firma. Regnskap osv, men jeg gleder meg til å lære om disse tingene. Jeg blir vel aldri for gammel til å lære ting vel?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oftere oppdateringer. På snapchat heter jeg Bompimin.

#selvstendig #business #livet #utfordringer

 

Skal poden din på høstferie?

Reklame og annonselink.

Eller kanskje du skal reise bort? Her i heimen så skal poden til pappaen sin i høstferien. Og når han er hos pappaen sin, så har han alt han trenger der. MEN...


Først skal han delta på LAN på byens fritidsklubb. Ett arrangement som går fra fredag ettermiddag til søndag formiddag. Og han ønsker å drasse på minst mulig dit. Om jeg ikke nevner datautstyret da, for det skal selvfølgelig være størst mulig, og sikkert også mest mulig komplisert (iallfall komplisert for meg...) LAN er  en forkortelse for Lokal Area Network. Altså ett arrangement hvor mange ungdommer samles, gamer, skravler og har det sosialt langt forbi sengetid.. 


Han vil drasse på minst mulig, så er det helt supert at jeg kan gå i min egen butikk og ta ut dette lille reisesettet til han. Siden han har kort hår, trenger han ikke balsamen, så den tar jeg ut, og legger inn deodoranten og tannbørsten hans i stedet. Da har han alt på ett sted i en liten plastmappe som er enkelt å ta med seg når han skal stelle seg. Det er ikke store fasilitetene der, så det enkleste er det beste. Balsamen bruker jeg selv.


Kremen er god å smøre både på ansikt og kropp. Spesielt når det er tørr luft. Badegelèn kan også brukes som såpe, tannkremen forklarer seg selv, og det gjør jo også shampooen. Settet er i passe størrelse for to weekender, eller en ukes forbruk. Den er nøytral på lukt, og passer til de aller fleste. Kjempefin til deg som skal reise bort en ukes tid, men ikke har mulighet, eller plass til å ta med deg alle de daglige produktene dine. Aloe vera er som alltid hovedingrediensen, og gjør produktene svært behagelig å bruke. 

Iallfall her hos oss er alt det som er enkelt, fint å sende med barna. Da vet jeg at det blir brukt og så er det greit at det ikke tar så mye plass og dermed ikke veier så mye. 

Om du ønsker å kjøpe et sett av meg så ta kontakt. Mail: monatorg@gmail.com eller gå inn i nettbutikken min. Jeg sender over hele landet, og jeg deler portoen med deg. 

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram for oftere oppdateringer. På snapchat heter jeg Bompimin.

#hudpleie #foreverliving #livsstil #ferie #helse

Rillekjole - igjen...

Jeg har hengt meg helt opp i rillekjolen fra Knitting for olive. Her har jeg gjort ferdig den andre. Den første var jo en bitteliten rosa kjole som du kan lese om HER
 


Jeg ble mye mer fornøyd med denne kjolen, for her la jeg ut i rillene (som det selvfølgelig sto i mønsteret, om jeg bare hadde lest det nøye nok), og da ble ikke kjolen så "rufsete" mellom rillene. Kjolen er strikket i natur fra europris. Ett nydelig garn, som nå har vært på salg til 19,- kr nøstet, fordi det skal gå ut av produksjonen. Tenk at jeg aldri har oppdaget dette garnet før.


Grunnen til at jeg ikke har oppdaget det før kan være at det er et tykt garn som jeg bruker p nr 4,5 på. Min favoritt er jo p nr 3... Men heldigvis har jeg fått hamstret litt av det, så det skal bli 2 plagg til meg selv også.


Garnet er 45% ull og 55% bomull. En helt perfekt kombinasjon etter min mening. Myk og god. Så jeg håper dette blir en god barnehagekjole til Celine på 5 år. Når man er jente i den alderen er som regel favorittfargen rosa, men jeg håper en blå kjole er helt innafor også. For tross alt er det jo KJOLE.


Mønsteret finner du HER Det er enkelt å forstå selv om det står på dansk. 

Nå dykker jeg videre nedover i ufo-bunken min. Det gir en god følelse og bli ferdig med èn og èn ufo. Jeg har vært flink den siste tiden og heller jobbet med det jeg har, fremfor å kjøpe mer garn til nye prosjekter. 

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oftere oppdateringer. På snapchat heter jeg Bompimin.

#strikking #håndarbeid #gds #diy #hobby #fritid.

Motivasjon.

Det er liten tvil om at motivasjonen for livsstilsendringen, kostholdet, trimmingen og det meste av alt annet har vært fraværende de siste 3 mnd. Det har vært slitsomt nok å komme seg gjennom dagene. Enkelte dager har vært så fine at jeg har trodd at NÅ er jeg i gang igjen, men det har vist seg å gå over etter at dagen er endt. Derfor la jeg alt vekk og har surret videre i min egen boble....

Ingen bevegelse bortsett fra på jobben i Dressmann. Der er det full fart hele tiden. Kostholdet er såpass innarbeidet nå at det har gått av seg selv. Bortsett fra at jeg har hatt lett for å droppe mellommåltidet kl 16, og ergo fått en smell på kveldstid... De fleste dagene i disse 3 månedene har jeg også klart å putte på litt godteri her og der... Ikke bra, hverken for den helsemessige siden av dette (med diabetesen spesiellt) og heller ikke bra for vektreduksjonen. Heldigvis har jeg ikke gått opp ett gram av de 13, 2 kg som ble borte før nedturen. For første gang, så er det altså sånn at nå fortsetter jeg på det jeg startet for ett år siden. I stedet for tidligere hvor jeg måtte starte på nytt, og kanskje vei mer enn når jeg startet. Det er ett stort pluss for meg, for det forteller meg at jeg er på riktig vei kostholdsmessig.

Men om jeg noensinne skal nå målet mitt, så er det på tide å brette opp ermene og komme i gang igjen. Kroppen og hodet vil det nå. Sånn sakte men sikkert... Så i dag har jeg funnet frem igjen skrittelleren min. Den fikk jeg i julegave av TT for snart 2 år siden. Det siste halve året har den ligget i nattbordsskuffen min. Men i dag er den altså funnet frem igjen, og nå står den på lading. Jeg har limt den, og håper den virker. Det skal jeg faktisk finne ut av senere i dag.

Nå gleder jeg meg til høsten og alt det gode som ligger foran oss. Jeg har da faktisk bursdag om 2 dager, og bare det er en glede i seg selv.

Jeg har jobbet masse med Forever i dag, og masse med nye blogginnlegg. Det er herlig når alt går riktig vei igjen.

Jeg ønsker deg en flott søndagskveld!

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oftere oppdateringer. På snapchat heter jeg Bompimin.

#helse #trim #psykiskhelse #livsstil #livsstilsendring

De vanskelige dagene...

Noen ganger ønsker jeg meg de ordene som kan forklare hvordan det går ann å være lykkelig, men å samtidig ha det dårlig. Der har jeg nemlig vært noen dager nå...


Jeg har alt det gode i livet mitt. Ett fantastisk ekteskap med drømmemannen. Flotte barn, og barnebarn, med ett nytt tilskudd som kom for èn uke siden. Vår lille Eva Amanda


Jeg stortrives i begge jobbene mine, i vårt nye hus osv... Ja, du ser hva jeg mener. Alt er på stell i livet mitt.


Men så er det ikke det allikevel... For alt er tungt. Jeg er tiltaksløs og noe gjør vondt i sjelen. Og det gjør det samtidig som jeg er så uendelig lykkelig


Det er vanskelig å forklare disse vonde tingene, men det er lett å fortelle at sånn har jeg det, for jeg vet at der ute så er det mange som har det sånn. Kanskje spesielt nå når vi går mot mørketiden. Den er tung for mange. 


Heldigvis så vet jeg mye om meg selv når det gjelder dette nå. Etter utallige år med de samme periodene. Og jeg vet også at sånne utsagn som å ikke tenke på det, så går det over. Ikke analysèr så mye, så vil du føle deg bedre osv osv osv... Hver eneste gang jeg hører disse utsagnene, så har jeg lyst til å fike til den personen. For det er rett og slett respektløst å ikke ta en annen persons følelser på alvor. Man kan rett og slett ikke styre det som kommer. 


Men jeg (her snakker jeg bare for meg selv) kan gjøre mye for å få det bedre. Jeg legger meg, og står opp til samme tid hver dag. Jeg spiser til samme tid hver dag, og jeg spiser sunt. Jeg trekker den friske høstluften ned i lungene når jeg er ute i naturen. Og jeg går på jobb, hver dag. Da har jeg det best! Og medisiner selvfølgelig, det er ingen vei utenom. 


Og nå er jeg på vei opp til overflaten igjen, for denne gangen. Jeg er èn av de heldige, for det er 3 år siden sist jeg opplevde dette, og ved å fortsette på den veien jeg har gått de siste årene, så håper jeg det er enda flere år til neste gang. Eller kanskje dette rett og slett var siste gangen jeg måtte gjennom dette.

Uansett så er det viktig å formidle ut til verden at det finnes veldig mange av oss, som har det vanskelig. Noen av oss i perioder, og andre konstant. Dette er like individuelt som det er personer med dette. Jeg er altså så heldig at jeg er på vei ut av dette. Og med en flott ektemann og familie. I tillegg til en super fastlege, så ser jeg nå lyst på dette. Og gleder meg til tiden fremover, selv om det er mørketid. Det går fort til jul, og masse lys. Men siden det er så mange hverdager, så handler det om å prøve å gjøre alle de dagene mest mulig lyse også. Og det er akkurat det jeg prøver å gjøre hver eneste dag, og siden jeg snart er på overflaten igjen, så lykkes jeg også

Takk for at du leste

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram. Der oppdaterer jeg oftere. På snapchat heter jeg Bompimin.

#helse #psykiskhelse #høst #tanker 

En annerledes blå.


Så har jeg endelig klart å få noe AV pinnene. Jeg drukner i ufoer for tiden, men har nå innrømmet ovenfor meg selv at jeg nok aldri kommer til å mangle ufoer....(Det hullet under ermet må jeg jo sy sammen....)


Dette settet er strikket i størrelse 0. Babyen som skal ha dette er beregnet å komme til verden 5 desember, men siden de 3 søsknene hans har kommet før tiden, så tror ikke mammaen at han heller vil vente til terminen. Dermed ble det den minste størrelsen. 


Mønsteret er i hefte nr 277 fra Dale Garn. Det er også mønster på bukse, og sokker. Det skal jeg også strikke. 

Siden han har en storebror, som også fikk en del strikketøy, bl a i lyseblått, så valgte jeg å strikke denne i en litt mørkere blåfarge. Sånn at det ikke ser ut som om han har på seg det samme hele tiden. Oldemoren til disse barna strikker også masse, så de mangler ikke akkurat strikketøy. Men siden Mommo (jeg) og Oldemor har litt forskjellig smak, så er det masse variert strikketøy. 

Denne uken har jeg satt meg ned og skrevet en liste over ufoer, og ønskede strikkeprosjekter fremover. Både til meg, barn og barnebarn. Og det er jammen godt det er høst og tid for innekos, for jeg har altså 17 prosjekter på gang. Jaja, èn ting av gangen. Eller vent litt... Det er jo det jeg er så dårlig på.... Derfor alle ufoene...

Men vil du være med, så heng på. Innlegg om de ferdige prosjektene kommer underveis.

Har du ufoer, og vet du i tilfelle hvor mange du har?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oftere oppdateringer. På snapchat heter jeg Bompimin.

#strikking #håndarbeid #gds #diy #hobby #glede #livet 

Velkommen til verden.


I dag er det èn uke siden vårt syvende vidunder kom til verden
 Her ligger hun i en vugge som tippoldefaren hennes lå i når han ble født. Og det er veldig riktig at hun skal være i denne, for dette er altså ei bittelita odelsjente.


Pga sykdom kunne jeg ikke hilse på henne før hun var 5 dager, og da fikk jeg også ta disse bildene. Hun er så lubben og god, men så bitteliten.


Så liten er hun at TT ikke hadde lyst til å holde henne


Jeg er takknemlig over at alt gikk så bra som det gjorde. Allerede samme kveld som jeg tok gravidbildene av Malin, ble hun lagt inn på sykehuset, og to dager etterpå kom frøkna. På keiserlig vis. Det visste vi om, for det var planlagt, men egentlig ikke før i går. Men livet ville noe annet. Og her er Eva Amanda. Oppkalt etter oldemoren sin på farssiden. 


Jeg gleder meg til å bli kjent med babyen. Det er noe godt over at livet går på rundgang. Vi blir eldre og nye generasjoner kommer til. Her inne på bloggen er det sjelden at barnebarna er synlig. Rett og slett fordi de ikke kan bestemme selv om de vil være her eller ikke. Disse bildene er her med tillatelse fra mammaen. Og har du lyst til å lese mer om Malin og hennes familie kan du gjøre det HER  

Dere som har fulgt meg en stund vet jo hvor mye strikkepinnene har gått, og hvor mye jeg har strikket til dette nurket. Og selvfølgelig blir det mange flere strikkede plagg på henne i årene som kommer. Men nå er jeg i gang med å strikke masse til fetteren hennes som kommer helt i starten på desember, og 3 måneder etter det kommer det jammen meg enda en fetter, så familien vår vokser kraftig for tiden

 Mona

Følg meg gjerne for flere oppdateringer på Facebook og Instagram. På snapchat heter jeg Bompimin.

Se de nydelige gravidbildene jeg tok i dag!


Her kommer det masse bilder av Malin. Vi tok disse i dag, og jeg er så rørt over hva vi fikk til
 Om to uker er hun firebarnsmamma, og hvem skulle tro det når man ser denne flotte dama? Jada, jeg er inhabil, men disse bildene er jeg utrolig stolt av 


 


 


 


 


 


Kjenner dere igjen kofta? Kanskje det var en grunn til at den ble liggende uferdig i to år, for dere er vel enig med meg i at den endte opp hos helt rett person?

Nå skal jeg bruke de neste 3 ukene på å finne ut av hvordan vi skal ha gjøre fotograferingen av den lille

Hva synes du om bildene? Jeg er en veldig amatørfotograf, så det er sikkert masse feil i de, men allikevel er jeg stolt som fy!! Om du vil se flere bilder, så gå inn på Malinshjerte og se der.

 Mona 

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oftere oppdateringer. På snapchat heter jeg Bompimin. 

På besøk hos en stolt hane...

Endelig så ble det en dag full av hvile og koselig samvær med datteren min Vi gikk til butikken i dag som er 4,5 km unna. Sånn i utgangspunktet så hadde vi tenkt å kjøre, men etter at jeg hadde spolet bilen langt ned i gjørma, og TT med svigersønn var flere mil unna, ja så fant vi ut at apostelenes hester var like greit Og for datterens del så tror jeg det ligger et ønske om at fødselen setter i gang når hun er aktiv... 


Pga dårlig vær, måtte vi utsette fotograferingen av den gravide til i morgen. (nesten litt skummelt når det bare er et par uker igjen). Så da tok jeg meg en tur i hønsegården med fotoapparatet. Nå for tiden er jo støyen fra hønene og den gravide temmelig likt. Hun er virkelig lei nå, og det skjønner jeg siden hun fortsatt lider av svangerskapskvalme, og ellers er stor og det er vanskelig å bøye seg osv..


Hønene oppholdt seg for det meste inne i dag de også pga det dårlige været. Det regnet kraftig hele ettermiddagen. Men når maten ble servert føyk de ut uten å merke regnet.


Husker du den lille søte dunete gule kyllingen fra sist? Nå er han snart helt dekket av fjær. De har flyttet fra badet, og ut i hønsehuset, under en varmelampe, og koser seg sammen med alle de andre hønene....


....og denne prektige hanen som holder leven stadig vekk. Han er liksom sjefen over alle sjefer han. Rank og fin strutter han rundt og holder orden på hønseflokken.


Dette ble fangsten av egg det siste døgnet. De selger egg og det er veldig populært både blant familie, venner og i nabolaget. Vi har også masse egg i kjøleskapet, men jeg må innrømme at jeg er verdens største pingle og er skikkelig nervøs for at det skal dukke opp en antydning til kylling i et egg. Jeg mener, man kan jo aldri vite siden de ikke blir gjennomlyst. Selv om fornuften min ber meg ti stille og spise, for eggene blir jo plukket inn hver dag, og lagt rett i kjøleskapet, Altså har de ingen mulighet til å utvikle seg.. Uansett så hjelper ikke den fornuften noen ting, for jeg blir uvel bare jeg skriver om det. Tøff sa du??


Jeg slutter ikke å undre meg over disse store kaninene som bor i hønsegården sammen med hønene. På bena har jeg TT sine glogs, som er i str 44. Se hvor små de er i forhold til kaninene. Og tenk at de kaninene er veldig unge enda. Hjølpes for en størrelse det kommer til bli på dem.

Nå trommer regnet på taket av campingvognen, og jeg skal trekke under dyna. Det er veldig søvndyssende med regnet. Og jeg er trøtt etter dagens opplevelser, selv om vi har hvilt masse. Jeg har forøvrig lagt opp og startet på enda et nytt strikketøy. Så det hjalp ikke særlig å gjøre ferdig den kofta for å få unna ufoene. Jeg har også funnet et fantastisk garn. Men det forteller jeg om i et annet innlegg.

Nå ønsker jeg dere en god natt, og håper dere har hatt en god dag også

 Mona

Følg meg gjerne på facebook og instagram for oftere oppdateringer. På snapchat heter jeg Bompimin.

For tredje helg på rad...

.....er vi tilbake på småbruket i Odalen. Denne helgen blir en mye roligere helg her for min del. Barnebarna er hos pappaen sin, og gravida blir nå fort sliten, så vi skal mest kose oss og slappe av. Det er en etterlengtet frihelg for min del, da jeg har jobbet mye denne uken. Det er en fantastisk følelse å kjenne at kroppen henger med. Jeg er arbeidsliten, men det er det. Ikke uvanlig sliten og utmattet som tidligere


Vi kom til et småbruk hvor det brant stearinlys i mange lamper og krukker. Det har vært en sorgens dag her i dag. Bonden jeg snakket om når vi var her sist (TT og svigersønnen hjalp han å ta opp poteter, da han var så syk at han ikke orket selv), gikk bort for en uke siden, og ble gravlagt i dag. Egentlig skulle TT og svigersønnen vår fortsette med potetopptak i morgen, men det er utsatt nå. 


Imidlertid har disse to gamlingene fått et nytt vinterhjem, sammen med hønene (i hver sin ende av stallen), og taket må gjøres ferdig. Barna har fått dukkestue, og der må også taket gjøres ferdig, så de har nok å henge fingrene i, selv om det ikke er potetopptaking. Malin og jeg skal prøve oss på en liten amatørfotografering av henne. Siden hun er rett før fødsel kan det bli fine minner. Sistemann er det jo også, så da legger vi litt ekstra i det. Det blir spennende å se hva vi får til. 

Nå er det natta på meg. Jeg skal sove lenge og nyte morgenen. Det er kjempefint å jobbe, men jammen er det kanskje enda litt finere å ha frihelg.

Har du noen spennende planer for helgen?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oftere oppdateringer. På snapchat heter jeg Bompimin.

 

På tide å gjøre noe nytt.


På min vei til bedre helse og bedre form, så har jeg nå kommet til det punktet hvor jeg ikke kommer utenom styrketrening. Dette punktet har jeg kommet til av flere grunner.. En tøff belastningsskade under venstre fot gjør det umulig å gå tur i skog og mark som jeg pleier. Det er snart 2 mnd siden siste ordentlige tur, og for å si det pent, det merkes på formen... Jeg går 7-10 000 skritt i løpet av en arbeidsdag, så det er ikke lett å bli kvitt skaden.

En annen ting er at jeg om få dager blir 51 år. Og i denne alderen er det mer viktig enn noensinne å opprettholde muskelmassen så godt man kan. Jo eldre man blir jo viktigere er det. I tillegg så har jeg lyst til å gjøre noe annet. Og i samtale med andre mennesker som trener styrke 2-4 ganger i uken, så har jeg jo sett hvor mye fint det gjør for kroppen.


Så i går dro jeg innom Fresh fitness på Jessheim. Der fikk jeg snakket litt med en som jobber som personlig trener. Og jeg kjente at dette fikk jeg enda mer lyst til etter å ha snakket med han. Så om et par uker skal jeg ha en time med han hvor vi kartlegger mine behov ordentlig. Det jeg allerede vet er at jeg har en kropp som responderer godt på styrketrening, og jeg får resultater forholdsvis fort. Det jeg også vet, er at jeg må gjøre dette til en rutine rett etter jobb ett par dager i uken. Hvis jeg drar hjem fra jobb og tror at jeg kommer til å dra ut igjen senere, så tar jeg kraftig feil. Men 3 ganger i uken slutter jeg 15 eller 16, så det skal være fullt mulig å få til dette. Og han sa at det å trene styrke 2 ganger i uken er en helt perfekt start.

Grunnen til at jeg starter nå på høsten er rett og slett at jeg vil være godt inne i dette når "alle andre" starter i januar. Jeg har også foreslått for TT at han blir med på dette. Han trenger jo dette like mye som meg. Vi er jo like gamle. Men mest av alt har jeg foreslått det fordi jeg ønsker at vi skal gjøre noe sammen på den lille tiden vi faktisk har sammen. Vi jobber jo så ofte mot hverandre.

Det blir mer virkelig når jeg skriver om dette her. Og det blir litt mer forpliktende også. Jeg vil virkelig dette altså, men kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg sklir raskt ut. Jeg har veldig lett for å finne unnskyldninger, og det blir jo vanskeligere når jeg skriver om det her...

Nå venter jobben min på Dressmann. 10-17 i dag. Jeg ønsker deg en fin dag, uansett hva du skal gjøre

Trener du?

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for flere oppdateringer. På snapchat heter jeg Bompimin.

 

Nancykofte med eget fargevalg.

Ikke vet jeg hvorfor jeg valgte disse fargene til en Nancykofte. Det virket nok fristende der og da. For jeg angret fort på valget. Jeg syntes den ble for søt. Men siden jeg elsker å strikke mønster, så ble koften strikket ferdig i løpet av en uke. Og så ble den liggende umontert i 2 år!


Siden jeg nå for tiden har tvunget frem det meste av vilje til å gjøre ferdig ufoene mine, så måtte jeg gjøre ferdig denne også da


Nå er jeg glad for at jeg gjorde det, for koften ble jo veldig fin den! Den er strikket i merionoull fra Sandnes, og jeg synes ikke det finnes bedre garn å ha inntil kroppen.


Jeg klarer fint å bruke jakken rett på kroppen. Uten at det klør i det hele tatt

Jeg er veldig glad for at jeg valgte å gjøre den ferdig. For det første så gir det ingen god følelse å ha uferdige ting liggende, og for det andre så ble den jo veldig fin til slutt. Den ble litt liten til meg, så det er datteren min som viser den frem her. Men om en liten stund passer den meg også. Og siden jeg aldri lærer så har jeg allerede lagt opp og kommet i gang med en ny en. Også med eget fargevalg, dog en størrelse større

Nancykoften er jo veldig populær i strikkeverden. Den har hengt med lenge nå, så jeg blir nok veldig glad i denne også, som jeg er i en annen kofte jeg har strikket. Har du strikket Nancykofte? 

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oftere oppdateringer der. På snapchat heter jeg Bompimin.

Mitt valg!

Først må jeg takke for overveldende positiv respons på mitt forrige innlegg. Dere er så herlige lesere altså 

Dette innlegget blir på en måte en fortsettelse av forrige innlegg. For om jeg fikk positiv respons på innlegget, så er jeg noen ganger forundret over responsen på valget mitt av jobb i Forever. Det er faktisk noen som ikke synes det er en jobb! Vel, jeg tjener penger på det jeg gjør, så hva er det da, om det ikke er en jobb? Hvor mye penger jeg tjener hver mnd er helt opp til meg selv. Legger jeg mye tid i det, så tjener jeg mye. Legger jeg lite jobb i det, ja, så tjener jeg lite penger. 


Jobben passer meg perfekt! Jeg kan sitte når jeg jobber (herlig for den vonde foten min). Jeg kan jobbe når det passer meg (ofte når TT er på jobb) og jeg kan jobbe uansett hvor jeg er (tilogmed på camping). Det nest beste av alt er alle de herlige kollegene som gir meg masse inspirasjon og motivasjon. Det aller beste er produktene. Kremene er så herlige, aloe vera gel -som er drikke- har gjort at huden min endelig gror, og shakemixen er en utrolig god måtidserstatter hver dag. Jeg tar masse vitaminer og mineraler hver dag, og er nå kommet så langt at jeg ikke er sliten lenger. Og en annen ting: Mens mange rundt meg går rundt med sår hals og hoster og harker med et snev av feber, så merker jeg ikke noen ting jeg

Jeg er overbevist om at jeg nå tar de riktige valgene for min egen helse, egen jobbhverdag og en ekstra pott på sparekontoen. Det første målet jeg satte meg, og som jeg fortsatt jobber mot, er nemlig asfalt til hele gårdsplassen vår. En bekjent lo av meg når jeg fortalte om målet, og jeg tenkte at bare le du, jeg VET at jeg klarer det! Og finnes det noe bedre enn å betale for noe man har jobbet for? Jeg kjenner at trassen stiger når jeg får sånne tilbakemeldinger, og gleder meg til å komme i mål med hodet høyt hevet

Men til de hverdagslige utgiftene er det Dressmann som gjelder, så nå er det over og ut her inne, og jobb der som kaller. Jeg ønsker deg en flott tirsdag 

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oftere oppdateriner. På snapchat heter jeg Bompimin.

I stadig endring.

Jeg er en av de som stadig er i tenkeboksen for et eller annet. En av de som lar den ene negative bemerkningen gå langt inn i sjela, og ikke en gang de 10 neste positive bemerkningene kan veie opp for det Jeg er høysensitiv og i tillegg et løvetannbarn, noe som har påvirket hele livet mitt (selvfølgelig). Og noe som gjør at jeg i lange perioder faller ut. Ut av det sosiale, ut av venneforhold osv... Når jeg snakker om det sosiale, så mener jeg det som skjer i levende livet, ikke på SoMe. 


De 3 siste årene, siden jeg møtte TT har jeg dreiet innover i mitt eget liv. Det har vært en lang og hard prosess, som jeg begynte på 19 mnd før jeg møtte han. Med han ved min side, så har jeg klart mer og mer å lytte til min indre stemme, og følge den. Han lærte fort symptomene på når jeg var/er plaget av alle inntrykk, og er nede. Det er egentlig ikke vanskelig å oppfatte i det hele tatt, for jeg blir plaget med veldig dårlig hukommelse, og jeg fullfører ikke setninger, fordi ordene blir borte. De jeg snakker med fullfører for meg. Heldigvis er de jeg bor sammen med flinke, og lar meg lete etter ordene til jeg finner dem. Det handler rett og slett om at jeg trenger den mestringsfølelsen. I de periodene sover jeg mye, og strikkingen blir min redning. Det å sitte rolig å bare la hendene virke i noen dager, får meg opp igjen. Uansett, så er det viktig at jeg får frem at jeg er blitt vant til å leve med dette, og jeg takler det helt fint Sånn er mitt liv- du har helt sikkert dine utfordringer i ditt liv


Naturen er min terapeut. Her får jeg overskudd, energi og masse ideer. For til tross for høysensivitet, så vil jeg fortsatt lære masse, utvikle meg og leve livet. Men på min måte, på mine premisser. Og det er stort sett sammen med familie. Foruten mine 5 barn, 3 svigerbarn og snart 9 barnebarn, for ikke å glemme mannen min, så har jeg to-tre venninner. Og i det daglige er dette mer enn nok for meg. Samtidig så er jeg i ferd med å bli kjent med et par fantastiske kvinner som jeg håper på et dypt og godt vennskap med fremover


For meg er en endring positivt. Jeg mener at så lenge jeg er i endring, så utvikler jeg meg. Jeg tror på at om man utvikler og endrer seg så lever man livet. Gjennom å lære nye ting, lære av feil man gjør (hele tidenså tar jeg et steg videre. Noen ganger er det en bratt læringskurve, andre ganger kunne jeg, med fordel, pushet meg selv litt ut av komfortsonen for å komme meg et steg videre. Men jeg er en av de som synes komfortsonen er et deilig sted å være. Det finnes ikke et snev av en adrenalinjunkie i meg nei


Det var ønsket om å trampe skikkelig ut av komfortsonen som fikk meg til å starte som IFBO hos Forever Living. En jobb som ikke føles som en jobb i det hele tatt, siden den er en del av livsstilen min, med gode kolleger og herlig upliner. Kroppen min har det bedre enn noensinne fordi jeg bruker mange av produktene. Jeg jobber i mitt tempo, og vil nå målet mitt på sikt 

I dag har jeg ryddet på bloggen. Rett og slett fordi jeg ikke lenger kan stå inne for enkelte ting jeg har skrevet. Sånn er det sikkert for flere som har blogget i mange år. Jeg har fjernet noen kategorier også, og håper det blir litt enklere for dere å finne frem her inne.

Jeg er som jeg alltid har vært, full av drømmer og mål. Noen vil jeg nå, og noen vil jeg skrinlegge. Noe kommer på bloggen, og noe ikke. 

Nå er det natta på meg. Jeg ønsker deg en fredfull søvn og en fin tirsdag

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram. Der oppdaterer jeg litt oftere. På snapchat heter jeg Bompimin, og jeg synes det er om du vil legge meg til.

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017
Mona

Mona

51, Ullensaker

Må man være gammel fordi man er i 50-årene? Kone, mamma og mormor med strikkedilla. Er aktiv i hverdagen med turer i skog og mark, og har det siste året jobbet med endring av livsstil. IFBO hos Forever Living, fordi jeg digger produktene. Jeg har ofte nye drømmer og mål, hvor ikke alt blir gjennomført... Elsker livet mitt, og deler noen øyeblikk her på bloggen. For kontakt: Fruemmel@gmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits