Kontroll og "premie".

Hver tredje mnd er det diabeteskontroll hos fastlegen. Nå er det 6 mnd siden jeg fikk diagnosen, og det har skjedd ufattelig mye på den korte tiden.... Det aller beste er selvfølgelig at jeg ikke er så sliten lenger. Heller tvert i mot, energien blir bedre dag for dag, og nå når varmen og lyset kommer tilbake, så kjennes det ikke ut som om det finnes en begrensning i kroppen min på energifronten


I går startet jeg dagen med kontroll. Og det er det beste jeg har vært med på lenge For det første så utbrøt legen min at her hadde det skjedd ting, når han så meg, og han refererte til at kroppen min er blitt mindre!! Jada, jeg vet at han er lege, men han er også mann, og de er vel som oftest ikke superflinke til å se at noen har gått ned i vekt? Og det ble bare bedre og bedre! Langtidblodsukkeret mitt er lavt, og stabilt. Og blodtrykket har nå blitt som som en ungdom!! Tenk å gå fra 190/120, til i går hvor det var 119/82, med en hvilepuls på 67. Dette er virkelig helt fantastisk Jeg er friskere enn jeg har vært på veldig mange år.


Jeg har fortsatt dette med vekten min hengende over meg, men det føles ikke som tvang. Det er mer sånn at nå må jeg bare fortsette sånn jeg har begynt. Jeg kan ennå ikke gå ut av rutinene mine når det gjelder kosthold og trening. Og det er jo akkurat det diabetes dreier seg om. Rutiner. Når det er sagt så finnes diabetes i like mange utgaver, som det finnes personer som har det. Og det er ingen tvil om at jeg for tiden har en lett utgave, selv om det er diabetes1. Men, overvekt er noe man enkelt måler ved en blodprøve (selvfølgelig ser man det med det blotte øyet og en vekt også). Blodprøven viser hvor mye fett man har rundt magen. Triglyserid. Dette bør ikke overskride 1,7 mmol. Jeg har nå 4,66 mmol. Dvs at selv om jeg har gått ned 9 kg, så lider jeg fortsatt av sykelig fedme... Og dermed har høyt kolesterol.Som igjen kan føre til hjerte/kar sykdommer. Så jeg må jobbe uavbrutt videre. Det gode er at nå føles det ikke som en jobb. Jeg trives sånn jeg lever livet mitt nå. Og heldige meg er jo gift med en mann som er med på trening og kosthold


Solen skinte, og jeg skulle ha senvakt på jobb, så jeg premierte meg selv med en herlig gåtur i solen. Baken er fortsatt litt medtatt etter søndagens sykkeltur, så sykkelen må vente noen dager til Det er virkelig en gave, å kunne gå i skogen, og lytte til fuglene som synger så glad nå når varmen har kommet. Suset fra grantrærne gir en ro i sjelen som er helt magisk



Nå kaller jobben min noen timer. Lag deg en god dag

 

 Mona


#kronisksykdom #diabetes #helse #livsstil 

I love smoothie!

Jeg synes det har vært vanskelig å finne ut av kostholdet etter at jeg fikk diabetes. Men det hjalp godt at TT og jeg i februar deltok på ett todagers diabetskurs på Ahus. Der lært vi mye. Bl a at karbohydrater er min venn, om det er de riktige karbene selvfølgelig.

Jeg er avhengig av å spise regelmessig. Og for meg så betyr det at jeg skal ha ett mellommåltid kl 16. Hvis jeg er på jobb, spiser jeg 20 nøtter (usaltede cashewnøtter, hasselnøtter eller mandler) og en frukt. Hvis jeg er hjemme derimot, da er det smoothie som gjelder. Og herremin jeg er hektet!!


Jeg moser en 1/2 banan i blender, blander inn 1,5 dl lettmelk (min daglige dose melk) og til slutt heller jeg oppi ca 150 gram frosne bær. Jeg lar blenderen jobbe godt og lenge, så det blir nesten som en sorbèt i konsistens. og jeg nyyyter den friske smaken det blir. Det blir en passe porsjon som da holder sulten unna frem til jeg spiser middag i 18-19 tiden. 


Det morsomme er at nå er TT og Junior også blitt veldig glad i dette. Tidligere brukte TT iskrem i stedet for banan, men nå får det holde til helger eller andre feiringer, for det blir jo en milkshake, og i hverdagen er jo ikke det noe man trenger. Ikke blir det så dyrt heller synes jeg. På rema1000 kan man få kjøpt frosne bær til 12,- kr for 400 gram. Det holder til ca 3 porsjoner. 

Dette er blitt en hit hos barnebarna også

Har du tips til en god smoothie?

 Mona

Han sa ja!!

Jada, TT leste innlegget mitt, og skrev i kommentarfeltet at han er med

Så da var det bare å velte seg ut av sengen (etter altfor mange vafler på vaffeldagen i går), litt tidligere enn vanlig, fordi jeg ikke tenkte over at klokken stilte seg selv i natt. I går gikk jeg gjennom treningstøyet mitt, så jeg hadde en sykkelshort og en foret tights. Det fungerte helt fint å ta den korte buksen under den lange. På med hjelm og solbriller, og komme seg ut på sykkeltur.


Sporty vøttø


Som dere ser, så har jeg litt å tære på. Jeg velger å ha med dette bildet i ett håp om at denne baken er en god del mindre når sommeren er over. Den er blitt litt mindre etter vinterens gåturer, så det er jo bare å fortsette den gode jobben. Apropos bak. Vi syklet helt til jobben min, som er 11 km unna, og det gikk overraskende bra. Selvfølgelig er jeg øm, men absolutt ikke helt ødelagt. Og det er jeg utrolig glad for. Det er lettere å motivere seg til neste tur da, selv om jeg fikk fryktelig negative tanker når vi startet på sykkelturen. Jeg fikk nemlig kjempemye melkesyre i lårene. Det var nesten umulig å få bena til å virke en liten stund, men heldigvis gikk det over raskt


Superstolt over å komme frem til målet. Dette ble testturen til jobb. For å se om jeg faktisk orket, og finne ut hvor lang tid jeg trenger. Og stolt som en hane kan jeg fortelle at jeg tilsammen syklet 23 km i dag, på vår aller første tur, og jeg har hatt go`følelse resten av dagen



 

Dette ble starten på vår aktive sommer! Jeg tenker med gru tilbake til sommeren i fjor. Den ene sykkelturen jeg var med på var ett mareritt fra start til slutt. Jeg var helt utslitt og kjempeirritert, og i tillegg masse negative tanker om at livet var over. Jeg syklet ikke igjen. Senere kom jo forklaringen - diabetes - og i år er alt totalt annerledes. Og det er ikke mange dagene før jeg skal sykle igjen. Og nå som TT har sagt ja til utfordringen min, så har jeg jo mange, og lange sykkelturer og se frem til. Men først så må det være noen kortere, sånn at formen kan bygge seg opp.

Resten av dagen har det vært kos i solen, og bare avslappning, før en ny uke starter. Diabeteskontroll allerede kl 09 i morgen tidlig.

Hvordan har søndagen din vært?

 Mona


#livsstil #livsstilsendring #nedivekt #helse #sykling #aktivitet 


 

Jeg har utfordret mannen min!

Først må jeg bare si tusen takk for alle positive reaksjoner jeg fikk i går på at jeg vil blogge igjen. Dere er en så herlig gjeng med trofaste leser. Og det gleder meg veldig

Siden vi etterhvert har blitt mye mer aktive enn tidligere, så har jeg nå utfordret mannen min Dvs, det er faktisk over en mnd siden jeg gjorde det, og han har ikke svart meg helt tydelig på om han tar den. ( så nå må du faktisk kommentere under her TT


Jeg er blitt veldig flink til å gå turer. Jeg går nå mellom 20 og 30 km i uken, noe som har gitt ett stort positivt utslag på blodsukkeret mitt. En annen ting er jo overskuddet, det gode humøret og energien jeg får av all trimmen. Og jeg har økt farten fra 3,5 til oppunder 6 km i timen, siden nyttår. Så nå går det unna. Denne uken kjente jeg faktisk ett innslag av løpelyst!!


Imidlertid så er dette absolutt ikke favorittaktiviteten til TT. Det hender han er med meg, og hvis jeg spør direkte, så sier han aldri nei... Derimot synes han det er stor stas å sykle. Så i litt overmot, så utfordret jeg han. Jeg annonserte med brask og bram om at hvis han blir med meg på 10 toppturer, så skal jeg være med han på 10 langturer på sykkel... Han var rask til å spørre om hvor mange km jeg mener en langtur på sykkel er... Og fordi jeg noen ganger snakker før hjernen rekke å henge med, og i pur glede over at han iallefall var på gli, så svarte jeg overmodig at det var jo miiiinst 40 km. Hæææ!!! Hvordan i alle dager kan jeg si noe sånt, når jeg hadde èn eneste sykkeltur i fjor sommer. 13 km, ferdig, parkert sykkel...


(vi er veldig klar over at vi skal bruke hjelmer)

Men aldri i væla om jeg skal gå tilbake på dette. Jeg skal gjennomføre om jeg så blir hudløs på baken... Godt polstret med sykkelbukse, kjærringsete og ekstra gelèpute skal denne fruen gjennomføre sykkelturene sammen med sin kjære ektemann. I hvilket tempo sies det ingenting om


(bildene er fra den ene sykkelturen jeg hadde i fjor. TT hadde mange, og lange)

I dag er været supert til en første sykkeltur, han gjorde klar syklene i går, så da blir det en bitteliten tur i dag. Det er faktisk viktig å starte veldig forsiktig så man ikke blir helt ødelagt. 

Hva tror du? Tar han utfordringen min?

 Mona

Sirkushesten -det er meg!

For ca 3 mnd siden la jeg bloggingen min på hyllen, for godt... Jeg var dritt lei, følte meg presset til å lage innlegg (presset av meg selv altså). I det hele tatt så gav ikke bloggingen meg noen ting noe mer. Og i tillegg skjedde det mye i livet mitt. Jeg sa meg rett og slett ferdig med blogging. Jeg tjente jo ingen penger på bloggen, så jeg følte ikke jeg skyldte noen noe, bortsett fra min egen samvittighet. Så skrev jeg på Facebook at det var nok.


Dagene har gått, jeg har fått hodet over vannet igjen, rutinene rundt jobb, diabetes og familielivet er på plass, og det meste i livet smiler til meg. Pga endringer i jobbvakter, så vil det bli mer alenetid på meg når jeg er hjemme, og med det har bloggelysten sneket seg på igjen


Veien skal bli til mens jeg går. Livsstil (diabetes), håndarbeid, fotturer og litt annet vil fortsette å prege bloggen. Jeg elsker å skrive, og det håper jeg vil føles på bloggen min

Jeg håper noen av dere som var så trofaste finner inn hit igjen, og jeg ønsker alle nye lesere velkommen, med åpne armer

 Mona

En vandrende michelinkvinne!

Det er liten tvil om at jeg ser frem til frihelg! Det ble en utfordrende uke, fysisk sett, og det til tross for at jeg for første gang siden jeg fikk barn, har sovet 8 timer eller mer, 6 av 7 netter den siste uken. Allikevel føler jeg meg som en vridd skurefille... Skikkelig sliten. Men sånn er det nok for mange etter en uke på jobb

Det var helt overveldende hvordan tilbakemeldingene ble på mitt forrige innlegg. Overgangsalderen opptar mange, og det er ikke det minste rart. For noen er utrolig hardt plaget, mens for andre er det en særdeles myk overgang. Og jeg? Jeg aner jo ikke hvordan dette blir enda. Jeg har faktisk en god del positive tanker rundt dette også, men i disse dager så er det vann som opptar meg!! For det første er jeg fryktelig tørst, og det er kanskje ikke så rart, for jeg er jammen ganske så varm til tider også. Heldigvis har jeg ikke hetetokter, men hvis jeg gjør noe, så blir jeg utrolig varm! I går gjorde jeg om litt i butikken. Flyttet på en del ting osv... Og da måtte jeg kaste blazeren, og jobbe i t-skjorten. Og det samme skjedde når jeg gikk tur. Jeg ble mye varmere enn jeg pleier.


(bildet er lånt av michelin)

Kroppen er så full av vann, så fy! Det er nesten sånn at jeg funderer på om vannet trekker inn gjennom skoene og opp i bena når jeg er ute å går.... Fingrene er som tømmerstokker. Nå har jeg aldri hatt lange og slanke fingre, men nå er de skikkelig lite tynne Så i dag blir det jobb uten ring på fingeren. Første gang siden vi forlovet oss for 2 år siden, men det får gå. Gift er jeg uansett! 

En annen ting er at det er iallfall ikke smart å gå på vekten når dette står på som verst. Det å samle så mye vann gjør jo at det går iallfall ikke nedover. Og det til tross for riktig mat, og masse mosjon. Det gjelder å holde ut, til stormen har lagt seg, for denne gang. For at dette vil gå i bølgedaler er jeg helt sikker på  Så får jeg heller gå rundt som en vandrende michelindame, med bølger rundt magen og stramme bukser. Egentlig er det rart at det ikke skvulper når jeg går....

Nå dra jeg på jobb, og gjennomfører de siste timene, før det endelig er HELG

Det skal mosjoneres, nyte familietid og det skal strikkes

Har du planer for helgen?

 Mona

 

Endring....

Sent innlegg i dag, og jeg blogger også fra tlf. Jeg henger etter med å svare dere på kommentarene deres også, så i morgen er det bare å ta seg i nakken, og komme seg ajour!

I dag tidlig måtte jeg nemlig sove, i stedet for å blogge. Både TT og jeg hadde en natt med urolige ben, og i tillegg var mine føtter vonde! Etter nesten 17 000 skritt i går var det ikke overraskende. Det er lenge siden jeg har fått til det. Så det var på tide.

Apropos på tide.... De siste dagene har jeg hatt litt svettetokter, og i går kveld var jeg skikkelig sulten. Og til tross for høyt matinntak slet jeg med lavt blodsukker. Jeg var rett og slett plaget av pms. Bortsett fra at det ikke er tiden. Trodde jeg... For i dag, kun 2,5 uke siden sist fikk jeg blødning. Så jepp, nå er det en endring på gang. Så får jeg bare håpe overgangen er snill med meg (og dermed mot mannen også).

Jeg har googlet litt, men det skal jeg prøve å la være, for jeg synes det er mye fokus på negative og plagsomme ting. Nå er jo jeg i starten, så jeg vet selvfølgelig ikke hvordan dette blir. Men jeg skal iallfall gjøre ett hederlig forsøk på å ta dagene og alle endringene som de kommer. Lyset i tunnelen er jo at på ett tidspunkt er jeg jo ferdig, og ett lettere liv er på plass. For etter 5 barn, og mens i 40 år, så gir jeg blaffen i hele livmoren, for å si det sånn.

Her er vi i går kveld i sno og vind. Aktive er vi ;) Én ting jeg nemlig fikk ut av googlingen min er at fysisk aktivitet hjelper mot en del plager, og da er det jo godt at jeg liker å bevege meg da ;)

Jeg blir sikkert ei trollkjerring innimellom, men det har jeg vel vært en dag eller to før også.... Og ellers håper jeg på at hverdagen fortsetter som den har vært de siste ukene.

Gode, positive, råd, mottas med stor takk!

Ha en strålende vinterdag :)

Gjenbruk.

Når juletreet ble kastet ut, så hadde jeg ikke så lyst til å pakke vekk juletreteppet! Tross alt hadde jeg brukt masse tid og energi før jul på å hekle disse mattene. Så da bestemte jeg meg fort for å bruke det i gangen. Men ombestemte meg ganske raskt. For ett så lyst teppe i gangen betydde masse vasking, og at teppet sjeldent ville ligge på plass.


Men man er jo løsningsorientert, så jeg la det på baderomsgulvet i stedet, og det ble kjempefint!


Badene våre er fortsatt spartansk innredet. Jeg aner ikke hvordan det ender opp til slutt. Det får tiden vise. Men uansett ble jeg fornøyd med dette teppet


Tror jammen jeg skal hekle ett mørkere til gangen jeg

Har du teppe/matte på baderomsgulvet?

  Mona

Midjemålet krymper!

Jeg vet at man skal være forsiktig med å fokusere på kropp. Men med ujevne mellomrom må jeg oppdatere litt, enten det går den ene eller andre veien. Og dere som leser bloggen min regelmessig vet jo hva jeg kjemper med.  Nå for tiden er jeg veldig fornøyd med kroppen min. Den fungerer utrolig godt, og tar meg dit jeg vil. Jeg sover godt, og alt er på skinner. Jeg har nok av klær som passer også. Men uansett så er det ikke til å stikke under en stol at jeg lider av fedme. Når jeg startet livsstilsendringen hadde jeg en bmi på 38. Aaalt for mye i forhold til det som er anbefalt.(ca 25 er ideelt). Det er altså ikke snakk om at jeg skal ned i vekt av kosmetiske grunner, men av sterke fysiske grunner, og sykdom.


Det var klart helt fra starten av at jeg ville ikke slanke meg. Gå på kurs, eller følge en eller annen diett. Jeg fixer det bare ikke, så jeg måtte gjør en endring i livet mitt. Før det ble fastslått at jeg har diabetes1, så var det diabetes2, og den kommer av ett alt for stillesittende liv, og feil/dårlig kosthold. Så det var bare å brette opp ermene, og komme i gang med å leve livet annerledes...


Og nå skjer det noe! Positivt altså.... Det har tatt tid, for jeg har prøvet og feilet. Det første jeg gjorde var å spise for lite, og trimme for mye (i forhold til det jeg spiste). Så dabbet jeg av på trimmen osv... Helt til jeg innså at å spise 4 ganger om dagen, og trimme 3-4 ganger i uken, det er helt supert, for meg. For deg kan det være noe annet som fungerer...


Det som er vanskeligst nå for tiden, er når jeg sier nei til venner og familie når de spør om jeg vil delta på noe, eller møtes til lunsj osv. Det kan jeg ikke, for jeg må prioritere trim og kropp. Sånn er det akkurat nå, og jeg vet ikke hvor lenge det vil være sånn heller. Det er for tidlig, og jeg kan fort vende tilbake til gamle vaner. Så for at jeg skal bli friskest mulig, og få en frisk bmi, så er det meg selv som gjelder. Det finnes kanskje bedre måter å måle på, men jeg går for bmi.


Og nå begynner resultatene virkelig å komme! Som jeg skrev i ett annet innlegg, så gikk jeg ned 7,5 kg i 2016, og når jeg i dag tidlig målte midjemålet, så er det 7 cm mindre. Gjett om denne damen er fornøyd da??

Så jeg fortsetter med mine rutiner, mine måltider, min mat og min trening så lenge det fungerer så bra, og så må jeg evaluere på nytt, når det stopper opp.

Bildene på dette innlegget er fra min trimtur i går ettermiddag. Det var magiske farger og herlig luft. Om jeg hadde vært sur og lei før jeg gikk ut, så hadde ikke det vært mulig å fortsette med i dette spektaktulære naturbildet!

Nå blir det en kort gåtur, før jobb noen timer. Og i dag tror jeg jammen jeg skal ta meg en tur innom garnbutikken for litt inspirasjon, før jeg drar hjem fra senteret.

 Mona

Islender - forsinket julegave...

Endelig fikk jeg gjort ferdig islenderen min nest eldste datter skulle fått i julegave. Jeg hadde kjøpt for lite garn, og når jeg skulle kjøpe mer, var det selvfølgelig tomt. Men nå er den altså ferdig, og jeg ble kjempefornøyd!


Jeg fant mønsteret på Drops`s sider, men det er noen år siden, så jeg vet ikke om den finnes der lenger. 


Mønsteret var veldig enkelt å følge. Men selv valgte jeg å felle av til ermer i stedet for å klippe opp når bolen er ferdig. Jeg er ganske så skeptisk til både symaskin og klipping, så hvis jeg finner en annen lølsning er jeg godt fornøyd med det


Det er lillebror som viser hvordan genseren ser ut på, og jeg blir stadig overrasket over at han gjør det, siden sånne 16-17 åringer ofte synes det er ukult å være på mammas blogg


Tusen takk for at du ville vise genseren Philip Alexander


Nå holder jeg på å strikke en bitteliten trøye, men etter det har jeg ingen ting på planen, og jeg tar gjerne i mot forslag til hva jeg kan strikke. Jeg er lei de mest tradisjonelle mønstrene, men eller mottar jeg inspirasjon med stor takk

 Mona
 

Den fordømte komfortsonen.

I går kveld hadde jeg en samtale med TT som varte max 3 min, men han var så spot on, at jeg nesten krympet meg. At ett annet menneske kan kjenne meg bedre på enkelte områder enn jeg gjør selv, er jo litt merkelig da...

Jeg går nemlig rundt med en "sannhet" om at jeg er for "gammel" til alt mulig. Jeg kunne gitt hundre eksempler, men lar det være, da svaret til TT på denne uttalelse min var at han trodde jeg ikke følte meg for gammel til noen ting, men at jeg er livredd for å feile, og ikke klare det jeg har lyst til, så derfor henger jeg det på knaggen om å være for gammel, for da behøver jeg jo ikke å følge en eneste drøm, eller ett eneste mål. Jeg kan bare være her jeg er, i komfortsonen min.... Jeg stopper rett før siste hinder!!

Derfor er det godt at det ikke er lenger enn 6 dager ut i året, og jeg fint kan sette meg ett mål, og det er at jeg skal strekke meg lenger! Dette gjelder både på privaten og på jobb. Litt lenger, for å nå ett mål. Og jeg skal jobbe med følelsene mine, sånn at jeg vil være glad for å ha prøvd, i stedet for å ha gitt meg.. 


Ett typisk eksempel er at jeg hver eneste mnd i hele 2016 (bortsett fra April) var med i en utfordring på Endomondo om å gå 10 mil i mnd. Jeg var neeeesten hver eneste mnd, men la ikke inn det siste giret for å fullføre. Denne uken ble det klart at jeg ble nr 2 i 2016, som årets selger i min region. Av ca 140 selgere. Dette er jeg selvfølgelig utrolig fornøyd med, men jeg vet også, at etter en sykmelding 40 uker ut i året, så gav jeg litt opp etter 3 ukers sykmelding, når vinneren tok meg igjen... Og sånn er det med vekten min, når det virkelig går rette veien, ja, så stopper det opp akkurat der jeg er... Og unnskyldningen hoper seg opp i hodet mitt for å kunne gi opp

Og som TT sa, dette gjør jo at sannheten blir at jeg ikke klarer noe. Jeg får akkurat det jeg "ber" om. Og det er så demotiverende at nå skal jeg bruke tiden fremover til å endre dette mønsteret, og heie ærlig og oppriktig på meg selv 

Målet for januar blir dermed (nok en gang) å klare de 10 milene.  Jeg har igjen 91 km... Jeg SKAL klare de, om så bare kjenne på følelsen av å ha gjennomført noe

Vil du heie på meg?

 Mona

 

Fridag!

Etter å ha jobbet i 2 dager, har jeg fridag. Har alltid fri på onsdag når jeg skal jobbe lørdag. Jeg hadde ett par ting på agendaen i dag, men etter å ha våknet med tidenes hodepine, så skrinla jeg de gjøremålene. Jeg kan forresten skylde meg selv for hodepinen, fordi vi ikke tumlet oss i seng før 0230. Jeg takler dårlig forskyvning av leggetid. Men hadde en fantastisk dag i går, hvor kroppen virkelig spilte på lag, og ville bare nyte så lenge som mulig. Etter den søte kløe, kommer den sure svie, så dette får jeg tåle. Og heller ha en rolig fridag.

Snøen blåser fra alle kanter, så hva er vel bedre enn fyr i ovnen, og ett nytt lite strikketøy? Her har jeg begynt på en snoningstrøye. Jeg har lenge hatt lyst til å strikke en, og nå fikk jeg endelig tid.

Målet er at den skal se sånn ut!

Så nå sender jeg mannen på kveldsvakt, kryper ned i sofaen med Pepsi max og film, og bare nyyyyter.

Hvordan er din dag i dag?

-Mona

Nytt år, og nye muligheter?

Først må jeg bare si at jeg setter stor pis på dere leserne mine Jeg har mistet mange lesere de siste mnd, og det er ikke rart siden jeg har prestert en elendig blogging. Derfor var det utrolig hyggelig at noen av dere som leser kom bort til TT og meg når vi var på julegaveshopping, og fortalte at dere savnet blogginnleggene mine

Bloggen ble rett og slett prioritert bort, fordi jeg måtte finne ut av hvordan jeg vil leve livet mitt. 2016 ble året med store endringer i livet mitt. Vi hadde vårt første hele år i ekteskapet vårt, vi hadde begge vårt første hele år i nye jobber, vi flyttet inn i vårt nybygde lille hus, og til slutt diagnosen som gjorde at jeg forsto den dårlige formen min. Diabetes.

Nå er alt på plass, og 2017 skal jeg bruke på meg selv og kroppen min. Og bloggen skal være med på reisen. Dette blir en prioritert reise, hvor jeg med god rettledning fra lege og sykehus, må gjøre jobben selv. Medisinene gjør at jeg føler meg så utrolig mye bedre, men den fysiske formen må jobbes med. Hardt. 


Jeg startet jo en livsstilsendring for nøyaktig ett år siden, og jeg lærte mye, som jeg tar med meg videre. Og det jeg lærte var ikke bare positivt. Jeg sitter blant annet bom fast i mine egne mønster, og for å si det sånn, de mønstrene er ikke bare positive... Og så elsker jeg å være i min egen komfortsone. Jo mindre jeg må gå ut av den, jo bedre har jeg det... Uansett så endte det første året med minus 7,5 kg, og det er jeg jo veldig fornøyd med. Og det vil si at jeg har nokså nøyaktig 30 kg til, som må vekk. Av helsemessige årsaker. Jeg bærer rundt på masse fett som er farlig for både kropp og sjel. Forskjellen i år fra i fjor er at nå VET jeg jo hva som feiler meg. I fjor trodde jeg selv at jeg var en sytete middelaldrende kvinne som bare var lat... Ikke visste jeg hvor sliten og dårlig man kan bli av ubehandlet diabetes... 


Så nå vurderer jeg sterkt å starte på trento, Eidsvoll. Jeg må innrømme at jeg begynner å bli litt lei av å gå turer i skogen rundt huset der jeg bor. Misforstå meg rett. Jeg trenger skogsturene mine. Frisk luft i stille omgivelser er magisk for sjelen min, og gåturer er utrolig mye bedre enn ingenting. Men fysisk sett så må det sterkere krutt til. Når muskler skal bygges, og kroppen strammes opp, så må det tøff trening til. Når det er sagt, så er det også timer med yoga og pilates der også, og det skal jeg delta på, for å lære mer om riktig pust osv... Så det blir ikke bånn gass på hver eneste treningstime, og i starten blir det kun 1-2 t i uken. Av erfaring så vet jeg at om jeg starter hardere så er jeg ferdig etter 2-3 mnd. Treningen skal jeg gjøre for å få mer overskudd, energi og for å bli sterkere i kroppen. Vekten må reduseres gjennom ett helt nytt kosthold (i forhold til diabetes)

I fjor sommer var TT og jeg på en del toppturer, og det ønsker vi å gjøre også i år. TT syklet en god del, og ønsker å fortsette med det i år også, så kanskje jeg blir med på noen turer der også. Poenget mitt er at jeg må avansere fra kun gåturer til litt mer utfordrende for kroppen. Uansett så kommer jeg ikke til å binde meg på trento for ett helt år. Der har man nemlig muligheten til å være medlem uten binding, dog med litt ekstra bet pr mnd... 

Så nå er det bare å la 2017 komme, brette opp ermene, og kjøre på

 Mona

Årets første tur.

Oppe i all sykdommen i julen, så fikk TT og jeg til de gode samtalene Og det gjorde vi også når vi endelig kom oss ut i skogen på tur. I går. På første dag i det nye året, fikk TT og jeg altså til vår første skogstur på lenge. Planen min var jo å gå mange turer i julen. Men den gang ei...


Frisk luft er magisk når man har vært syk! Jeg ble skjelven og hostet mye etter turen, men kroppen hadde det allikevel sååå mye bedre. Det var rett og slett herlig å bevege kroppen, selv i sakte tempo!

Vi skravlet om personlige drømmer og mål. Jeg er helt klar på -ovenfor hele familien- at 2017 er mitt år, når det gjelder kroppen. Nå er det rett og slett min tur. Barna er voksne og klarer seg selv. Og jeg som jobber 75% kan bruke mer tid på meg selv. Det er vel det som heter å nyte sitt otium? Jeg har vært mamma i 30 år, uten hverken vilje eller mulighet til å ha masse tid til meg selv. Men NÅ er det nye tider


Trening og kosthold blir min prioritet i året som kommer. Og selvfølgelig masse kos med familien. Vi har noen store selskaper i vente, og nå vil ikke jeg være den som vil først hjem lenger. Trening og riktig mat skal gi meg overskuddet jeg har savnet, og utholdenheten til å gjennomføre de gode tingene

Nå er det pangstart på året med mitt første legebesøk tidlig på morran. Diabeteskontroll står på agendaen

Gjør du noe kun for deg selv i hverdagen?

Mona

Ikke en sånn jul jeg ønsket meg!

Det er jammen godt jeg hadde julestemning i god tid før jul! At jeg fikk nyte alle de gode følelsene, uten stress og jag som jeg har vært i hvert eneste år tidligere. Denne julen var alt så harmonisk og magisk Helt til julaften...

Riktignok hadde jeg hatt leddsmerter og andre smerter i kroppen uken før julaften, men jeg la skylden på pms... Men når jeg våknet på julaften skjønte jeg hva det var. Influensa. Det er mye god hjelp i paracet, så jeg kom meg på jobb og jobbet de 3 timene vi hadde åpent, og så rett hjem på sofaen. Eldste sønnen tok heldigvis ansvar for å dekke bordet, og det ble sååå vakkert


Svigerforeldrene mine kom til middagen, og svigermor oppsummerte kvelden så fint når hun takket oss: Nydelig mat, masse gaver, mye latter og glede, alt var perfekt! Allikevel var det fineste av alt når jeg endelig kunne krype under dyna. Fy så dårlig jeg følte meg. Heldigvis har vi ikke hatt så mange avtaler denne julen, fordi TT har jobbet, så jeg slapp iallefall å avlyse noe. Når tredje juledag kom hadde jeg ingen sjanse til å jobbe, og med tungt hjerte og ett tonn dårlig samvittighet måtte jeg sykmelde meg. Og det var kanskje ikke så rart at jeg følte meg dårlig for med en crp på 270 og en lungebetennelse, så er man ikke så høy i hatten... Ergo så ble det ingen jobbing i romjulen, og heller ikke noe annet. Jeg har ligget enten i sengen eller på sofaen. Guttene mine har vært utrolig snille og gode med meg. Junior dro til pappaen sin tredje juledag men TT og min eldste sønn har vært hjemme, og spesielt sønnen har vært veldig omsorgsfull


Julen ble altså ikke det jeg hadde sett for meg. Men allikevel føler jeg at den har vært magisk. Jeg har følt omsorg og kjærlighet i bøtter og spann. Når jeg har orket har jeg spist god mat, og masse godteri. Det har vært mange fine julefilmer på tv. Og utsikten fra sofaen har jo vært fint i det julepyntede huset vårt. Og når medisinene begynte å virke, så var jo livet ganske alright.


Nå lukker jeg julen 2016 inn i minneboken, og ser fremoverJeg har som alltid nye mål og drømmer

Hvordan var din jul?

 Mona

 

De små tingene.

For første gang siden Junior kom til verden for snart 17 år siden, skal vi ha helt ekte juletre. Nå er han snart en voksen mann som tåler det meste, så derfor ble det kunstige juletreet kassert i høst når vi flyttet. Uansett, så måtte vi ha kjøpt ett nytt kunstig tre, om vi skulle ha fortsatt med det. For det var rimelig slitt og skjevt.


For ett par dager siden dro TT og jeg avgårde for å kjøpe ett helt ekte grantre, og makan, så koselig det var! Det luktet skog over hele plassen, og det var litt magisk stemning, med kaffe som ble kokt over bålpannen.


Gammelt trebord, snø og klementiner. Om jeg ikke allerede hadde julestemning, ville det ha vært vanskelig å ikke få det på denne plassen...


Rimfrost og kornband! Milde himmel for en herlig stund!

Treet var så lite og søtt, og helt perfekt der det sto sammen med mange andre, og jeg kjente gleden boble når vi tok det med hjem. Men jeg fikk latteranfall når jeg kom hjem fra jobb dagen etter, og TT hadde satt det opp i stuen. Er det èn ting jeg må få inn i hodet raskt, så er det at nå bor vi i ett mye mindre hus! Treet går nemlig helt i taket, og jeg følte at stuen var helt overfylt når kvistene hadde falt ned der de skulle være. 

Junior og jeg pyntet treet i går kveld, og når vi hadde tatt på den pynten vi har, ja så er det faktisk plass til masse mer, men vakkert ble det. Samtidig som vi pyntet treet, stekte vi ribben som vi skal ha på julaften, og jeg som har hatt julestemning siden starten av november, ble både rørt og glad over alt det gode jeg har i livet mitt. 

Om jeg kunne ønske meg bare èn ting denne julen, så er det at ALLE kunne oppleve varme og kjærlighet i disse dagene

I dag starter julen skikkelig. Lille julaften betyr familie og kos for vår del. Langt over 20 stk møtes til julegrøt hos min eldste datter. Mine, dine og våre barn, ekser og nye ektefeller i en skjønn forening. Koselig at alle klarer å la fortid ligge og kose seg i nåtiden

Har du noen tradisjoner på lille julaften?

 Mona


#jul #familie #feiring #høytid

Utradisjonell.

De siste ukene har jeg heklet juletrematter som bare det. Jeg fikk bestilling på 5 stk, i tillegg til at jeg skal ha 2 selv. Heldigvis er det på tykk pinne, så det går relativt fort, men det går med veldig mye garn!


Èn av bestillingene er i denne fargen. Cerise. Og det er denne jeg synes det har vært mest morsomt å lage. Den er jo helt utenom de tradisjonelle julefargene. Og jeg synes det er helt topp at noen er seg selv 100% og følger hjertet sitt uansett hva "alle andre har".


Jeg var så ivrig etter å ta bilde, at jeg ikke strøk teppet først, men flott er det uansett


Jeg er 100% sikker på at mottakeren blir strålende fornøyd med dette teppet, og det ville ikke forundre meg om hun kommer til å bruke det etter jul også. Selv går jeg for en roligere offwhite utgave, og så skal jeg hekle ett grått teppe som skal brukes året rundt, i gangen


Mønsteret fant jeg på tusenideer.no Det er veldig enkelt å tilpasse det til den størrelsen du har behov for.


I dag blir jeg ferdig med enda ett, og det er det siste av bestillingene, og godt er det for nå er jeg litt lei disse teppene

Har du en favorittfarge i julen? Ville du ha valgt en så utradisjonell farge?

Mona
 


#jul #håndarbeid #interiør #hekling
 

God morgen!

God morgen ja

Bare kort innom bloggen for å ønske dere alle en super dag, og for å skryte bittelitt av meg selv.... Om det ikke har vært fullmåne i natt, så har det iallefall ikke vært veldig langt unna, og her i heimen betyr det urolig søvn. Både på mannen og meg...


Til tross for at jeg kom meg altfor sent i seng i går kveld, stilte jeg kl på 0615. Og jaggu kom jeg meg ut av sengen. Med 5,5 t søvn. Jeg angret umiddelbart, men fikk da tredd på meg godt med tøy, og kom meg ut i kulden. Minus 8 gjør iallefall at man våkner i det man er på utsiden av døra. Og det tok ikke mange skrittene før jeg var utrolig glad for at jeg presset meg selv til dette, for det var helt magisk ute! Disse mobilbildene gir ikke særlig godt inntrykk av hvordan det var, men med litt fantasi så er jeg helt sikker på at dere ser det for dere


3,5 km senere, og jeg har fått på meg sminke og klær, klar for en førjulsdag på jobben. Og overskuddet er helt på topp!


Jeg er helt forelsket i min nye genser, (sorry, for disse dårlige tlfbildene) og føler meg helt super, så hei hvor det går

 

Har du planer for dagen? Uansett ønsker jeg deg en super onsdag

Mona

På riktig vei! #40på60

De siste ukene har jeg brukt til å bli kjent med meg selv på nytt. Dette overskuddet og lysten til å både bevege seg og å gjøre noe, er helt nytt for meg. Jeg er rett og slett ikke redd lenger for å bruke energien min. Tidligere dreide så altfor mye seg om å hvile. 

Nå har jeg fått inn en ny treningsrutine. Riktignok ikke noe hardt treningsregime enda, men jeg er ute hver eneste dag nå. Jeg går fortere og fortere, og jeg går kortere turer enn jeg gikk i sommer. Da gikk jeg lange turer 2-3 ganger i uken. Og vet du hva? Nå som jeg går kortere hver dag, så går jeg lengre sammenlagt på èn uke. Så summen er altså mer trening enn tidligere


På søndag var jeg så heldig å få gå mens det snødde. Det er så herlig når snøen laver ned. Luften blir så ren og god. Og med en temperatur på litt under null så kunne det ikke vært bedre.


Jeg er faktisk en smule stolt av meg selv, som brekker meg ut av en varm favn hver morgen, kryper ut av senga, og snubler meg ut på tur lenge før det er lyst. Ikke bare er den friske luften god for sjelen. Kroppen har det mye bedre på jobb i timene etterpå også. For er det noe jeg har innsett, så er det at jeg må trene på morningen, hvis ikke blir det ikke trening....


Jeg har brukt skogen vår til og fra i de 10 årene jeg har bodd her i Greina, men ennå finner jeg nye stier som kan benyttes. Og jeg blir mer og mer glad i gåturene mine. Det er virkelig en god rekreasjon for meg. Hvis jeg er sliten, tung i hodet eller har dårlige tanker når jeg går ut, så er alt så mye bedre når jeg kommer hjem igjen. På morningen er jeg trøtt og lemster i kroppen, men etter turen er alt på plass. Og det er det selv om jeg bare har gått kanskje så kort som 2,5 km

Og vekten, ja den rusler fortsatt nedover En oppdatering på det kommer 1. januar. Uansett, så ser det nå ut som om jeg skal klare å fullføre den utfordringen jeg tok 24 oktober. Nemlig å trene 40 ganger i løpet av de neste 60 dagene. Utfordringen avsluttes lille julaften. Og da SKAL jeg har fullført

Tok du utfordringen? Og hvor langt har du i tilfelle kommet?

Mona


#liveterbestute #utinaturen #utfordring #40på60 #fitnessnora

 

 

Kvalitetstid.

Jeg kan ikke få sagt nok hvor viktig jeg kjenner at det er med tid til familie I mine barns barndom hadde jeg ikke noe annet valg enn å jobbe full tid. Stort sett var jeg alene med dem, og måtte på egenhånd sørge for alt de trengte. Dermed falt så veldig mye tid til kos bort i hverdagens stress. Heldigvis er livet mitt helt motsatt nå, og jeg bruker mer tid på de viktige tingene. Tid sammen

Denne uken sendte jeg sms til Junior når han var på skolen, og spurt om vi skulle bake sammen på kvelden. Og stor var gleden min da 16 åringen svarte at det ville han. Dette var den eneste frikvelden han hadde. I tillegg til skole, jobber han, så dette var ingen selvfølge at vi fikk til.


Her i heimen er det ikke mange av de tradisjonelle julekakene som blir spist, men risboller må vi ha. 


Vi koste oss veldig når vi gjorde dette, og har bestemt oss for at vi må lage flere. Denne gangen lagde vi med lys sjokolade, så neste runde blir med mørk.


Jeg følte meg nesten litt overflødig, for han var så flink, og ville gjøre det meste.


Dette ble halvparten av det vi lagde. Vi måtte jo prøvesmake, og når TT kom hjem fra jobb, så forsvant det jo noen


Vi fulgte oppskriften som står bak på risposen. Lett som en plett. Fint at det er enkelt hvis man skal lage de sammen med barna

Nå er julestemningen min helt på topp. Jeg har jo hatt den en mnd allerede. Men i dag slår den alle rekorder. I skrivende stund surrer Polarexpressen på tv, og det snør ute. Sånne magiske snøfjoner, så nå skal jeg komme meg en rask tur ut i skogen. Selv om det er søndag, så skal jeg jobbe. Søndagsåpne butikker i desember er jo blitt helt vanlig!

Har du noen planer for denne tredje søndagen i advent?

Mona
 


#jul #baking #barn #tradisjon

 

 

Den koselige mnd!

Endelig er Desember her

Denne mnd skal nytes til det fulle! Kroppen er på en fantastisk opptur om dagen. Selv om jeg merker blodsukkersvingningene, så føler jeg meg fantastisk bra nå. Har ikke følt meg så bra på flere tiår Vi koser oss i det nye huset vårt, og i år skal jeg heller ikke jobbe noe særlig ekstra. Med andre ord så ligger det til rette for en magisk mnd.

Vi tjuvstartet bittelitt på kosen ved å ta med oss 5 av 6 barnebarn på kino. Den yngste frøkna på snart 2 år, må vente 2 år til, før hun får være med. Men resten av gjengen som er fra 4 til 9 år var med. Og som vi koste oss! De er en herlig gjeng


En forventingsfull gjeng, som er klar for kino med Momme og Bestefar. Vi måtte selvfølgelig se Snekker Andersen og Julenissen. 


Dette var første gang vi fikk til dette, men jeg håper at vi skal klare å gjøre det til en tradisjon i årene fremover.


Momme og eldste Gromming er så klar for litt julekos


Og julekos ble det! Om du mangler litt julestemning, så er det bare å gå på kino og se denne filmen. Latter og litt tårer om hverandre. En helt nydelig film, som helt klart skal kjøpes på DVD når den kommer ut. 

Etter filmen tok vi med gjengen på Mc Donalds, og der fikk de utfolde seg som barn skal i lekeavdelingen etter å ha sittet stille som mus på kinoen. 

Har du sett denne filmen? Eller kanskje du har filmer som du bare MÅ se før jul hvert år?

Mona


#jul #film #barnebarn

 

Diagnose er no' dritt!

Etter lange timer på sykehuset på fredag, er jeg diagnostisert, og har nå dessverre en kronisk sykdom resten av mitt liv. Diabetes1.

Jeg håpet og håpet at det skulle være diabetes2, som man med iherdig innsats kan bli kvitt. Men dessverre er jeg ikke så heldig. Jeg gikk langt ned i kjelleren, og gråt mye. Jeg sørget rett og slett over tapet av en frisk kropp.

Jeg vet jo at man fint kan leve med diabetes. Jeg vet at livet blir bra, men før det blir bra, så må jeg endre mye. Og lære ufattelig mye. Og det skal jeg. Men jeg må faktisk starte med blanke ark, og ta alt derfra. Jeg fikk svært god informasjon på sykehuset, og så skal både TT og jeg på et todagers kurs i februar. Jeg er utrolig glad for at han også får være med på kurs, for dette vil jo endre litt for hele familien.

Heldige meg har en fin familie som støtter meg godt, så fremover i livet blir det helt greit.

En annen ting oppe i alt sammen er at jeg har en sjelden form for diabetes1. Den er nemlig splittet med diabetes2, så nå tidlig i fasen, så holder det med den medisinen jeg allerede er blitt litt vant til. Jeg må bare følge veldig godt med på blodsukkeret, og da kan jeg vente litt med å starte med insulin. Men igjen, dette skal jeg lære masse om!

Nå skal jeg jobbe litt, før jeg skal kose meg med familien min i kveld.

Ha en fin lørdagskveld alle sammen.

-Mona

Èn uke, og jeg føler meg slank!!

Nå er det èn uke siden jeg tok skikkelig tak igjen, og jeg har vært utrolig flink, uten at det føles som om jeg har vært det. For denne uken har jeg ikke JOBBET for endringen. Det har heller vært litt sånn at jeg har blitt venn med den...

Fredag for en uke siden var jeg på ett mørkt sted. Noe sikkert de fleste i en livsstilsendring er godt kjent med. Jeg var driiiit lei av å tenke så mye på alt mulig, og enda mer lei den konstante dårlige samvittigheten for alt jeg ikke gjorde, som jeg synes jeg burde gjøre. Du vet, trene, trene og atter trene, og spise alt riktig og iallefall ikke unne meg noe godt hvis det ikke var lørdag kveld...Ååhh den forbaskede onde sirkelen altså.


Bildene er fra min gåtur i går morges. Hvor det var helt magisk ute

Men så skrev jeg altså DETTE innlegget. Og her fikk jeg mange fine og varme tilbakemeldinger fra dere kjære leserne mine, og plutselig ble alt litt lettere igjen. Så har jeg endret på mosjonsvanene mine. I stedet for å gå avsted i hurtig tempo i halvannen time to-tre ganger i uken, har jeg denne uken gått ca 30 min, morgen og kveld. Hundene jubler, og jeg fikk raskt ett etterlengetet overskudd. De 30 min på morgenen sitter sånn deilig i kroppen langt utover dagen.


Og siden jeg er litt merkelig skrudd sammen, så kom jo kostholdet på plass igjen også, når jeg gjør det ene, så er det enklere å gjøre det andre også. Trimmer jeg, så spiser jeg sunnere. Helt merkelig, men jeg vet jo at jeg ikke akkurat er alene om å gjøre dette heller

Og med regelmessige gåturer og matvaner, så slipper jo kroppen alt av vann og annen søppel, så magen er blitt mye flatere. Jeg ser meg selv i speilet, og ser at magen er blitt mye mindre, og jeg føler meg sterkere. Det er rett og slett et jubelbrus uten like i kroppen min, så nå går jeg på uke nr 2. Det er jo så lett å like følelsen av å være slank Jo nærmere jul jeg klarer å holde dette, jo gladere blir kroppen min gjennom julen.


Og i dag er dagen for mitt aller første sykehusbesøk på Endokrinologisk avd. Der skal jeg få hjelp, og mer utredning på diabetesen, og best av alt, fedmeproblematikken min. Jeg er spent nå, og derfor er jeg glad for at jeg snart drar avgårde

Ha en nydelig fredag alle sammen!

Mona


#livsstilsendring #diabetes #kronisksykdom #nedivekt #vektreduksjon 

Julen sniker seg inn.

Det er helt merkelig, men nå har jeg hatt julestemning i snart èn mnd allerede... Jeg som alltid har syntes at julen er tung og strevsom, og alltid følt meg litt ensom, har det i år helt motsatt Når snøen regnet bort igjen var jeg bittelitt engstelig for at følelsen skulle bli borte, men heldigvis har jeg den fortsatt. Og enda mer ble det når det kom opp massevis av røde/julete plakater på jobben!


Stuen vår er nå ferdig møblert, men på langt nær ferdig. Det er sånn at vi må vokse litt inn i den, for å få opp det vi ønsker på veggene osv... Jeg funderer også på om vi klarer å få til en liten kontorplass under trappen. Men nå først har julen begynt å snike seg inn.. Det rosa (sommeren) er tatt vekk, og hvitt og grått har det blitt mer av. Jeg holder forøvrig på med å hekle en grå løper til bordet nå.


For 2 uker siden kom endelig asalean på plass i heimen. Foruten liljekonvall er dette den vakreste blomsten som finnes i mine øyne. Og så julete asaleanen er!! Jeg er stolt som bare rakker`n at den fortsatt lever, men må innrømme at den har hengt med hodet ett par ganger allerede... 


Etter å ha sett tinnsoldatene på Instagram var jeg helt forelsket! Jeg klarte ikke å glemme de, og var helt overlykkelig når jeg endelig kunne kjøpe dem. De er dyre, men jeg unner meg som regel en ny ting til jul hvert år, så i år ble det disse. 


Stramme og rette i ryggen står de der og venter på å feire jul

Julestemningen min har også gjort noe med meg på håndarbeidsfronten, og det kommer jeg selvfølgelig tilbake til etterhvert som ting blir ferdige.

I morgen tror jeg forresten at julestemningen når nye høyder. TT og jeg tar nemlig med oss våre 5 eldste barnebarn på kino for å se Snekker Andersen og julenissen, og så ut å spise etterpå. Åååhh som jeg gleder meg

Har du fått julefølelse enda?

Mona


#jul #julete #interiør #innredning

#40på60

For 4 uker siden tok jeg i overmot utfordringen fra fitnessnora om å trene 40 av de neste 60 dagene. Dette er for å holde fokus på trening, også i en travel førjulstid. Jeg skrev ett innlegg om utfordringen hennes HER , og så falt jeg ganske raskt av...


Meeeen, på det samme innlegget utfordret jeg mine lesere om å bli med meg, og noen hoppet på! Og jeg har jo fulgt med disse på Facebook og instagram. For å si det sånn, så har de dratt fra meg med brask og bram!!!


Det går jo ikke ann når det var jeg som utfordret de... Så nå har jeg tatt meg selv i nakken (litt lettere å ta seg selv i nakken når jeg fikk så utrolig mange fine tilbakemeldinger på innlegget mitt på lørdag, om hvor vanskelig jeg synes denne livsstilsendringen er). 4 dager på rad har jeg nå vært ute og gått i raskt tempo både morgen og kveld.

Jeg går så fort jeg kan i 30 min. Og det fungerer jo så mye bedre enn å ta meg helt ut på en 90 minutters tur, og resultatet blir at jeg blir i sofaen resten av dagen, om jeg ikke jobber. For nå er faktisk den fysiske formen min så dårlig. Men disse 30 minuttene funker helt supert! Jeg får energi av de, og føler meg så utrolig bra! På lørdag og søndag hadde jeg fri fra jobb, og var ute lenge før resten av huset våknet. Herlig start på dagen. Siden turene er såpass korte så regner jeg èn dag som èn trening. For jeg går de samme 30 minuttene igjen på ettermiddagen.


Utfordringen nå blir å få til 30 minutter før jobb, når jeg starter 10, men kom igjen a, noe må jeg jo faktisk jobbe litt for å klare. Det er jo ennå ingen som har fått resultater i en livsstilsendring gratis. En annen ting er at jeg har to stk lykkelige små hunder.

Men nå blir det en skikkelig utfordring å klare det! For i dag er det 33 dager igjen til jul, og jeg har igjen 28 ganger med trening...

Men den som gir seg er en dritt, så heia meg

Er du med? Hvor langt har du i såfall kommet?

Mona


#livsstil #40på60 #fitnessnora #utno #nedivekt #helse

1 år med den beste <3

Denne uken har min kjære og jeg vår første bryllupsdag. Etter å ha tenkt lenge over hvordan vi skulle feire bryllupsdagene våre, så kom jeg på en idè som ble veldig godt mottatt av TT Det å feire en bryllupsdag er jo opp til hvert enkelt par, også hvordan de feirer. Jeg kjente ingen lyst til å gå ut og spise osv.... Så etter å ha tenkt en god del foreslo jeg for TT at vi hvert eneste år skulle ta bilder hos en fotograf. Jeg søkte lenge på nettet, og fulgte godt med på Facebook, og vips, en dag var fotografen vår der. En av mine venner hadde trykket liker på ett bilde han hadde tatt, og når jeg trykket videre inn på sidene hans, så jeg at denne fotografen hadde det jeg ønsket meg


Jeg tok kontakt med han via Facebook, og han tente umiddelbart på ideen, og ba oss på ett møte sammen med han i studioet hans. Han holder til på Sørumsand, så vi hadde ett stykke å kjøre, men det var det vel verdt, for vi fikk en god kjemi allerede på møtet. Og jeg ble ikke så lite stolt da han sa at han skulle ønske dette hadde vært hans idè.


Tanken min er å ta bilder hvert eneste år, med ett tema. Temaet er det som har opptatt oss mye det året. Så i år var det helt naturlig at det måtte være friluft. Vi har jo vært veldig aktive i skog og mark i år. Aktive til oss å være altså


Vi møtte fotografen og assistenten hans på Trandum veldig tidlig en lørdag morgen. Og vi hadde det utrolig morsomt. TT blomstret virkelig opp underveis, og hadde det veldig morsomt. Jeg blomstret ikke fullt så mye for å si det sånn, men tødde da opp litt etterhvert. 


Fotografen heter CW Foto, og holder altså til på Sørumsand, og jeg anbefaler han på det sterkeste. En fantastisk flink mann med masse godt humør. Vi valgte det øverste bildet som skal opp på historieveggen vår. For dette blir jo vår historie. På den veggen kan vi se hvordan livet vårt har vært, og den fysiske forandringen vår fra år til år. 

Vi vet allerede hva temaet for neste års fotografering er, men det forteller vi jo ikke enda.

Er du gift, og i såfall, gjør dere noe spesiellt på bryllupsdagene?

 

Mona


#bryllup #bryllupsdag #foto #fotografering #livet #kjærligheten #kjærlighet #bryllupsdag

Motvilje mot å endre...

Jaja, så har jeg hatt en bloggpause igjen... Det er snarere blitt det som er det vanlige på denne bloggen, det at jeg IKKE blogger. Jeg sliter rett og slett med lysten til å blogge. Hvis jeg skal være helt ærlig, så sliter jeg med å ha lyst til det meste... Men julestemning har jeg! Og masse gode følelser inne i meg Men også noen veldige vonde følelser...

Bloggpausen tror jeg bare er en del av ett stort bilde i mitt liv akkurat nå. Jeg står nemlig på stedet hvil, og etter at vi flyttet inn i det nye huset, så har jeg ikke klart å sette noen nye mål å jobbe mot. Mens jeg på andre siden mener at man må vel ikke alltid jobbe mot noe? En kan vel bare stå på stedet hvil, og nyte det man har klart å oppnå? Men andre ord, så klarer jeg ikke helt å bli klok på meg selv....


Jeg føler motvilje mot å jobbe mer med livsstilendringen min. Og det til tross for at den i mitt tilfelle er ett spørsmål om liv og død. Rett og slett at hvis jeg ikke går ned i vekt, og fjerner fettet rundt magen min, så er jeg vidåpen for hjerteinfarkt. Ikke det at jeg ikke har prøvd dette året. Jeg har prøvd så jeg er helt utmattet av det Men jeg har feilet! Så kan du si at jeg ikke skal være så hard mot meg selv at jeg kan si at jeg har feilet. Men hvis jeg skal si det som det er, så er det akkurat det jeg har gjort. Jeg har gått på med godt mot, og klart meg i noen uker, før jeg har sklidd ut igjen med brask og bram. Og følelsen av nederlag sitter som en brennende klump i mage, hjerte og hode... Og det blir enda tyngre å gå på enda en gang. Og nå sitter jeg fast i hengemyra som jo tankene blir til slutt. Den hengemyra som sier at den livsstilsendringen kan du bare drite i, for du klarer det jo ikke allikevel. Her vet jeg at det er altfor mange som kjenner seg igjen dessverre.. 

I går hentet jeg ut 4 forskjellige medisiner på apoteket. 4 reseptbelagte medisiner som er nødvendig for meg hver eneste dag. Så nødvendige at jeg får dem på blå resept. Og alle de 4 medisinene er en direkte nødvendighet pga min overvekt. Og dårlige gener selvfølgelig.. Oftere og oftere den siste tiden har tankene rundt dette endret seg. For på ene siden er det jo trygt og enkelt å fortsette på medisinene resten av livet. Og fryktelig komfortabelt. Bare å ta piller, så er livet som det er hver dag. Men samtidig så kjenner jeg jo hver dag hvor tungt dette er for kroppen. Når jeg går opp trapper, når jeg pakker ut varer på jobben, når jeg må bøye meg, knytte skolissen osv... HVER DAG!! Og jeg ønsker jo ikke å fortsette og ta piller for å kunne fortsette å ha det så tungt i hverdagen. Altså fysisk tungt! For foruten dette, så har jeg det helt fantastisk, med alt, både mann og barn, jobb og hus er helt fantastisk, og jeg stortrives med alt, foruten denne forbaskede høye vekten, som tar vekk alt overskudd, og styrke jeg måtte ha

Så nok en gang så må jeg innrømme at noe må gjøres! Det spiller ingen rolle hvor mange ganger jeg har feilet de siste årene, jeg må se fremover, og jeg må finne det som fungerer for meg og kroppen min. Heldigvis har jeg en utrolig dyktig fastlege og god oppfølging fra sykehuset.

Så i dag, 5 uker igjen til julaften, så går jeg på igjen. Men denne gangen i ett mye roligere tempo. Èn dag av gangen, så kommer jeg jo i mål en gang i fremtiden. Jeg må bare gjøre det på en sånn måte at det føles som en glede og ikke som ett ork. Og tross alt så har jeg gått ned 6,1 kg i år. Det er faktisk en hel størrelse det

Jeg har allerede vært ute å gått i 30 min i dag, og i kveld blir det det samme igjen. Da føles det kanskje bedre å kose seg med popcornet i kveld også

Mona


#livsstil #helse #livsstilendring #kronisksykdom #diabetes #nedivekt #sunn

Egenprodusert igjen...

Gjennom hele sommeren så hadde jeg fokus på å strikke putetrekk, og hekle på pleddet. Med èn gang vi hadde kjøpt huset, så bestemte jeg meg for å vente med alt annet til vi hadde flyttet inn. Jeg må bo litt, før jeg vet eksakt hva jeg vil ha, og ikke en gang da, er jeg alltid sikker

Det eneste jeg var helt sikker på var at jeg skulle ha en liten arvet kommode i gangen. Denne kommoden er nok ikke så veldig gammel. 20 år kanskje. Jeg fikk den av min søster for mange år siden, og hun hadde igjen fått den av vår stemor, som døde for 2 år siden. I dag faktisk, er det 2 år siden pappaen min brått ble alene


Speilet over kommoden har jeg hatt i mange år, og var også bestemt på at det skulle henge over kommoden i gangen vår. Og i dag tidlig kom alt på plass. Kommoden har fått nye knotter, ellers er den preget av tidens tann. 


Grunnen til at alt kom på plass i dag tidlig, er fordi jeg fikk gjort ferdig duken. Jeg har heklet som en gal de siste dagene fordi jeg så for meg hvordan det skulle bli, og da ble jeg ivrig etter å se om det stemmer! Og det gjorde det


Det er mye grått i hjemmet vårt. Tilogmed dørene i huset er grå. Gulvfliser er grå. Så jeg må passe veldig på at det ikke blir for trist i interiøret. Men foreløpig trives jeg med det grå. Snart er det julefarger som kommer inn, sikkert med litt grått og sølv da også


Detaljer...

I dag er det treningsfri, så nå skal jeg en liten tur på butikken for å kjøpe garn til ett juleprosjekt

Jeg ønsker deg en super tirsdag!

Mona


#interiør #gang #hekling #håndarbeid #diy #gds

Jeg har tatt en utfordring!!

De siste dagene har formen steget for hver eneste dag! Resultatet er at smilet sitter løst, jeg føler kjærlighet for alt og alle, og jeg svever på en rosa sky, i takknemlighet over alt det gode som har kommet min vei de siste årene I november 2012 tok jeg kontakt med min mentor. Jeg var så langt nede som en person kan være. Rent bortsett fra økonomi og jobb (som jeg alltid har hatt kontroll på) så var jeg ett utrolig kaos hele meg. Fysisk sett har jeg aldri vært så dårlig, og det endte med å fjerne høyre bryst 2 mnd senere. Men på ett underlig vis, har det siden den dagen i 2012 gått oppover. Selvfølgelig har jeg møtt motstand, og det har selvfølgelig vært motgang, og mange ganger har jeg villet gi opp, men i starten var mentoren min der, og etter hvert har jeg vært der for meg selv i motbakkene Og i dag kom det siste på plass! Nemlig blodsukkeret mitt. Langtidsukkeret er til å leve med, og fremover er den kun å holde fokus på mosjon og kosthold, det å implementere det i hverdagen. Om èn uke skal jeg tilbake til jobb, så denne uken bruker jeg til å teste ut rutiner i forhold til vakter på jobb. Det tror jeg blir enkelt for jeg har jo prøvd ut en del ting siden jeg startet livstilsendringen min for snart ett år siden.


Jeg har nå lagt en plan for hvilken dager i uken jeg skal trene/mosjonere i forhold til jobb. Siden formen har vært nede så lenge, så er det helt greit å fortsette må gåingen, men at jeg skal gå bittelitt lenger for hver uke


Jeg er forøvrig utrolig fornøyd med jakken og buksen jeg fikk av TT til bursdagen min! Helt topp i all slags vær


Min kjære venninne Mokkis vil smile fra øre til øre når hun ser at mine nye turstøvler matcher jakka! Sånne ting er viktig av alle de uviktige tingene

Jeg følger noen få livstilsblogger. Der får jeg masse inspirasjon, og veldig mange gode oppskrifter på sunn og god mat. Disse damene er 20 år yngre enn meg, men de har en kunnskap de deler som jeg virkelig trenger. I tillegg er de fornuftige jenter hvor ikke alt dreier seg om å bli magrest mulig på kortest mulig tid. Èn av disse bloggene er Fitnessnora. For ikke lenge siden fikk hun sitt første barn, og nå er hun i gang med å kvitte seg med resten av svangerskapskiloene. Denne dama har drevet med fitness, jobber nå (er leder tror jeg) på ett treningssenter, og lever og ånder for god helse i en sunn kropp.

For ett par år siden hadde hun en utfordring på Instagram, med å gå 42 km i uken. Jeg var med, og det var inspirerende og kjempegøy. Jeg var stolt som fy, når jeg faktisk gjennomførte. Og nå er hun i gang med en ny utfordring. I dag er det 60 dager til lille julaften, og hun har utfordret til å trene minst 40 ganger på de 60 dagene. Og med trening mener hun der hvor man beveger seg, enten det er styrke, timer på treningssenter, gåing eller noe annet. Og jeg er med! Jeg MÅ jo trene, så hvorfor ikke gjøre noe gøy ut av det, konkurransemenneske som jeg er. Og den første måneden er det kanskje enkelt, men så starter jo julemåneden....

Så jeg har tatt DENNE utfordringen, og lurer på om det er noen av leserne mine, eller mine venner som leser bloggen min, som også henger seg på? Det er jo så gøy om vi er flere! Om du blir med, så foregår det altså på Instagram og du merker bildet ditt med #40på60

Legg gjerne igjen en kommentar her, eller på Fruemmel sin side på facebook om du blir med, så vet jeg hvem du er

Tar du utfordringen til Fitnessnora?

Mona


#utfordring #40på60 #fitnessnora #mosjon #trim #trening #livsstil #livstilsendring #livsstilsendring #diabetes #sunnogfrisk #helse

Jeg lot meg påvirke av reklamen...

Jeg anser meg selv som ganske sterk, når det gjelder reklame. Om jeg ikke trenger det som blir promotert gjennom vakre bilder, eller fengende tekst, ja, så kjøper jeg aldri produktet heller

Frem til jeg ble singel, og aleneforsørger for mine 5 barn i 2004, så leste jeg masse! Jeg slukte bøker, og ble ofte liggende altfor lenge utover natten og lese, fordi jeg ikke klarte å legge boken fra meg. Men når alenelivet startet mistet jeg muligheten til å lese. Og nå som vi er to igjen, så har leselysten ikke våknet igjen. Før nå.... 

Når eldste barnebarnet i sommer ønsket seg bøker til bursdagen sin, ble det ett impulsivt bokkjøp på meg, men jeg har ikke kommet i gang med å lese den enda. Gjennom sommeren har det vært umulig å unngå å lese reklamen og annonsene mange bloggere har hatt for bokserien som heter Calendargirl. Og jeg har syntes att den har vært fristende!


På fredag, i kassakøen på Kiwi, lyste bokserien mot meg. Jepp, rett før sjokoladen i en matbutikk var bøkene plassert, og selv om jeg vet at dette er reklamepsykologi (er det ett ord??) på høyt plan, så lot jeg meg friste. 

Selv om jeg ikke har rukket å lese så mange sider, så kjenner jeg allerede leselysten boble. Lettlest er den iallfall. Så kanskje det ikke er så dumt å la seg friste av reklame innimellom? Uansett, så skal jeg nyte søndagen i sofaen med denne

Har du latt deg friste av reklame? Har du lest denne serien, eller kanskje du har en anbefaling om en annen bok til meg?

Mona


#bok #bøker #fritid #bokorm #calendargirl #søndag

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Januar 2017 » Desember 2016
Mona

Mona

50, Ullensaker

Må man være gammel fordi man er i 50-årene? Nygift bestemor med strikkedilla, nytt lite hus og interiørinteresse. Stadig nye drømmer og mål, hvor ikke alt blir gjennomført... Elsker livet mitt, og deler noen øyeblikk her på bloggen. For kontakt: Fruemmel@gmail.com Følg meg gjerne på Facebook og Instagram. Jeg heter FruEmmel der også :D

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits