Ett elendig valg! Igjen...

Helt siden pappa døde 17 mai, har jeg levd i ett kaos. Ikke fordi han døde. Det var ventet, men selvfølgelig overraskende når det skjedde, men fordi det har skjedd andre vonde ting i familien. Det blir sagt at en ulykke kommer sjelden alene, og det har vi i disse 4 ukene merket godt. Urnen er nå klar til nedsettelse, og det skal vi gjøre fredag 23, sånn at graven hans er fin til bursdagen hans den 26. juni 


Det er når det butter i livet jeg kjenner hvor mye man må jobbe med en livsstilsendring. De gamle mønstrene popper frem, og unnskyldningene kommer på rekke og rad...Også denne gangen.. 


Ikke èn gang har jeg trent siden 1 juni. Kun gått 2 korte turer på 5 km tilsammen. Og når jeg ikke trener.... Ja da blir spisingen min feil også. Da spiser jeg plutselig mer mat enn jeg trenger, og feil mat, til feil tidspunkt. Blodsukkeret blir ustabilt, og psyken svakere og i ubalanse, og disse valgene tar jeg, til tross for at jeg vet hvor sterk og full av energi jeg er når jeg trener 4 ggr i uken, og spiser riktig mat 4 ggr om dagen... 


Resultatet er en kropp i ubalanse, smerter i ben og hofter. Og stiv ellers i kroppen.. Og på toppen, for kort og dårlig søvn. Hurra for dårlige valg  

I dag våknet jeg kl 0630. Jeg jobbet frem til 0130 i natt, så det ble kun 5 timers søvn. Det er minst 3 timer for lite. Jeg er uggen i hele kroppen. Men fikk nok av denne selvmedlidenhetspytten jeg har vært i den siste tiden. Eller selvmedlidenhet er det ikke, det er mer unnskyldningpølen. Den som sier at nå kan du bare droppe alt som heter sunne valg, for nå er det så mye for deg... Du kan ta igjen det senere når du har kommet deg opp igjen...

Hæ?? Opp igjen?? Hvordan skal jeg komme meg opp igjen når jeg hele tiden velger bort det som er bra for meg? Trøtt, småirritert og nokså uggen ellers, så gjorde jeg husarbeidet på morgenen mens det surret godt i hodet. Til slutt så bare fikk jeg nok av den pølen, fant frem båndet til overlykkelige hunder, fotoapparatet og joggebuksen, og dro til skogs.


Det gikk ikke fort. Heller veldig sakte. Og skogen krydde av glade barneskolebarn som hadde aktivitetsdag, og de ville gjerne hilse på hundene. Det var skrål, skrik og støy overalt, men det merkes jo ikke gjennom fotolinsen. Det er helt fantastisk i skogen nå. Så grønt og frodig, så det var en fryd og være der. For hver meter jeg gikk, så løsnet humøret og viljen til å fortsette på livsstilsendringen kom tilbake. Dette er jo meg! Det å trene i skogen, det å lytte til kroppen. Jeg bare droppet ut litt. Heldigvis har det ikke kommet på kg, men det har jo heller ikke blitt noen borte. Men greit nok, da går jeg videre og fremover nå. Midt i Juni, så er det fremdeles sommer i 3 mnd til, så jeg kan reke mye i skogen fremover....

Nå skal jeg jobbe noen timer, og det blir utfordrende, for jeg er trøtt og sliten, men hver dag kan ikke være en dans på roser heller

Jeg ønsker deg en fin torsdagskveld.

 Mona

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram for oppdateringer på livsstilsendringen min. På snapchat heter jeg Bompimin.

4 kommentarer

Hei!

Ja da har det skjedd litt hos deg................... kondolerer - med pappaen <3 Det er trist når de drar sin vei, selv om det er ventet. Det er i tiden senere at en merker tomrommet.

Du er jo fullstendig klar over HVA du gjør feil.............Og turen i dag er den nye starten på det du egentlig er fullt igang med. For du begynner IKKE på nytt. Du fortsetter der du har tatt et avbrekk. Du vet hva som må til - og dagens tur var godt å høre kom frem med ny giv :-)

STÅ PÅ MONA!!!

Vi gjør alle disse tingene du skriver om...... men forhåpentligvis kanskje sjeldnere og sjeldnere. Men det er SÅ MYE som spiller inn for at dagen skal som smooth. Og det er ikke alt vi takler like greit.

God klem

fruensvilje

15.06.2017 kl.15:44

Du er så bevist nå på helsen din att dette går bra selv om du dropper utt innimellom )) så stå på du,det går fremover )

frodith

15.06.2017 kl.20:29

Så bra du henter deg inn igjen, det er bare 14 dager gått, det er bare å fortsette :-) Fint du ser hva som skjer og tar grep :-) Flink <3

Monica

15.06.2017 kl.22:30

Like ærligheten din og ikkje minst stå på viljen din! ❤️

Du e dyktig som klarer å manne deg opp igjen og fortsetter etter ein LITEN nedtur! Du kommer nok til å møte fleire av dei på din vei, og eg e sikker på at du klarer deg gjennom alle ❤️

Skriv en ny kommentar

Mona

Mona

51, Ullensaker

Må man være gammel fordi man er i 50-årene? Kone, mamma og mormor med strikkedilla. Er aktiv i hverdagen med turer i skog og mark, og har det siste året jobbet med endring av livsstil. IFBO hos Forever Living, fordi jeg digger produktene. Jeg har ofte nye drømmer og mål, hvor ikke alt blir gjennomført... Elsker livet mitt, og deler noen øyeblikk her på bloggen. For kontakt: Fruemmel@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits